LEDER ONSDAG 23. DESEMBER

Kjedemakt må under lupen

REAGERTE: Konkurransetilsynet har varslet store gebyrer til de tre dominerende aktørene i dagligvarebransjen.  Foto: NTB

Verdikjeda i matvarebransjen domineres av de mektige kjedene.

Meninger

I løpet av denne uka bruker norske husstander flere tusen kroner på mat. Ifølge Virke vil nordmenn handle mat og drikke for 27,7 milliarder kroner i desember i år, en oppgang på rundt 3,1 milliarder kroner fra i fjor. Dagligvaremarkedet domineres i hovedsak av tre store kjeder. Sist uke varslet Konkurransetilsynet til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for ulovlig prissamarbeid. Kjedene reagerer med oppgitthet.

Det er for tidlig å slå fast om Konkurransetilsynets gebyr er berettiget. Det er imidlertid helt klart at det er verdt å følge med matvaregigantene. Digitaliseringa gjør at det er lett for kjedene å justere priser ut fra hva konkurrenten foretar seg. Det er langt fra like enkelt for en forbruker å orientere seg. Ved årsskiftet reduserer avgiftssatsen på en rekke varer, blant annet sukkervarer. Hvordan kan man være sikker på at dagligvarekunden får effekt av slike avgiftskutt?

Store deler av verdikjeda i matvarebransjen domineres nå av de mektige dagligvarekjedene. Trenden er at de sikrer seg en større andel, blant annet gjennom sterkere dominans i distribusjonsleddet og økt satsing på egne merkevarer. Styrkefoldet er slik at de store kjedene har sterke kort på hånda i forhandlingene med produsentene. Samtidig går bondeinntekta ned. Nationen viste tirsdag til driftsgranskingene til Nibo. Deres analyse baserer seg på regnskapstall fra 930 gårdsbruk og konkluderer med at snittinntekta for årsverka tilknytta disse gårdene er på like over 300 000 kroner. Skattetalla som ble lagt frem for en liten måned siden viser at den økonomiske utviklinga er ganske annerledes for toppene i dagligvarebransjen.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, oppfordrer Stortinget til å gjøre vedtak som regulerer makta til det siste leddet i verdikjeda. Dette kan tjene både landbruket og forbrukerne. Et viktig stikkord her er åpenhet som sikrer mest mulig like konkurransevilkår. En flatere maktstruktur vil også kunne gi større rom for innovasjon. Året som snart er slutt har understreket verdien av å ha en sterk matvareproduksjon i Norge. Da må vilkårene for bonden følge utviklinga.