Svindal legger opp: Slik overrumplet han pappa og en hel skiverden

Da Aksel Lund Svindal (36) grep mikrofonen på scenen og sa at karrieren var over, visste ikke de nærmeste hva som skulle komme.

Aksel Lund Svindal ankom Kitz Race Party sammen med blant andre den tidligere Formel 1-bossen Bernie Ecclestone.   Foto: ANDREAS PRANTER, BILDBYRÅN

vintersport

ÅRE: I kveldsmørket spaserer to smokingkledde menn fra Hotel Tiefenbrunner til et partytelt i bunnen av Die Streif-løypa i Kitzbühel.

Aksel og pappa Bjørn snakker om løst og fast. Aksel har noe viktig å fortelle.

– Skal jeg si det til pappa?, tenker Aksel.

Men han finner ikke ordene. Han føler den samtalen blir for personlig, det blir for tungt.

– Er det litt feigt av meg ikke å fortelle det?, grubler han videre.

Aksel bestemmer seg for å vente med å fortelle den viktige nyheten.

Aksel Lund Svindal

Født: 26. desember 1982.

Klubb: Nero Alpin.

Meritter: OL-gull super-G 2010, OL-gull utfor 2018, VM-gull utfor 2007, VM-gull storslalåm 2007, VM-gull superkombinasjonen 2009 og 2011, VM-gull utfor 2013. 36 individuelle seire i verdenscupen og to sammenlagtseire.

Aksel Lund Svindal i utfortraseen i Åre med målområdet bak seg.   Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Ble kalt opp på scenen

Far og sønn Svindal blir fulgt inn i en losje på Kitz Race Party, et VIP-arrangement for skifabrikanter, sponsorer, aktive løpere og pensjonerte utøvere.

Det er den største festen av dem alle i skisporten.

I partyteltet er det 1500 mennesker, mange av dem har vært tett på og betydd mye for Aksel Lund Svindals eventyrlige karriere som alpinist.

De blir møtt av Bernie Ecclestone, den tidligere Formel 1-sjefen, og tar en drink med ham.

Et stykke ut i gallaen ber konferansier og tidligere alpinist Marco Büchel den norske alpinkongen om å komme opp på scenen.

Lund Svindal smiler, titter mot folkene i salen, griper mikrofonen og sier ordene:

– Jeg gir meg som idrettsutøver. Utforrennet i VM i Åre blir mitt siste.

Pappa Bjørn Svindal og Aksel i resepsjonen på Hotel Tiefenbrünner i Kitzbühel for ett år siden.   Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Pappa: Perfekt regissert

Pappa Bjørn sitter ved bordet. Han kjenner «en klump vokse». Han ser alle de andre i salen reise seg. Han ser alle trampeklappe, så han reiser seg han også opp. Tårene presser på.

– Dette var perfekt regissert, Aksel, tenker han.

Før sønnen sto på scenen var det kun tre personer i hele verden som visste hva som skulle komme: En servicemann, konferansier Büchel og den mektige direktøren for den østerrikske event-giganten WWP og arrangøren av Kitz Race Party, Burghard Hummel.

Han og Aksel har hatt nær kontakt gjennom mange år. Burghard Hummel visste at det nærmet seg karriereslutt, han hadde diskutert regien for offentliggjøringen av nyheten, og på Kitzbühel-fredagen hadde Lund Svindal bestemt seg: Det er over i Åre.

Hele alpinfamilien samlet

Hummel og Lund Svindal tekstet sammen og ble enige om at han skulle fortelle nyheten fra scenen kvelden etter, for der var den internasjonale alpinfamilien samlet.

For Lund Svindal var det lite aktuelt med pressekonferanse på Olympiatoppen.

– Fra det øyeblikket du har bestemt deg, til du får Espen Graff til å sende ut melding om pressekonferanse i morgen kl. 12, de 24 timene hadde jeg ikke noe behov for. Dette kommer fra hjertet, og da må det komme rett ut.

Pappa Bjørn visste også at det nærmet seg, at sønnens karriere snart var over, de hadde jo snakket mye om det.

– Men han kunne ikke gjort det på noen bedre måte. Han kunne ikke fått større oppmerksomhet. Kitzbühel er kjempestort, alle i alpinverdenen er der, sier Bjørn Svindal om kvelden for to og en halv uke siden.

Aksel Lund Svindal og de tre andre på lørdagens utforlag, Kjetil Jansrud, Adrian Smiseth Sejersted og Aleksander Aamodt Kilde.   Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix

Valgte å skåne lagkameratene

Et par timer tidligere satt Aksel Lund Svindal sammen med lagkamerater og trenere i restauranten på hotellet. 36-åringen hadde på seg hettegenser og så avslappet ut.

Han bestilte forrett og hovedrett. Han deltok i samtalene. Alle rundt bordet visste at han snart skulle legge opp, men han hadde ikke bekreftet det 100 prosent, og i hvert fall ikke at det skulle annonseres denne kvelden.

– Jeg syntes det var vanskelig å snakke om det. Å se på «Aleks», på Kjetil, på trenerne – og så si det til dem «face-to-face» ...

