LESERINNLEGG

Et prosjekt basert på tillit?

"Slik prosjektet er presentert utsettes skattebetalerne i Molde kommune for økonomisk og miljømessig høy risiko. Det sa vi i 2017 og det mener vi i 2019."

La fram rapport: Stig O. Jacobsen (t.h.) med Chiara Isola og Ola Øverlie da rapporten ble lagt fram i augyst 2017.  Foto: Bjørn Brunvoll

Fiskeri-, landbruk- og turisme lever av rene fjorder og fjell. Vil vi i de neste 60 årene ha et mye større tap av arbeidsplasser i regionene i de nevnte næringene enn de arbeidsplassene deponiet på Raudsand vil gi? spør Chiara Isola.    Foto: Øyvind Leren

Meninger

I 2017 skrev jeg sammen med bergingeniøren Ola Øverlie og andre eksperter et dokument som mange husker som «Isola-rapporten». Mine ferdigheter er innen sivil og -miljøteknikk, energi ledelse og industriell økonomi.


LESERINNLEGG:

Hva driver egentlig Molde Høyre med i deponisaken?

«Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende hva vi nå opplever.»


Vi analyserte flere tusen sider tekniske dokumenter om prosjektet for et nytt nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand. Nevnte rapport er på cirka 200 sider med offentlige dokumenter fra norske myndigheter, Bergmesteren (BMR) og media om manglene og potensielle farer ved prosjektet. Vår analyse avdekket en hel del som er være urovekkende og etter vårt syn medfører høy risiko for miljøet og mennesker. Dokumentet beskrev også MAD (Major Accidents and Disasters) som vi ikke har funnet i den offisielle dokumentasjonen: det europeiske direktivet 2014/52/EU sier at diskusjon av MAD er obligatorisk.

Vår rapport ble stilet til de besluttende myndighetene, og ble presentert på en åpen pressekonferanse, inkludert ordførerne fra Molde- og Nesset, i Molde den 15.08.2017.

Vi har holdt oss oppdatert på utviklingen av prosjektet, og vi har ikke endret mening i 2019.

Og vi er ikke de eneste som er skeptiske til dette prosjektet.

Kommentarer på konsekvensutredningen fra Miljødirektoratet var at: «Raudsand-alternativet uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» (nov 2018), og «Miljødirektoratet vil ha en ny konsekvensutredning av deponi i Brevik» (NRK, April 2020).

Blant motstanderne er også kommunestyrene i alle de omliggende kommunene til fjordsystemet. Videre har turistnæringen, fiskeindustrien, bønder og mange innbyggere vist sin skepsis. Prosjektet også ble ikke diskutert som en «Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene» selv om fem Kommunestyre stemte imot planene.

Det er flere grunner til at prosjektet ikke bare skal interessere innbyggere i Nesset, men også skattebetalerne i nye Molde kommune. Klima og miljødepartementet (KLD) konkluderer med at den økonomiske dekningen er utilstrekkelig for å sikre at deponiet opprettholdes i forsvarlig stand, ikke bare for de 30 årene deponiet skal drives, men også for de lovpålagte 30 årene med etterdrift.

Miljødirektoratet (MD) og KLD sier teknologien som skal brukes ikke er klar, og kritiserer også prosjektets økonomi ikke synes å generere overskudd i driftsfasen. Dette avhenger også av mangel på avtaler med leverandører av råvarer og logistikk.

Kronos Titan AS nevner de ikke kan levere syre fordi det er en høy risiko å transportere til Raudsand, på grunn av avstanden og at det ikke er kapasitet til å produsere de nødvendige mengdene (KLD, 2016; Kronos-nei til Raudsand, Romsdals Budstikke 2018). Kronos Titan AS mener også: «Alternativet Raudsand i Nesset er uaktuelt som sted for nytt behandlingsanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall. Bare transportkostnadene alene vil bli for høye» (Dagbladet, 2018).

Det har også blitt framhevet av KLD at det har vært feil i den økonomiske evalueringen. Dette fordi skip ikke kan bli «sendt til Europa» med steiner og returnere til Norge med avfall. Distansen gjør at det vil koste cirka 80-100 kroner mer per tonn – og over 50 millioner kroner mer per år – å skipe avfallet til Raudsand enn til Brevik. «Det er hele forskjellen på å være konkurransedyktig eller ikke» (NOAH, 2017). Her snakker vi ikke om å konkurrere i Norge, men med tyske saltgruver.

Teknologien i prosjektet.

I høringen til konsekvensutredningen sier MD og KLD at teknologien som skal brukes i prosjektet ikke har blitt tydelig valgt og beskrevet.

Utenlandske partnerselskaper.

BRM en aktør som ikke har noen historikk av betydning (KLD, 2017). Teknologien som vil brukes er ikke klar og ikke norsk. Klima- og miljødepartementet (KLD) skriver at det ikke er lett å finne nødvendig ferdighetene i Norge. Det blir svart til KLD som mange spesialiserte arbeiderne vil komme fra utenlandske selskaper.

Europeisk avfall til Raudsand

Vi trenger et nytt deponi for Norge, men avfall vil også bli importert fra Europa.

Klimagassutslipp vil også bli mindre dersom Brevik blir det foretrukne valget. Dette henger sammen med redusert behov for transport.

