Mistet balansen og OL-medaljen – nordmennene mener isen var «sprø»

Alt ble ødelagt i nest siste sving.

FORTVILELSE: Sverre Lunde Pedersen tok seg sammen etter glipptaket, men landslagstrenerne Sondre Skarli og Edel Therese Høiseth forsto med en gang på sidelinjen at medaljen glapp.  Foto: Rune Sævig / BT

vintersport

PYEONGCHANG: Sverre Lunde Pedersen var i rute til å ta nok en medalje i OL, og skulle sette alle kreftene inn på den siste runden han vanligvis er så sterk på. Men 1500-meteren endte som en gigantisk skuffelse for osingen.

I nest siste sving fikk han et feilskjær, mistet balansen og dermed også hele rytmen. Da fikk han ikke til den typisk sterke avslutningen han er kjent for, og endte på niendeplass med tiden 1.46,12.

– Gullet var avgjort, men sølvet eller bronsen glapp, sier Sverre Lunde Pedersen.

25-åringen var langt nede da han møtte BT og resten av den norske pressen i gangene inne i Gangneung Oval. Jubelscenene fra søndag da han tok bronse på 5000-meteren var byttet ut med dyp skuffelse.

– Jeg er i den beste formen jeg har vært i og har aldri gått så fort i på de 1100 første meterne av en 1500-meter før. Det gjør at dette er bittert, slår Pedersen fast.

VANSKELIG BALANSEGANG: – Det er lite som skal til for å sette deg ut når du må balansere på 1,1 millimeter stål i 60 kilometer i timen, sier landslagstrener Sondre Skarli om Sverre Lunde Pedersen (til v.). Her er Pedersen sammen med Sindre Henriksen.  Foto: Rune Sævig / BT

Som forventet ble Kjeld Nuis fra Nederland olympisk mester med 1.44,01. Han vant foran sin landsmann Patrick Roest og hjemmefavoritten fra Sør-Korea, Kim Min-seok.

Landslagstrener Sondre Skarli er sikker på at medaljen glapp for Pedersen.

– Han kunne helt klart tatt sølv. Det er jeg sikker på. Varemerket til Sverre er sisterunden, og nå lå han på medaljeplass før den. Dette var bittert, sier Skarli.

Dype spor

1500-meteren ble ikke det den skulle være for noen av de tre nordmennene på start. Først ut var Allan Dahl Johansson. 19-åringen startet i tredje siste par, men allerede i andre sving – etter en fantastisk åpning – forsvant skøyten under ham. Johansson falt og forsvant inn i vantet.

I nest siste par kom Sindre Henriksen. Bergenseren måtte vente en god stund på å starte fordi et hakk i isen måtte repareres etter Johanssons fall.

– Jeg måtte nullstille og tenke på mitt eget løp, sier Henriksen. Det klarte han, og endte på syvendeplass i sitt første OL.

– Det ble ikke så bra som jeg hadde tenkt. Jeg hadde muligheten til å ta medalje om alt hadde klaffet, sier Henriksen.

IKKE PREGET: Sverre Lunde Pedersen avviser at han var påvirket av å ha vunnet bronse på 5000 meter søndag og ha fått medalje kvelden før 1500-meteren. – Det var mange inntrykk og en stor opplevelse, men jeg følte meg bra, hadde lave skuldre og har egentlig bare gledet meg til å gå, sier Pedersen.   Foto: Rune Sævig / BT

I siste par kom Sverre Lunde Pedersen. Medaljefavoritten gikk altså sitt livs beste 1500-meter, før han falt i samme sving – tilsynelatende på samme sted som Johansson.

– Jeg vet ikke om jeg kom inn i samme spor som Allan, men det var i samme område i alle fall, sier Pedersen.

På det tidspunktet var han ifølge seg selv «pinne stiv» og han mistet fart ut av svingen, akkurat på det stedet der løperne skal skape fart ut på langsiden.

Sprø is

Etter at to nordmenn fikk ødelagt sitt løp, ble isen et tema. På 1500-meteren i OL var det 18 par, og det ble bare vannet én gang – midtveis. Dermed fikk ikke nordmennene noen fordel som kom i de tre siste parene.

– Isen er veldig bra her, men den blir preget når det går så mange par i høy fart, sier Pedersen.

– Ødela det for deg at du gikk i siste par?

– Det er lett å si det i etterkant. Isen ble i alle fall ikke bedre utover i konkurransen.

FIKK IKKE UT ALT: Sindre Henriksen mener forholdene bidro til at han ikke kunne gi alt i svingene. – Det ble aldri de rundetidene jeg vet jeg har inne, sier Henriksen.  Foto: Rune Sævig / BT

I fjor var VM i OL-byen. Allerede da merket Sindre Henriksen seg at isen var av det sprø slaget.

– Jeg visste at den kom til å være sprø jo lengre etter vanningen vi kom. Men da jeg begynte mitt løp, kjente jeg at den var mer sprø enn forventet, og jeg fikk ikke ut det jeg var god for i svingene, sier Henriksen.

Han mener arrangørene burde vurdere vannet oftere, men tar også selvkritikk.

– Vi må nok kanskje øve mer på slik is. Vi har sett før at vi har vært ute å kjøre på slik is, sier Henriksen.

Landslagstrener Skarli vil ikke skylde for mye på isen.

– Nei, isen er hard, den. Det er egentlig en fordel og vi har gått på hard is før. Men når du går mot slutten slik vi gjorde, er det mange store gutter som har gått før deg, sier Skarli, og fortsetter:

– Det er kjedelig, men også en del av sporten. Du kan ikke ha vanning hele tiden. og noen må gå til slutt også. Slik er det bare.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

vintersport