LEDER MANDAG 10. JANUAR

Hvordan kan monster-master gå i naturen?

Lokale diskusjoner: Uten mer strøm bremses utviklingen av Romsdal og Nordmøre. Hvor nye kraftlinjer skal gå, utløser ofte lokale diskusjoner.   Foto: Ragnhild Bakke

Det er vanskelig å avveie hensynet til ny krafttilførsel opp mot naturinngrep.

Meninger

Hele Romsdal og Nordmøre trenger mer elektrisk kraft de kommende åra. Hele samfunnsutviklingen baserer seg på mer strøm. Biler, skip, luftfart og olje- og gassinstallasjoner kommer til å kreve mer strøm når bensin og olje skal fases ut som drivstoff. Uten tilgang på mer elektrisk kraft, vil det være vanskelig å få ny industri og mer næringsvirksomhet generelt. En analyse Statnett presenterte sist uke, viste at forbruket av elektrisk kraft vil øke med 50 prosent i løpet av få år.

Statnett har prisverdig satt opp tempoet når det gjelder å bygge ut kraftnettet, både for å sikre at mer strøm kan tilføres regionen vår, og for at strømtilførselen skal bli sikrere. Det aller første Statnett planlegger er å bygge ny kraftlinje fra Grytten transformatorstasjon i Romsdalen, via Isfjorden til Istad i Molde. Fra Istad skal kraftforsyningen styrkes regionalt både i retning Kristiansund og til Hustadvika. De neste fem-seks åra vil gå med til planlegging og rundene for å få kraftlinjene godkjent.

Når nye kraftlinjer skal bygges, vil det merkes. Hovedkraftlinjene vil kreve master som kan bli mellom 25 og 40 meter høye, ofte omtalt som «monstermaster». Til bruk i bynære strøk har Statnett en slankere variant, kalt «Strå», som er rundt 38 meter høy. Rundt ei kraftlinje der kablene fører høy spenning på 420.000 volt, skal det være ei kraftgate på 40 meter.

Interessekonfliktene ligger i dagen: Behovet for å få mer strøm utfordrer inngrepene i naturen. Vil man ha mer strøm, vil det vises i form av kabler og master. Å grave ned strømkabler, kan høres forlokkende ut, men også nedgraving av kabler vil sette spor. I tillegg er landkabel og sjøkabel både mye dyrere og vanskeligere å reparere om det skulle trengs. Det er vanskelig å avveie hensynet til ny krafttilførsel opp mot naturinngrep. Skal ei ny kraftlinje bygges parallelt med ei eksisterende? Skal det lages ny trasé? Hva aksepterer lokalsamfunnet av inngrep i urørt natur? I så vanskelige saker er det viktig at kommunene og ulike interesseorganisasjoner engasjerer seg så tidlig som mulig og deltar i debatten. Det krever tid og klokskap fra alle parter å komme fram til enighet.