Doddo valgte bort Brann-ydmykelsen: «Det er jeg nesten glad for»

Blogg: Nå er Doddo bare optimist før seriestart.

Doddo blogger om Brann 

meninger

Brann har spilt sin siste treningskamp for året. Den fikk jeg ikke sett, og det er jeg nesten glad for. For ikke helt uventet spilte Brann en ny fæl omgang, og på ny tapte de.

Hvis jeg hadde sett kampen, er jeg redd jeg på ny ville falt i kjelleren og sett mørkt på årets utgave av Brann.

Etter at Brann vant 3-0 og ellers var helt overlegne mot Sogndal, har optimismen kommet snikende til meg. Den har jeg lyst til å ta vare på.

Men jeg kan selvfølgelig ikke lukke øynene for realitetene, og må nok en gang erkjenne at Brann ennå har et lite stykke å gå før laget fungerer optimalt.

Å lese referatet fra kampen mot Hammarby, var nesten som å lese hvilket som helst referat fra en av årets treningskamper, som mer eller mindre har vært slik:

På topp svingte de emosjonelle fotballspillerne Huseklepp og Larsen mellom det anonyme og det briljante. På midtbanen ble det i det en øyeblikket slått presise pasninger før de ved neste involvering mistet ballen i farlige situasjoner. I forsvaret ble de avslørt på farten, og nok en gang ble det laget et unødvendig straffespark.

Det positive – jeg skal prøve å holde meg til det fra nå av – er at hjelpen er på vei. Nye spillere har ankommet Brann, og «gamle» spillere er på vei tilbake fra skade.

Bismarck Acosta er en solid tilvekst. At Brann har klart å kapre denne midtstopperen er en sjelden gladnyhet. Det er en mann som vil styrke Brann umiddelbart.

Gudene skal vite at en rutinert og god midtstopper har vært savnet i Branns forsvar. Det er ikke bare i fjor at det defensive var ute og kjøre. Det var det lenge vært.

I hver eneste sesong siden 2008 har Brann sluppet inn mer 46 mål, eller mer. I fjor ble det hele 54 baklengs. Årets åtte treningskamper har gitt oss 13 baklengsmål. Holder Brann den trenden ut sesongen vil de ende opp med 49 baklengsmål, og dermed forbli et 1. divisjonslag. Forsvaret måtte ganske enkelt styrkes.

Midtbanen har også åpenbare svakheter. Duellstyrken der er det så som så med, farten er det så som så med, og den taktiske klokskapen er det så som så med. Brann har ikke styrket stallen i denne delen.

Til gjengjeld er Vadim Demidov på vei tilbake fra skade. Hvis han i det minste viser små glimt av hva han er god for, vil Brann styrkes også her.

Skademarerittet hans må da være over for denne gang (?)

Alex Horwath gjorde en bra kamp for Brann, selv om det ble tre baklengsmål mot Hammarby.  Foto: Tor Høvik, Bergens Tidende

Den offensive delen av Brann er på bedringens vei. Kristoffer Larsen ser ut til å bli en nøkkelspiller denne sesongen. Sammen med Huseklepp står han for det uforutsigbare. Jeg tipper det er en god del OBOS-forsvarere som skal få kjørt seg mot den tekniske bergensduoen. Begge to scorer av og til, men først og fremst er de tilretteleggere. Til å putte ballen i mål kan Rikard Norling nå velge mellom Jacob Orlov, Alejandro Castro, og snart Marcus Pedersen. Jeg nekter å tro at alle de tre er på vei inn i en ny svak sesong. Minst én av dem vil finne veien til mål – ofte.

Det er mulig jeg fornekter litt for mange av Branns svakheter, at jeg har hodet under armen og armen i bind, men jeg er stadig optimist.

Er du?