Teatret Vårt
Gå til

Gullkanta dame

– Du må aldri gi opp. Du må alltid kjempe for barna, Eli.

Eli Rygg husker fortsatt det magiske møtet med Astrid Lindgren. Det skjedde da Eli hadde stor suksess med Portveien 2 og var hele Norges og alle barnas blide Eli.

– Astrid Lindgren var ei flott, gullkanta dame som jeg alltid har beundret. Vi møttes over en kaffekopp, jeg var nok litt starstruck, men hennes oppfordring om alltid å kjempe for barna har inspirert og fulgt meg siden, forteller Eli Rygg.

Barns livsvilkår
Eli brenner for barns livsvilkår slik Astrid Lindgren gjorde det. Begge har på sin måte gledet, etterlatt inntrykk og betydd så mye for barn. Selv sa Astrid Lindgren det slik: – Har jag lyckats förgylla en enda dyster barndom så är jag nöjd.

Astrid Lindgrens bøker kan leses som rene eventyr-historier eller historier fulle av humor og de villeste påfunn. Bøkene, filmene, og TV-seriene har underholdt generasjoner over store deler av verden.

Alltid et håp
Fortellingene hennes er for alle, de er tidløse, men de har også flere lag. Graver man litt dypere oppdager man at det ensomme og forsømte barnet som søker kjærlighet og bekreftelse, står sentralt i mange av hennes bøker.

– Jeg har møtt mange slike barn og jeg har arbeidet med mange som miljøarbeider og gjennom barnevernet. Det geniale med Astrid Lindgrens forfatterskap er at det alltid finnes et håp. Selv hvor vanskelig situasjonen er så finner personene et håp, spesielt ved å bruke fantasien. For alle som føler seg litt utenfor eller annerledes, er det jo flott å se at Pippi ikke bare klarer seg utmerket, men også er den store helten, sier Eli Rygg.

Fantasi og trass
Derfor tror hun mange barn finner mye trøst, mange smil og litt hjelp i Lindgrens bøker. Lindgren viser barna at selv om mye er trist, kan man komme seg videre gjennom humor, fantasi og trass. Man kan finne en indre kraft som i «Rasmus på loffen», «Brødrene Løvehjerte», «Mio, min Mio».

Smertefull erfaring
Eli vet selv hvor vond og vanskelig en barndom kan være. Hun ble utsatt for overgrep av en venn av familien, og hun opplevde det hun mener er det verste omgivelsene kan gjøre: Nekte å snakke om det, fortie det. Det har påført henne mye smerte, men også erfaring som hun har brukt til å hjelpe barn. Og fortsatt møter hun mennesker med en vanskelig barndom som forteller hvilket lysglimt og trøst hun var for dem som Eli i Portveien 2.

Det geniale med Astrid Lindgrens forfatterskap er at det alltid finnes et håp, mener Eli Rygg. 

–  Jeg er enig med de som mener at Astrid Lindgrens fortellinger kan være et godt verktøy i arbeidet med å hjelpe barn som sliter. Og ikke minst bør de brukes av foreldre. Fortellingene er jo som skapt for samtaler med barna om de store temaene her i livet, mener Eli Rygg som også har skrevet flere bøker for barn.

Mio, min Mio
I høst tar Teatret Vårt turen inn i Astrid Lindgrens magiske verden med den eventyrlige forestillingen Mio, min Mio – om kampen for det gode og den foreldreløse gutten som havnet hos adoptivforeldre som ikke likte gutten og ga ham verken oppmerksomhet eller kjærlighet.

Boken kom ut samtidig med Ringenes Herre, og mange mener at Mio er Ringenes Herre for barn – de er så like at det er umulig å ikke trekke den sammenligningen.

Fra prøvene på Mio, min Mio. F.v. Skuespillerne Dagfinn Tutturen, Amalie Sofie Ibsen Jensen og Iver Innset sammen med Instruktør Hilde Brinchman.  

Så en ensom gutt
Lindgren har selv fortalt at hun fikk ideen til boken da hun gikk gjennom Tegnérlunden og så en gutt sitte litt sørgmodig på benken. Det var en mørk høstkveld og gutten så både ensom og lei seg ut. Han forsvant inn i porten til adressen som ble med i boken. Lindgren så aldri gutten igjen – det syntes hun var merkelig.

Noen Lindgren-eksperter mener selve bakteppet for fortellingen er en opplevelse som preget Lindgren for livet. Hun ble gravid 18 år gammel med en gift mann, måtte skjule graviditeten, føde i Danmark og plassere barnet Lars i en fosterfamilie før hun klarte å hente ham hjem til Sverige.

Om sin egen barndom sa Astrid Lindgren at den var lykkelig og at foreldrene var fantastiske. Ungdomstiden beskrev hun som problematisk og voksenlivet som mindre lykkelig.

Barnas forfatter
Hennes storhet som barnebokforfatter er av mange forklart med at hun hadde en intuitiv forståelse av barnas integritet og at hun alltid skrev på barnas premisser – noe som provoserte svært mange i begynnelsen av hennes forfatterskap.  I tillegg markerte hun seg som en uredd samfunnsdebattant med stor påvirkningskraft.

De var begge opptatte av barns livsvilkår, Eli Rygg og Astrid Lindgren. 

Stor dame
–  Også på det området var hun gullkanta. Hun sloss for dyrevern, fred, for miljøet, for alle som ikke hadde en stemme i samfunnet. Hun kjempet i årevis mot fysisk og psykisk vold mot barn. Nei, den dama var stor, altså, sier Eli Rygg.

Året etter at Lindgren skapte rabalder ved å sammenligne vold i hjemmet med vold i verden, fikk Sverige i 1979 en lov som forbød fysisk avstraffelse av barn. Som det første landet i verden.

Utenkelig
– Hva ville barndommen og barnelitteraturen ha vært uten Astrid Lindgren? Det går jo ikke an å tenke seg det. Det er utenkelig. Og nå som smart-telefoner og nettbrett har nådd helt inn på barnerommene er hun viktigere enn noen gang, mener Eli Rygg.

Les mer om Mio, min Mio hos Teatret Vårt

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Romsdals Budstikkes redaksjon, men av Romsdals Budstikkes markedsavdeling.

Romsdals Budstikke er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på rbnett.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.