KRONIKK:

Retiroskogen – gammel park og nye muligheter

I en reisehåndbok fra 1892 står det om «en herlig park med smagfulle anlæg, lysthuse, damme, vandspring, statuer, osv. Fri adgang for publikum.»

Historisk foto: Fra dam med statue i Retiroparken den gang da. Farger hadde forsterket gjenskinnet fra omkransede trær og irrgrønne blad, et sted for stemning.  Foto: Privat

Artikkelforfatteren: Leif Magnus Sættem. 

Meninger

Mye er endret siden Villa Retiro ble bygget som storlått sommerbolig for konsul Christian Johnsen i 1874. I samspill med solvendt villa mot fjorden ble det utviklet en sval, bakenforliggende park med mangeartet innhold. I «Møre og Romsdalen - en Reisehåndbog» fra 1892 leser vi om «en herlig park med smagfulle anlæg, lysthuse, damme, vandspring, statuer, osv. Fri adgang for publikum.» Denne rike retirotiden (foto) er forlengst forbi. Det er likevel viktig å minne om at eiendommen står på Riksantikvarens liste over kulturminner i Molde.

Mye er skrevet og sagt om økende forfall av gammel storhet. Nyttårsorkanen i 1992 gjorde sitt. Det har skjedd mye etter den tid. Går man en tur på stiene i skogen, taler omgivelsene sitt tydelige språk. Nedfallstrær, kvist og kvast på kryss og tvers langs jordete, våte stier med søppel hist og her.

I dag brukes det gamle parkområdet til rusleturer i frisk luft. Stedet og skogen gir ulik stemning noe som verdifullt for mange. I den vestlige, åpne delen mot Tøndergård-bekken skaper solen liv og kvalitet, slik fotografen for over hundre år siden visste å utnytte.

12. april 2020. Vestlig del av Retiroparken med bunn og strandlinjer fra gamle dammer.   Foto: Leif Magnus Sættem

Spor av tidligere tider er tydelige. Lavereliggende skogbunn mellom trær er bunnområder av parkdammer fra gamle dager. Det finnes rester etter statue som i sin tid skapte stemning og fór for nytelse og begeistring (foto).

Godt å vite at relativt enkle grep kan vitalisere området. Dette ligger til grunn for mitt utspill med forslag.

SKISSE: Vestlig del av Retiroparken med skisse av vanntilførsel fra Trøndergård-bekken til oppfylling av gamle dammer i parken. Strekning for uttak av vann er 170 meter.  Foto: Sættem, Leif Magnus

Formålet er å gjenskape vannspeil i skogen. Strandlinjer viser der dammene lå. Disse kan fylles og gjennomstrømmes av friskt vann fra Tøndergård-bekken. Gunstige høydeforhold gjør det mulig med kontrollert tilrenning fra foten av fossefallet ved Knausen, enten ved et lite bekkefár over flatområdet fra rør under vei mot dam, eventuellt rør på hele strekningen. Etter bruk i det 1-1,5 meter dype damområdet, ledes vannet tilbake i nytt fár til dagens Tøndergård-bekk på sin siste etappe mot utløp i fjorden. Avstand mellom uttak og tilbakføring er 170 meter (skisse).

Gevinsten av parkdam inneholder mye. Rusleturer og besøk får en vesentlig rikere opplevelse. Det er nok å minne om liv i og rundt dammen på Romsdalsmuseet. Retiroparken har enda bedre forutsetninger, - ikke bare i vann, men også i skogen og hele området ved Tøndergård som har mistet verdifull våtmark. Biologisk mangfold er et nøkkelbegrep. Nasjonale føringer i arealforvaltning prioriterer i dag mangfold og grøntomåder ved å utvikle og ta vare på «hverdagsnatur» nær der folk bor og ferdes.

12. april 2020: Vestlig del av Retiroparken med bunn og strandlinjer fra gamle dammer.  Foto: Leif Magnus Sættem

Apropos biologisk mangfold, og i tillegg kjekt å nevne, - i Tøndergårdbekken langsetter Retirovegen lever ørret hele året. Bekkevann til Retirodam vil gi tilleggsområde for ørreten.

Til sist, men ikke minst. Denne delen av Retiroskogen ligger nær gravlunden og vil kunne bidra i en større, avstemt og harmonisk helhet med kirkegården. I sin sum en enestående «Grønn sone» for tanke, refleksjon og ro.

Og så helt til slutt. Det er å håpe at Retiroparken, der folk så gjerne ferdes, kan gis muligheten til å få styrket sine kvaliteter. Vann i gamle dammer vil kunne utløse noe. Vedvarende stillstand og økende forfall, - med andre ord at lite skjer og ingenting gjøres, produserer ideer om annen bruk av området. Farene lurer!

Trolig mer enn noen gang har området et potensiale for mennesker og også for dyr og småkryp, - tamme så vel som ville. Med relativt beskjedne midler og grep kan noe «gammelt og positivt» gjenskapes om viljen er tilstede og det legger seg til rette, ikke minst kombinert med planlegging av tilkomstvei fra nord mot Retiro strand- og badeland i forbindelse med ny E-39.

Leif Magnus Sættem