I lukkingsfasen er det prosjektert en rekke tetteløsninger for å hindre diffus utlekking fra deponiet, men dette har blitt kritisert som undervurdert.

Fjellkvalitet

En avgjørende faktor for prosjektet er at fjelltypen er egnet til å lagre isolert avfall i hundrevis av år. Fjellkvaliteten på Raudsand, med såkalt «surt» fjell, og ikke tett (Miljødirektoratet, 2020) er ikke optimalt for et deponi. Området til den gamle gruven - ved siden av nye prosjektet - er ikke helt trygt; uventede ras kan være en risiko for arbeidstakere.

Vanadiumreservat

Tusenvis av tonn av stein vil bli sprengt ut og deponert i fjorden. «NGU ressursdatabase viste fra til juni 2017 at Raudsand forekomsten var klassifisert som av nasjonal viktig betydning» (DMF, 2018). Vanadium er et metall av strategisk interesse i fremtiden som brukes i batterier. Vanadium i fjellet på Raudsand er en av de største i Europa. «Når det kommer inn et skip med forurenset flygeaske, kan du ikke bare laste ren stein oppi båten og deretter selge steinen». Da er steinen per definisjon forurenset. Vi tror det er mest sannsynlig at steinen som blir tatt ut på Raudsand blir dumpet i sjøen» (NOAH, 2017).

Antall arbeidsplasser

Nessets ordfører, høyrepolitiker, Rolf Jonas Hurlen sier at han håper Bergmesteren kan bety 200 – 300 nye arbeidsplasser, mens i Høyre sin video til valgkampen snakkes det om 100 til 200 arbeidsplasser (Haakon Bergset, valgkampanje - video). Vi må ikke glemme at denne typen industrianlegg vil være svært automatisert i fremtiden. I dokumentene fremkommer det at antall arbeidsplasser i driftsfasen er det 50 arbeidsplasser (kanskje opp til 50-70; Tidens Krav 28.01.2020) for 30 års drift. Etter nedleggelse av deponiet, i de påfølgende 30 år, vil deponiet bare ha 1-2 stillinger for kontrollvirksomhet. Det er 50 arbeidsplasser tilknyttet akvakulturnæringa i fjorden, med ved dumping av stein i sjøen, det er snakk om 5 millioner tonn stein , vil også farlige bunnsedimenter bli virvlet opp(Tidens Krav, 2020): sjøbunnen er sterkt forurenset.

Fiskeri-, landbruk- og turisme lever av rene fjorder og fjell. Vil vi i de neste 60 årene ha et mye større tap av arbeidsplasser i regionene i de nevnte næringene enn de arbeidsplassene deponiet på Raudsand vil gi? spør Chiara Isola.    Foto: Øyvind Leren

Et annet veldig viktig poeng for antall av arbeidsplasser er dette: « Svovelsyra fra Fredrikstad-bedriften Kronos Titan er en nøkkel i deponiløsningen. Bedriften hevder det er for dyrt å gjenvinne syra. Dessuten sier de at de ikke vil sende den opp til Raudsand. – Hvis vi er billigst, kommer syra hit i 2023, sier Strand på vegne av BMR bestemt: «(Verden Nyheter 24.5.2019). Kronos Titan konkluderer med at alternativet på Raudsand er eksperimentelt og ikke testet og åpenbart ikke bærekraftig (NRK, Mars 2020). Betyr dette at det vil være nødvendig å spare antall arbeidere ved å automatisere anlegget for å ha penger til å kjøpe syre?

Er deponiet tapte muligheter, tap av arbeidsplasser og tap av renomme? Fiskeri-, landbruk- og turisme lever av rene fjorder og fjell. Vil vi i de neste 60 årene ha et mye større tap av arbeidsplasser i regionene i de nevnte næringene enn de arbeidsplassene deponiet på Raudsand vil gi? Prognoser viser at havbruksindustrien innen år 2050 vil være en større eksportvare enn olje- og gassnæringen er i dag.

Stortingsmelding nr 19 2016-2017 sier: «Reiseliv og omdømme Reiselivsnæringa har eit sterkt fokus på berekraft og grøn utvikling(..).

Målet er å skape 20 000 nye jobbar i reiselivsnæringa innan 2025, frå 160 000 til 180 000 arbeidsplassar samla sett for landet. Reiselivsnæringa har som ambisjon å ta posisjonen som den leiande naturbaserte destinasjonen i verda, og Møre og Romsdal har mål om å bli «aktivitets- og opplevingsfylke nr 1 i Norge».

I fremtiden kan skattebetalerne i Molde kommune befinne seg i en situasjon der kommunen må ta ansvar for opprydding av forurensing for å gjennom reguleringsplan ha gitt tillatelse til deponering av uorganisk farlig avfall. Kostnadene for opprydding – lekkasjer fra et deponi for uorganisk avfall kan ramme kommuneøkonomien meget hardt. Dette ville ikke være en ny situasjon i Raudsand.

Slik prosjektet er presentert utsettes skattebetalerne i Molde kommune for økonomisk og miljømessig høy risiko. Det sa vi i 2017 og det mener vi i 2019.

Har skattebetalerne i nye Molde kommune tillit til at deponiet ikke blir en svært kostbar opprydding, som skattebetalerne selv må betale?

Chiara Isola