Få glimret, men ingen sviktet

KOMMENTAR: Ønskestart. 9 av 12 poeng er en god høstavling. Målet om å nå EM-sluttspillet er fortsatt ganske drøyt, men ikke lenger håpløst.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus. 

meninger

Dette var en av de kampene da det meste virker ordinært, men der det er noen øyeblikk da det plutselig skjer noe og kampen avgjøres.

Fem minutters tempofylt angrepsspill rundt midten av første omgang og i perioder grei innsats, det var nok til å få dette resultatet til å tippe Norges vei.. Men fascinerende var kampen ikke, selv om den var resultatmessig jevn.

Ingenting artig skjedde før første omgang var bortimot halvspilt. Så slo Norges venstreside til.

Tom Høgli fant den stien som fører til dødlinjen, Mats Møller Dæhli så hvor lett det er å samspille med Høgli, og Stefan Johansen begynte å interesse seg for Aserbajdsjans forsvarsområde.

Det førte til to raske halvsjanser, med avslutninger av Tarik Elyounoussi og Håvard Nielsen. Den siste av dem ga corner som Johansen spilte rett på hodet til en aggressiv Håvard Nordtveit. 1-0 — og det må ha vært denne råskapen Per-Mathias Høgmo snakket om foran forrige kamp.

Initiativet glapp

Samtidig viste disse minuttene at det norske laget hadde bedre evner enn motstanderne.

Var det noen grunn til å gi fra seg initiativet i andre omgang?

Egentlig ikke, for Aserbajdsjan er laget som nesten aldri vinner. Men likevel fikk de muligheter til å spille ballen seg imellom og av og til skyte, heldigvis fra langt hold, og forsvarsmessig begynte denne versjonen av Norge å ligne den svake kampen mot Estland. Intensiteten forsvant, de norske spillerne tillot seg å gi bort plass til motstanderne.

Forsvarsspill går ut på det motsatte.

Lite skjedde

Da Høgmo valgte å ta ut Dæhli, som hadde vist mye bra i den første perioden etter pause, var det også tid for å spørre om ikke det offensive spillet ville falle. Skummelt, i den grad en fotballkamp kan være det.

Men også Aserbajdsjan tok ut sin mest skapende angrepsspiller, Ruslan Abishov, så da jevnet det seg kanskje ut.

Aserbajdsjan er ikke noe showlag, for å si det sånn. Det var ikke Norge heller. Men noen av de mest disiplinerte spillerne gjorde den jobben de var tiltenkt. Eksempler er Alexander Tettey, som viste seg som et riktig valg på midtbanen, og Tom Høgli, som alltid er til å stole på.

Sjef Høgmo fikk også betalt for sitt trofaste forhold til Nordtveit på midtstopperplass. Målet var en viljeprestasjon.

Hverdagskamp

Jevnt over var det en kamp der få glimret og ingen sviktet. De fleste dagene er grå, også i fotballen, og da er det viktig å få med seg poengene. Selv om Norge ikke klarte å øke ledelsen, kan det ikke ha vært mange som engstet seg når Aserbadjsjan angrep.

Norge klarte seg i hvert fall uten å måtte overlate ansvaret til 15-åringen Martin Ødegaard. Men hadde motstanderen vært bedre, hadde det ikke vært noen annen løsning for Høgmo enn å bruke ham.

Det ville nesten vært et nederlag for de andre spillerne.