Tjærnås-analyse før toppkampen: Denne mannen utgjør forskjellen

ANALYSE: Chelseas salg i sommer gjorde dem svakere. Manchester Uniteds kjøp i samme periode gjorde dem sterkere. Mye av årsaken handler om samme spiller.

Nemanja Matic har vært strålende for Manchester United i hele høst.   Foto: Jason Cairnduff, Reuters/NTB Scanpix

meninger

At Chelsea kvittet seg med Nemanja Matic i sommer er nesten umulig å forstå sett utenfra. At de i tillegg solgte til en av sine største rivaler gjør det enda mer ubegripelig.

Noen spillere ser man først den virkelige kvaliteten til den dagen de er borte. Sånn sett kan mange salg som i ettertid har vist seg å være direkte feil forklares. Det burde imidlertid ikke vært tilfelle med 29-åringen fra Serbia.

De fleste sentrale midtbanespillere er enten gode til å vinne ballen, eller dyktige i den mer kreative delen av spillet. Matic er til de grader begge deler. På sitt beste tar han både regi for eget lag, og pulveriserer motstandernes spill. Han har – selvsagt – vært strålende for de røde fra Manchester, og han er dypt savnet sentralt hos Chelsea.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås  Foto: Ørn Borgen

Ganske mye har nemlig gått galt i sesongstarten for de regjerende mesterne. Antonio Conte skal visstnok allerede i sommer ha vært frustrert over mangelen på forsterkninger med kvalitet. Likevel er det de han har kvittet seg med som har vært mest ødeleggende. Det gjelder ikke minst en mange sikkert var tilfreds over å se forsvinne ut dørene.

Superspiss og kranglefant

Ved siden av Matic forsvant Diego Costa. En ting er at hans 20 scoringer var et svært viktig bidrag til ligatittelen. En annen ting var hvor mye energi motstanderne var tvunget til å bruke for å stoppe han.

Han var superspiss, kranglefant, og tidvis ufyselig i en og samme person. Erstatter Álvaro Morata er «bare» en superspiss. Det er ikke hans feil at Chelsea er mindre potente enn i fjor. Det skyldes også at motstanderne er bedre forberedt på hva som møter dem før kampene mot Contes lag.

Alle som skaper noe nytt i fotball får, hvis det er smart nok, lite forsprang. Contes 3-4-3 system, som han la om til i fjor, fungerte strålende. Nå møtes de med mottrekk som delvis har tatt ut fordelen av å skape overtall på sidene, og er blitt avslørt på store avstander i bakre ledd, senest mot Roma i Champions League i midtuken.

Alt dette har José Mourinho selvsagt fått med seg. Med kjøpene i sommer av Matic og Romelu Lukaku har han flere strenger å spille på offensivt. Han har spilt dem gode – hjemme.

Har ikke råd å tape

På Old Trafford står de uten poengtap og uten baklengsmål etter fem kamper. De fem bortekampene har imidlertid gitt poengtap i tre av dem. Summen er absolutt akseptabel. Problemet er bare at byrival City virker ustoppelige.

Derfor er dette allerede kampen der Chelsea ikke har råd til å tape, og Manchester United risikerer en «tapt settball» om de ryker, hvis målet er å vinne ligaen. Tapet mot Huddersfield i siste bortekamp var en ekstremt stygg «trykkfeil».

De færreste tviler på Mourinhos evner til å låse enhver fotballkamp, også denne. Nå er det imidlertid sånn at lav risiko og 0-0, som i bortekampen mot Liverpool, er kostbart. Det et to tapte poeng, og sannsynligvis lengre avstand opp.

Det bør være gode nyheter for oss i sofaen. Chelsea er nesten nødt til å få en motreaksjon etter det pinlige tapet mot Roma. Manchester United er nærmest tvunget til å risikere mye for å hente tre poeng.

Det bør gi oss fabelaktig frisk underholdning gjennom 90 minutter.