Møreaksen, målinger og faglig grunnlag

Meninger

Hovedproblemet med Terje Tovan/MuM sin meningsmåling om kryssing av Romsdalsfjorden er at den ikke fanger opp de faglige vurderingene i saken.

Meningsmålinger fanger opp meninger om det man spør om. I Tovans meningsmåling blir man bedt om å si sin mening om tre alternativer som fremstilles som likestilte valgmuligheter for kryssing av Romsdalsfjorden: 1) Møreaksen, 2) Romsdalsaksen eller 3) fortsatt ferge. Men disse tre alternativene er ikke likestilte valgmuligheter.

Faglig grunnlag

Alle veiprosjekter her til lands følger en planleggingsløype som sikrer et solid faglig grunnlag, samtidig som beslutningene tas gjennom demokratiske prosesser:

1. Konseptvalgutredning: Dette er en omfattende faglig utredning av hva som er den beste og mest fremtidsrettede løsningen på en gitt veistrekning. Hva som er beste løsning skal vurderes i lys av et politisk bestemt samfunnsmål: Hva er det samfunnet skal oppnå ved den løsningen som velges? Deretter utreder fagfolkene i Statens Vegvesen forskjellige veitraseer og løsninger for å se hvilken løsning som gir best måloppnåelse. Slike utredninger inneholder mange momenter, som f.eks. nytte-effekt, kostnader, ikke-prissatte effekter osv. Basert på vurderingene av mange ulike traseer/løsninger, konkluderer Statens Vegvesen med hvilken av disse som gir størst måloppnåelse for samfunnet.

2. Høring: Den ferdige konseptvalgutredningen sendes til høring hos en rekke instanser, bl.a. kommuner, fylkeskommunen og interesseorganisasjoner m.m. Alle kan gi sine innspill.

3. Kvalitetssikring 1 (KS1): Når Statens Vegvesen er ferdig med sin konseptvalgutredning leier Samferdselsdepartementet/Finansdepartementet også inn uavhengige konsulenter som går gjennom og kvalitetssikrer utredningene og konklusjonen i konseptvalgutredningen.

4. Vedtak om trase/løsning: Konseptvalgutredningen, høringsinnspillene og KS1 sendes til Samferdselsdepartementet for at våre folkevalgte skal ta den endelige beslutningen om konseptvalg – dvs valg av trase/løsning.

5. Kommunedelplan og reguleringsplan: Den traseen/løsningen som blir valgt av regjeringen går videre til detaljplanlegging i form av kommunedelplan og reguleringsplan i regi av Statens Vegvesen. Dette er meget omfattende og kostbare prosesser og gjennomføres da kun for det alternativet som er valgt.

6. Nasjonal Transportplan: Når man er ferdig med kommunedelplan og reguleringsplan har Statens Vegvesen god kontroll på kostnadene i prosjektet. Da er svært mange detaljer avklart. Det er sjelden med store kostnadssprekker på prosjekter med ferdig reguleringsplan. Da er prosjektet klart for at politikerne kan prioritere bygging av prosjektet. I landet som helhet er det til enhver tid svært mange prosjekter som man ønsker å realisere. Derfor legger regjeringen frem en Nasjonal Transportplan som viser hvilke prosjekter som skal prioriteres de neste 6 årene og i de påfølgende 6 årene deretter. Denne Stortingsmeldingen legges frem til behandling i Stortinget for at Stortinget skal gi sine signaler til regjeringen om de prioriteringene som gjøres.

7. Kvalitetssikring 2: Når et veiprosjekt er prioritert i Nasjonal Transportplan har Statens Vegvesen grunnlag for å gå i gang med siste del av planleggingsprosessen. Denne handler om styringsdokumenter, kontraktstrategier, finansiering/bompengegrunnlag o.l. Når Statens Vegvesen har laget sitt grunnlag, gjennomføres en ny kvalitetssikring (KS2) av disse dokumentene, da gjennomført av eksterne konsulenter bestilt av departementene.

8. Beslutning om finansiering: KS2-dokumentene sendes til Samferdselsdepartementet som basert på dette faglige grunnlaget legger frem KS2/bompengeproposisjon til vedtak i Stortinget.

Kryssing av Romsdalsfjorden

Når det gjelder kryssing av Romsdalsfjorden har man nå kommet frem til punkt 6-7 på listen ovenfor. Møreaksen ble valgt som beste løsning i 2014 og i 2017 ble prosjektet prioritert i Nasjonal Transportplan. Nå i 2021 vedtas det en ny Nasjonal Transportplan hvor Møreaksen har rykket oppover på prioriteringslisten og vil kunne få byggestart i 2023.

Møreaksen er vedtatt gjennom demokratiske prosesser basert på et solid faglig grunnlag. I de samme prosessene og basert på det samme faglige grunnlaget er Romsdalsaksen og fortsatt ferge valgt vekk. Her en noen av de viktige punktene fra det faglige grunnlaget i saken:

• Møreaksen er eneste løsning som gir full oppnåelse av samfunnsmålet.

• Møreaksen vil ha et betydelig større trafikkgrunnlag enn Romsdalsaksen – fordi Møreaksen er den beste løsningen for det meste av trafikken.

• Møreaksen vil ha dobbelt så stort trafikkgrunnlag enn et bedret fergetilbud, selv med gratis fergebillett og avganger hvert 10.minutt døgnet rundt.

• Møreaksen gir 13 minutter kortere reisetid mellom Ålesund og Molde enn Romsdalsaksen.

• Møreaksen gir 47 minutter kortere reisetid mellom Ålesund og Molde enn ferge.

• Møreaksen vil ha 23 % høyere trafikantnytte enn Romsdalsaksen.

• Møreaksen er kr 6-14 milliarder billigere enn Romsdalsaksen (jo høyere veistandard, desto større prisforskjell).

• Romsdalsaksen ville blitt møtt med innsigelser pga nasjonalt kulturminne og landskapsvernområde på Veøya.

Det eksisterer ikke tre likeverdige alternativer for kryssing av Romsdalsfjorden. Møreaksen er vedtatt og klar til bygging basert på faglige vurderinger og en lang, grundig og demokratisk prosess.

Harald Espeland, daglig leder, Møreaksen AS

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal