Fasaden på dette huset er en strålende nyhet for klimaentusiaster

Denne glassfasaden er ikke bare til pynt. Den er bokstavelig talt en strålende nyhet for elbileiere, miljøet og middagssultne beboere.

FREKK FASADE: Solcellepanelene på dette bygget i Bergen skal gi nok strøm til å drive heisanlegg og lade beboernes elbiler – og mye mer.  Foto: Paal Kvamme

bolig

De visste ikke at vi skulle bli den første private utbyggeren i Norge som gjør dette.

– Men det er veldig gøy, sier Marie Therese Heldal Haukeland.

Det ennå uferdige bygget som daglig leder i Heldal Eiendom står og kikker på, skulle egentlig bli et helt vanlig leilighetskompleks. I stedet har bygningen på Slettebakken i Bergen blitt rene høyteknologisenteret.

På fasade og tak er det totalt 328 kvadratmeter solcellepaneler, som gir nok til å drifte både fellesarealer og heisanlegg, og til å lade beboernes elbiler.

SER FREMOVER: – Man må tenke urbant og fremtidsrettet. Alt kan ikke måles i kroner og øre, sier Marie Therese Heldal Haukeland der hun lener seg oppetter en glassvegg full av solceller.  Foto: Paal Kvamme

Eget matkasserom

Overskytende strøm distribueres til beboerne, som kan få lavere strømregning. Med dagens hissige strømpriser kan det også være hyggelig at oppvarmingen er fjernvarme fra søppelforbrenningsanlegget i Rådalen.

Solcellene gir også strøm til et eget kjølerom, der ulike matkasse-leverandører kan sette fra seg neste ukes middager til beboere som ikke er hjemme.

– Vi har også lagt til rette for å installere batteripakker i fremtiden. Man skal jo tenke urbant og fremtidsrettet i denne bransjen, sier Haukeland.

Solceller

Solceller omdanner solens energi til elektrisk kraft. Dette er en miljøvennlig strømproduksjon, uten CO₂-utslipp ved normal drift.

Det tar ca. to år før solcellene har produsert like mye energi som det ble brukt under produksjonen.

Livssyklusen er ca. 30 år.

Strømmen kan brukes direkte eller lagres. Overskytende strøm kan sendes ut i strømnettet og gi inntekter.

Installering av solcellepanel på et vanlig hus koster gjerne mellom 40.000-130.000 kroner, alt etter type og størrelse.

MILJØVENNLIG: Eierne av disse 38 leilighetene på Slettebakken kan se frem til lave strømutgifter.  Foto: Paal Kvamme

Gode nyheter

Prosjektet var allerede godt i gang da Haukeland for et år siden så et innslag på nyhetene om en ny type solcellepaneler, produsert på miljøvennlig vis.

– Det er ikke kjekt å kjøpe solcellepaneler laget på skitten energi for at vi skal ha ren strøm i Norge, sier hun.

Da hun kontaktet energiselskapet BKK (Bergenshalvøens kommunale kraftselskap), kom ideen om å bruke solceller på fasaden også.

– Det jo enormt med sol på fasaden, både vinter og sommer, sier Haukeland.

Solenergianlegger er kommet på plass uten offentlig støtte. Prosjektleder i byggfirmaet,Tomas Plassen, medgir at løsningen er klart dyrere enn en pusset fasade.

– Men da vi bestemte oss, hadde vi allerede solgt 20 av 38 leiligheter. Da kunne vi ikke ta ekstra betalt for løsningen. Vi vil merke det på bunnlinjen. Men det er ikke bare oss her i verden. Det handler om å tenke utenfor boksen, tenke på miljøet. Alt kan ikke måles i kroner og øre, sier Haukeland.

KRAFT: – Her er det 210 solcellepaneler, som hver kan levere 300 watt i øyeblikket, sier Kjetil Strand Solheim, prosjektleder i kraftselskapet BKK.  Foto: Paal Kvamme

Solkongen

På toppen av bygget står en annen soltørst bergenser og beundrer utsikten: Rad på rad med solcellepaneler som bølger seg bortover det flate taket.

– Med full produksjon i én time, kan du lade opp 17 elbiler, sier Kjetil Strand Solheim.

Han er prosjektleder i BKK og har vært rådgiver for leilighetsprosjektet.

– Estimert årsproduksjon her er 42.000 KWt. Det tilsvarer årlig strømforbruk for to eneboliger, sier han.

– Har solenergi fått sitt gjennombrudd i Norge?

– I dag er solenergi der elbilene var for syv-åtte år siden. Det er rett før det eksploderer, sier han entusiastisk.

– For fem til ti år siden fikk du halve effekten til dobbel pris. Når panelene er så effektive som dette blir regnestykket bedre. I hvert fall når panelene har 30 års levetid, sier Solheim.

15.000 ganger behovet

Potensialet i solstrålene er enormt. På bare 40 minutter gir solen nok energi til å dekke verdens energibehov for et helt år, ifølge Statkraft.

Eivind Johannes Øvrelid, forskningsleder for bærekraftig energiteknologi ved Sintef i Trondheim, sier at solen gir ca. 15.000 ganger mer energi enn det verden bruker.

– På verdensbasis er sol den raskest voksende energikilden. Grunnen til den store veksten er at prisene fremdeles går kraftig ned, sier Øvrelid.

Enova, det statlige tiltaket som gir tilskudd til fornybare energiløsninger, melder om bratt økende interesse for energitiltak fra private – deriblant solcelleanlegg.

– Interessen for solceller har vært kraftig økende de siste årene. Enova har støttet 1597 husholdninger som vil produsere sin egen elektrisitet siden vi begynte å støtte dette tiltaket i 2015, sier Anna Barnwell, markedssjef i Enova.

Ifølge Barnwell ga Enova støtte til 76 solcelleanlegg i norske husholdninger i 2015. I fjor var antallet 837.

SOLCELLEENTUSIAST: – Potensialet i solenergi er enormt. I dag henter vi bare ut 20 prosent av energien som treffer solcellepanelet, sier Kjetil Strand Solheim i BKK.  Foto: Paal Kvamme

Skeptisk, men positiv

Ikke alle har like stor tro på solcellepaneler – i hvert fall ikke på eneboliger. Brian Vad Mathiesen, professor i bærekraftig energi ved universitetet i Aalborg, mener at folk bør droppe solceller på taket. I et intervju med videnskab.dk sier Mathiesen at solceller koster mer enn de smaker, at de virker best om sommeren – når vi bruker minst strøm – og at det ikke går an å lagre energien uten å investere i svært kostbare batterier.

– Det gir hverken mening for den enkelte eller for samfunnet, sier Mathiesen.

Derimot har han stor tro på en annen variant – at naboer går sammen om et felles, stort solcelleanlegg.