Han bestemte seg for å skåne løperne som skulle kjøre i Kitzbühel dagen etter. De hadde mer enn nok å tenke på.

– I ettertid ser jeg at jeg kunne vært enda mer tydelig overfor laget i Kitzbühel. Jeg kunne sagt at jeg kommer til å slutte i Åre. Men jeg følte ikke at det var plassen for det, vi var i en setting som handlet om å kneppe inn på linja der og være kompakt i det hoppet. Mens jeg som ikke skulle kjøre var et helt annet sted mentalt. Det var ikke riktig.

Før hovedretten kom på bordet sa Lund Svindal takk for seg.

– Gutter, jeg drar på Kitz Race Party.

Så dro han på rommet og skiftet til smoking.

Klokken 19.45 møtte han pappa Bjørn i resepsjonen.

Aksel Lund Svindal er svært ettertraktet også blant de internasjonale journalistene.   Foto: Cornelius Poppe, NB Scanpix

Familieprosjekt i 30 år

Nå er det ett renn igjen av karrieren, VM-rennet i utfor, og alle synes det er vemodig.

Også pappa, den personen som har betydd mest for Aksels karriere.

Sønnens alpinkarriere har vært et familieprosjekt i 30 år.

Pappa har støttet og utfordret, kjørt og lagt til rette.

Men for Bjørn var det likevel én ting som var viktigere en idrettskarriere:

Sønnene skulle bli gode mennesker.

– Det har jeg sagt hele tiden: At de skal oppføre seg som folk, uansett hvor de er, uansett folk de treffer. Jeg er veldig stolt av både Aksel og Simen.

Det var også derfor pappa Bjørn sendte Aksel til skigymnas på Oppdal i stedet for Geilo, som ville vært mer naturlig ettersom sønnens besteforeldre kom derfra.

– På Oppdal var det full studiekompetanse. Jeg regnet jo ikke med at han kunne leve av idretten. Det var helt bevisst. For oss ville det vært mye lettere med Geilo, men det var Oppdal som hadde det beste alternativet.

Bjørn Svindal er naturlig nok på plass i Åre for å se sønnens siste renn.

– Jeg er veldig takknemlig for det vi har opplevd. At vi skulle få oppleve det vi har gjort, så jeg på som usannsynlig.

«Hei, jeg heter Aksel»

Marius Arnesen var fartstrener og landslagssjef for Lund Svindal i perioden 2002–2010.

Han er også i Åre, der han følger sin gamle elev tett som NRK-ekspert.

Arnesen husker godt Svindals første møte med verdenscupsirkuset i 2002-sesongen.

Den ferske nordmannen gikk rett bort til den mektige renndirektøren Günther Hujara.

«Hei, jeg heter Aksel, dette er min nye arena».

– Han ble en del av verdenscupfamilien i løpet av 10 sekunder, sier Arnesen.

Han forteller om en ung gutt som var nysgjerrig, som spurte alle om råd, som hele tiden søkte etter å lære hos de aller beste.

– Aksel har noe i topplokket ingen andre har. Han er analyserende, han tar stort sett riktige valg hele tiden. Om det å kjøre renn. Om det å reise hit eller dit. Han er ekstremt «street-smart» på hvordan han løser ting.

– Hvorfor er han så godt likt?

– Aksel bryr seg om mennesker. Han er ekstremt profesjonell. Han er helt rå med lagkompisene. Han tar vare på dem, spesielt de yngste. Han er også god overfor støtteapparatet. De er der for ham og han er der for dem.

– Men han har vel en kynisk side også?

– Ikke overfor andre. Men ja, han har en kynisk side. Gjør du som andre, blir du som andre. Og så har han en ekstrem evne til å analysere hva som møter ham. Aksel stiller ALLTID godt forberedt. For eksempel i Beaver Creek, året etter det stygge fallet. «Hvordan skal jeg vinne der etter det fallet jeg hadde fjor?», tenkte Aksel. Han brukte vanvittig mye tid på å forestille seg hva som ventet. 100 journalister stilte det samme spørsmålet, men han var forberedt. Og han vant.

Bryr seg om resultat, ikke det andre

Lund Svindal pirker på de små detaljene når han legger opp arbeidsdagene. Han er den som bruker mest tid på besiktigelsene før rennet.

«Hvor kan jeg tape minst mulig tid?».

«Hvor kan jeg avgjøre dette rennet?».

– Han er flink til å fokusere på det han skal fokusere på, det som er viktig for resultatet. Ikke alt det andre.

Og når rennet er over, er det vrient å se om han har tapt eller vunnet når han setter seg ned ved lunsjbordet.

– Da er han ferdig med rennet, vi kunne ikke se på ansiktsuttrykket om han ble nummer 1 eller 30. Han brukte all energi på hva som var viktig for rennet, ikke på noe annet. Han har aldri skyldt på andre når ting har gått galt. Han sier «shit happens», og går videre. Dette har han lært av Aamodt og Kjus, at det er ham selv det kommer an på. Ikke skylde på andre.

Nå er det snart over. Det er ett renn igjen. Om han ikke lykkes i VM-utforen kommer Aksel Lund Svindal kun til å skylde på seg selv.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

vintersport