Stor rapport: Nordmenn spiser mindre kjøtt og sukker enn før

Sukkerforbruket i Norge er redusert med 27 prosent de siste årene.

POSITIVT: Anja Veum og Nicoline Stene er på Kiwi for å handle mat. De synes det er positivt at folk får i seg mindre sukker enn før.  Foto: Alice Bratshaug

sprek

– Jeg er ikke overrasket, sier Arve Helle om de nye tallene fra Helsedirektoratets rapport. Han er på butikken for å handle lunsj.

Rapporten viser utviklingen i norsk kosthold for 2019. Dette er noen av hovedtrekkene:

  • Forbruket av sukker har gått ned fra 43 til 24 kilo pr. person pr. år siden 2000. Nedgangen fortsatte også i 2018.
  • Inntaket av tilsatt sukker har gått ned fra 17 til rundt 11 prosent i perioden 2000–2018.
  • Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid, særlig fram til 2008. Både forbruket av kjøtt totalt og av rødt kjøtt har gått noe ned i 2017 og 2018. Forbruket av hvitt kjøtt har også gått ned i 2018.
  • Inntaket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men økningen har ikke fortsatt de senere årene. I perioden 2008–2018 økte forbruket av grønnsaker fra 74 til 78 kilo mens forbruket av frukt og bær gikk ned fra 94 til 87 kilo pr. person pr. år. Fra 2017 til 2018 har forbruket av både grønnsaker og frukt og bær gått noe ned.
  • Stadig flere har tillit til Helsedirektoratets kostråd. Nå svarer 69 prosent at de har tiltro til rådene, sammenlignet med halvparten av befolkningen i 2012.

INNKJØP: Arve Helle handler på Rema 1000.  Foto: Alice Bratshaug

Helsedirektoratets kostråd

1. Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet.

3. Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

4. Grove kornprodukter hver dag.

5. Fisk til middag to til tre ganger i uken.

6. Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

7. Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet.

8. Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

9. Velge matvarer med lite salt og begrense bruken av salt i matlaging og på maten.

10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

11. Velge vann som tørstedrikk.

12. Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Kjøtt og sukker

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, er fornøyd med det de ferske tallene for sukkerforbruk.

– Nå har pilen for sukker pekt nedover over så lang tid at vi trygt kan glede oss over stor nedgang i sukkerforbruket. Ennå er vi ikke helt nede på anbefalingen, men vi har faktisk allerede nådd målet for 2021, sier Granlund.

Hun er også glad for at kjøttforbruket har gått noe ned etter flere tiår med massiv økning.

– Det er en god utvikling. Imidlertid ser vi ikke at kjøttet byttes ut med fisk, slik vi ønsker. Pilene for fisk har pekt nedover i flere år. Selv om årets tall viser at nedgangen er mindre enn for året før, har vi en stor oppgave foran oss i å snu utviklingen på fisk, sier Granlund.

Forbruket av kjøtt totalt og av rødt kjøtt har gått noe ned i 2017 og 2018.  Foto: Alice Bratshaug

Kjøttfrie middager

Anja Veum og Nicoline Stene er på butikken for å handle. De har kjøttfrie middager flere dager i uken.

– Når vi har taco bruker vi ofte bønner i stedet for kjøttdeig. Det er mye fordi vi er studenter og prisforskjellen på kjøttdeig og bønner er stor, sier Veum.

22-åringene forteller at de ikke får spist så mye fisk som de ønsker, på grunn av det blir for dyrt.

– Vi hadde nok begge spist mer om det var billigere, sier Veum.

De synes det er bra at vi får i oss mindre sukker enn før.

– Jeg føler flere og flere er bevisst på det nå. Det er positivt at man spiser sunnere, sier Veum, mens hun plukker klementiner fra fruktdisken på Kiwi.

Nordmenn spiser stadig mindre fisk.   Foto: Alice Bratshaug

– Veldig positivt

Tine Mejlbo Sundfør er utdannet ernæringsfysiolog og jobber som høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania. Hun gleder seg over at vi spiser mindre sukker og kjøtt.

– Det viser det informasjonskampanjene man har hatt fungerer, sier Sundfør.

Hun legger til at salget av lettprodukter med kunstige søtningsmidler har økt, men er klar på at det er et langt bedre alternativ enn sukkerprodukter. Likevel anbefaler hun vann som tørstedrikk, fremfor lettbrus.

Kjøttnedgangen tror hun kommer av at det er blitt mer bevissthet rundt miljø og klima i samfunnet.

– Det er veldig positivt at vi får et fokus som både er bra for den enkeltes helse og samfunnet, forteller hun.

Fra 2017 til 2018 har forbruket av både grønnsaker og frukt og bær gått noe ned.  Foto: Alice Bratshaug

Sundførs anbefalinger

Sundfør mener grønnsaksinntaket har stagnert fordi mange familier spiser grønnsaker kun til middagen. Da blir det vanskelig å komme opp i to-tre porsjoner med frukt og grønt i løpet av dagen, mener hun.

Dette er Sundførs anbefalinger for et balansert og sunt kosthold:

  • Øk inntaket av frukt og grønt til alle måltider. Gjør du det begrenser du automatisk tingene som er mindre sunne.
  • Spis mer fisk.
  • Begrens inntaket av sukkerprodukter.

Grønnsaker, frukt og bær går noe tilbake

Arve Helle står og plukker grønnsaker fra salatbaren til dagens lunsjmåltid.

– Det er bevisst. Hvis jeg skulle tatt det som var best, hadde jeg gått et helt annet sted enn i salatbaren. Man må passe på. Jeg tror at bevisstgjøring gjennom mediene gjør at mange tenker annerledes enn før. Det synes jeg er bra, sier Helle.

Helsedirektoratet har et mål om en økning i inntaket av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker og fisk og sjømat med 20 prosent innen 2021.

– Vi ser at vi må ha fortsatt trykk på disse områdene for å nå målet, sier Granlund.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

sprek