– Det nærmeste du kommer et publikum med religiøst forhold til sporten

En runde i Flandern kan forandre livet. 1. påskedag skal syklistene ut på brosteinen igjen.

Tom Boonen en av de aller største heltene i et sykkelritt som nærmer seg religion i Belgia. Han vant Flandern Rundt tre ganger og er selv fra Flandern. Her er han på vei opp Geraardsbergen underveis i løypa i 2010.   Foto: Geert Vanden Wijngaert. AP/NTB scanpix

sykkel

Det er bratt, det er trangt, det regner gjerne, brosteinen blir våt og glatt, det knuffes, det snufses, de får møkk i fjeset, i øynene, i munnen. Det bannes når melkesyren svir i muskulaturen.

Det er Flandern Rundt. Eller Ronde van Vlaanderen, som det heter lokalt.

Det 105 år gamle sykkelrittet i den flamske delen av Belgia er langt mer enn bare et sykkelritt. På samme måte som Kollen-lørdagen er langt mer enn et skirenn, eller SuperBowl-finalen er langt mer enn en amerikansk fotballkamp, handler dette om langt mer enn 266 kilometer på sykkelsetet.

Flandern rundt er historie, tradisjon, folkefest, litt flamsk nasjonalisme, litt fyll og til slutt et sykkelritt som ender med en vinner i den søvnige småbyen Oudenaarde. En syklist som kanskje opplever sitt livs største seier.

Flandern Rundt (Ronde van Vlaanderen)

Lengde: 266,6 kilometer, start i Antwerpen, målgang i Oudenaarde

Underlag: Asfalt, brostein, grus

Bratteste stigning: Koppenberg (22 %)

Flest seiere: Seks ryttere har vunnet tre ganger.

Achiel Buysse (Belgia) Fiorenzo Magni (Italia) Eric Leman (Belgia) Johan Museeuw (Belgia) Tom Boonen (Belgia) Fabian Cancellara (Sveits)

– Det er helt overveldende, og et ritt som er en av sykkelsportens helligdommer. Det er det nærmeste du kommer et publikum med et religiøst forhold til idretten, sier TV 2s sykkelekspert Mads Kaggestad.

Han har selv syklet Flandern Rundt et par ganger som proff i Crédit Agricole.

Første gang var han førsteårs proff og nysgjerrig. Han ville sykle. Neste gang fordi en av de andre på laget var skadet. Da var han ikke like nysgjerrig og ville helst slippe. Flandern Rundt er ikke for alle syklister.

– Det er en grunn til at du aldri ser en Chris Froome i teten her.

Smalt og bratt

Dette er ett av de rittene som i sykkelkretser kalles «de fem monumentene». Fem historiske sykkelritt som fortsatt bærer preg av at de ble startet tidlig i det forrige århundre. Mens de store etapperittene for lengst er tilpasset en moderne TV-tidsalder, går disse rittene på historisk grunn. Veiene er så smale at det noen ganger ikke er plass til følgebiler. Publikum står så tett på i brosteinsbakkene Paterberg og Koppenberg at en stakkars syklist fort kan bli utslått av publikums dårlig ånde.

Det etter seg fort oppover i brosteinsbelagte bakkene underveis i Flandern Rundt. Her er syklistene underveis opp Koppenberg under 2014-utgaven av rittet.   Foto: Yves Logghe, AP/NTB scanpix

Stigningene i deler av disse brosteinsbelagte «bergene» er på hele 20 prosent. Dersom en syklist velter, er kaoset i gang. Det blir full stopp. Det har hendt at syklistene bare går av sykkelen, henger den på skulderen og løper opp.

– Disse rittene, i denne delen av Europa om våren, er for helt spesielle syklister. Det er brutalt, det er smale veier og en evig kamp for posisjoner. Det er stressende. Det er de tøffe gutta med spisse albuer som krever og tar sin plass i feltet, som også dominerer. Altså var det ikke noe for en litt nervøs rytter som meg, forteller Mads Kaggestad om hvordan det oppleves å sitte i et Flandern-felt.

Tidligere sykkelproff Mads Kaggestad fant fort ut at Flandern Rundt ikke var noe for ham.  Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Nasjonalisme

I det flamske Belgia snakkes det sykkel i uker og måneder før denne ene søndagen i mars. Da stiller de opp – tilskuertallet blir antatt å være et sted mellom 600.000 og én million.

Rittet var et tidlig symbol på flamsk selvfølelse og ble startet i 1913 som et alternativ til Liège-Bastogne-Liège. Dette rittet som er det eldste av monumentene, var allerede godt etablert som et stort ritt i den fransktalende delen av Belgia i 1913. Den flamsktalende delen av befolkningen vill ha sitt eget ritt.

Stort å vinne

Flandern Rundts vinnere blir øyeblikkelige helter hos de sykkelgale i Belgia. Det er bare én nordmann som er blitt en slik helt.

– Høydepunktet var seieren i Flandern Rundt i 2015. Det har alltid vært en drøm å vinne det rittet, sa Alexander Kristoff da han avsluttet sin karrière i Katusha og gikk til UAE Emirates i fjor høst.

Thor Hushovd prøvde i mange år. Han hadde vunnet fellesstarten i VM, han hadde vunnet etapper i Tour de France. Men han vant aldri et av monumentene. Det var Paris-Roubaix han aller helst ville vinne, men ville ikke sagt nei takk til toppen av podiet i Oudenaarde.

For mange sykkelfrelste er du ikke skikkelig legende på sykkelsetet før du har vunnet minst ett monument. Og i Belgia skal du ha vunnet Flandern Rundt.

Her jubler folkehelten Tom Boonen for seier i Flandern Rundt i 2006.  Foto: REUTERS

Boonen for alltid

Derfor kommer flamske Tom Boonen til å være evig helt i denne delen av Belgia. I fjor kjørte han som 36-åring sitt siste Flandern Rundt. Uken etter satte han seg på setet og syklet Paris-Roubaix.

Deretter la han opp som syklist. Det kunne han gjøre med en viss letthet.

Han vant Flandern Rundt tre ganger. Paris-Roubaix vant han fire ganger. Ingen har vunnet De Ronde, som det gjerne kalles, flere enn tre ganger.

Aldri mer vil han være nødt til å dra frem lommeboken på en bar i Oudenaarde og omkringliggende byer.

De eneste nordmannen

Heller ikke Alexander Kristoff vil blakke seg dersom han skulle ta seg en tur på bar i Belgia. Spesielt ikke hvis han går på en helt spesiell bar på grensen til Frankrike, ikke langt fra Roubaix. Her holder Kristoffs fanklubb ofte hus.

Kristoff er selvfølgelig en av rytterne som kan komme til å være med på å dominere årets utgave av Flandern Rundt.

Mads Kaggestad tror at Kristoff kan vinne igjen. Han er spurteren som er vant til de tøffe mann-mot-mann-kampene i feltet.

– Han har den mentale styrken som skal til. Er du en spurter vet du alt om å kjempe om posisjoner i felt, sier han.

Kristoff er en av fem nordmenn som skal gjennom blodslitet i de flamske Ardennene. Hans faste «våpendrager», Sven Erik Bystrøm, er også tatt ut sammen med Kristoff for UAE Emirates.

Alexander Kristoff var først over mål foran Niki Terpstra for tre år siden. Han er den eneste nordmannen som har vunnet denne vårklassikeren.   Foto: Geert Vanden Wijngaert, AP/NTB scanpix

Hederlige plasseringer

De store klassikerrittene på vårparten har stått på kjøreplanen til Edvald Boasson Hagen stort sett hvert eneste år i hans 10 år lange proffkarrière. Han har alltid vært i nærheten. Ikke minst i Flandern Rundt.

Men han har aldri hatt det siste som skulle til for å kjempe om seieren. De siste fem startene har alle endt opp med hederlige plasseringer rundt nummer 20.

– Det skjer noe med kroppen når du har vært gjennom 25 mil på brostein og kupert terreng. Edvald har åpenbart ikke hatt det som trengs. Men vi skal huske på at Thor Hushovd brukte 10 år på å bygge seg opp til å tåle disse vårklassikerne, sier Kaggestad.

Lillehamringen Truls Korsæth kjører sin andre proffsesong for Astana. Han er en del av vårklassikerlaget til Astana. Han skulle i utgangspunktet ha debutert Flandern Rundt i fjor, men sykdom satte han ut av spill.

Amund Grøndahl Jansen kjører for det nederlandske laget LottoNL – Jumbo og får mye tillit. Han er den femte nordmannen som stiller på startstreken i Antwerpen 1. påskedag.

TV 2, 1 påskedag (1. april) fra kl. 10.00