Etterlyser Tom Tvedt: «Hvorfor er idretten helt usynlig i valgkampen?»

KOMMENTAR: Det er så merkelig stille rundt idretten i valgkampen at tiden er moden for å gå ut med etterlysning av idrettspresidenten.

Tilsynelatende bare idyll da idrettspresident Tom Tvedt ønsket kulturminister Linda Hofstad Helleland velkommen til antidopingseminar i fjor. I dag er forholdet kjølig. Valgerd Svarstad Haugland skimtes i bakgrunnen.   Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

meninger

Landets største frivillige organisasjon har store utfordringer foran seg som den bare kan løse med politisk hjelp, men det er blitt så merkelig stille fra idrettens hus. Kan det være slik at organisasjonen har mer enn nok med å slikke sårene etter kampene med kulturministeren?

Det har vært lite å se og høre fra idrettspresident Tom Tvedt i det offentlige rom siden framleggingen av regnskapene fra Sotsji og ungdoms-OL, bortsett fra at han forsøkte å innkassere æren for et godt friidretts-VM til organisasjonen sin. Burde ikke han vært mer på hugget for idrettens kampsaker nå?

Arendalsuka var en viktig begivenhet der alle som vil øve innflytelse på politikerne var til stede. Røde Kors og andre store organisasjoner hadde egen stand og markedsførte sine flaggsaker. Men den største organisasjonen var påfallende lite synlig.

Det er mulig den norske idrettsledelsen er fornøyd med god medaljefangst i ski-VM og en sjelden opptur i friidrett. De mener kanskje at de har det meste på stell. Det hørtes nesten slik ut da organisasjonens talerør syntes det var helt greit av kulturministeren omfordelte 100 millioner kroner fra Norges idrettsforbund til uorganisert i idrett.

Hvis idretten ikke ser store utfordringer å ta tak i, så kan vi hjelpe med noen forslag.

Etterslepet på anleggsmidler er en stor utfordring for idrettslagene som må forskuttere enorme beløp i flere år mens de venter på spillemidler.

Det er mye mer å hente på momskompensasjonen. Spesielt moms på varer og tjenester er viktig fordi man her treffer grasrotidretten. 75 prosent av utbetalingene går til idrettslagene.

Videre kan vi nevne idrettens rolle i helseforebyggende øyemed. Kroppsøving i skolen er et stikkord som er nevnt i flere partiprogrammer, men ikke hos regjeringspartiet Høyre.

For toppidretten er Campus Sognsvann den viktigste uløste saken. Et nytt toppidrettssenter har lenge vært ønsket, men prosjektet står i stampe fordi idretten har så dårlig dialog med kulturdepartementet. Her må de også ha kunnskapsdepartementet og Oslo kommune med på milliardinvesteringen.

Det sittende idrettsstyrets bakoverlente holdning står i kraftig kontrast til det forrige som var både fremoverlent og offensivt – og som oppnådde store forbedringer i rammevilkårene.

Fremoverlente organisasjoner driver langsiktig og målrettet bearbeiding av politikerne for å få sine ønsker bakt inn i diverse politiske programmer. Der forgjenger Børre Rognlien fulgte en tydelig plan og lyktes svært godt, ser det ut til at sittende idrettspresident Tom Tvedt har nok med å holde ro i egne rekker. Det anstrengte forholdet til kulturdepartementet – som Linda Hofstad Helleland kan ha like mye skyld i, bare så det er sagt – er uansett en belastning for idrettsbevegelsen.

Ideelt sett skal Norges idrettsforbund være upolitisk og snakke like godt med alle, men det er ikke til å komme forbi at en idrettspresident med partibok i Arbeiderpartiet, en fortid som fylkesordfører og samboerskap med Aps partisekretær, må trå varsomt i det politiske landskapet.

I det lange løp kan ikke idretten leve med et usynlig styre og en lite synlig president. Statsbudsjettet legges frem av regjeringen uansett om idretten øver innflytelse eller ikke, men det kan koste dyrt å være passiv eller ute av stand til å føre en dialog med dem som bevilger pengene.