LEDER TIRSDAG 6. APRIL

Fattige fylker må kjøre på dårligst veg

Ikke råd til egenandel? Regjeringa krever at fylkene selv må bidra med halve beløpet når fylkesordfører Tove-Lise Torve søker om penger til å utbedre fylkesveger.   Foto: RICHARD NERGAARD

Skjevfordelingene kan Møre og Romsdal med rak rygg kreve at blir endret.

Meninger

Det kan gå mang en vinter og vår før trafikantene i Møre og Romsdal får kjøre fylkesveger som er i merkbar bedre stand enn dagens veger. Årsaka er at regjeringa setter som betingelse at det skal være spleiselag mellom fylkeskommunene og staten for å utbedre fylkesvegene. Skal en veg utbedres, må Møre og Romsdal sjøl legge halve summen på bordet for at staten skal gjøre det samme. Hadde fylkeskommunen hatt penger i overflod, ville ikke dette vært noe problem, men når fylkeskommunen har lite penger til ekstra vedlikehold av vegene og etterslepet vokser og vokser, er det stor sjanse for at fattige fylker ikke har råd til egenandelen. Med dette opplegget får de rikeste fylkene satt i stand vegene, mens fattige fylker må sende trafikantene ut på dårlige veger.


– Frykter år med utsettelser

Utbedringen av E136 gjennom Romsdal kan bli utsatt flere år. Ny E39 mellom Astad og Bjerkeset er ikke med i vegplanen fram til 2027. Dette er to av bekymringene ledelsen i fylkeskommunen vil legge fram når de møter Stortingets transportkomité etter påske.


Før påske la regjeringa fram den store planen for hvordan pengene skal brukes på veger, jernbane, fly og sjøtransport de neste 12 åra. For Møre og Romsdals del fikk to store riksvegprosjekt størst oppmerksomhet; Utbedring av E136 fra Vestnes til Dombås og ny E39 mellom Ålesund og Molde med fjordkryssing langs Møreaksen. Felles for begge prosjektene er at de ligger inne i planene, men gjennomføringen kan ingen med sikkerhet si noe om i dag.

Det som ikke har fått oppmerksomhet i den offentlige debatten, er hvordan den samla potten i Nasjonal Transportplan fordeles mellom fylkene. Møre og Romsdal er landets fjerde største eksportfylke. Her bor fem prosent av Norges innbyggere, men Møre og Romsdal får bare 3 prosent av statlige penger i transportplanen. Til gjengjeld foreslår regjeringa at Møre og Romsdal skal betale 5 prosent av landets samla bompenger. Både Lønset-Hjelset på E39, Veblungsnes på E136 og innfartsvegen til Ålesund skal det kreves bompenger på. Her må fylkets politikere argumentere for rettferdighet. Den som er opptatt av utvikling av jernbanen, har også grunn til å føle seg oversett. En oversikt fylkeskommunedirektør Ottar Brage Guttelvik har laget, viser at dette fylket får null uttelling til jernbane de neste seks åra. Skjevfordelingene vi har påpekt, kan Møre og Romsdal med rak rygg kreve at blir endret.


15 milliarder til fylkesvegene- Torve ikke fornøyd

Samfedselsminister Knut Arild Hareide lover milliarder til fylkevegene. - For lite, sier fylkesordfører Tove-Lise Torve.