Visepresidenten åpner for ekstraordinært idrettsting

Kan ende med vedtak om fullt innsyn også bakover i tid.

Idrettsstyret på sitt første styremøte i 2015.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

idrettspolitikk

Den store debatten rundt ledelse og åpenhet i norsk idrett fikk en ny dreining da generalsekretær Inge Andersen fikk sparken forrige uke.

Lederen gjennom 13 år måtte gå, men bølgene har ikke lagt seg.

Mange spør hvorfor NIF-ledelsen ikke kan åpne opp for innsyn på detalj- og bilagsnivå også i perioden fra 2011-2015, hvis det er sånn at organisasjonen ikke har noe å skjule.

– Holdningen er at vi skal være åpne, det vi gjør skal være gjennomsiktig, sier visepresident Oddvar Johan Jensen til Aftenposten.

Han mener imidlertid at styret ikke uten videre har myndighet til å vedta fullt innsyn fra forrige styreperiode.

– Hvem er det som eier de regnskapene? Jeg mener det er idrettstinget. Organisasjonen har overlevert de til tinget, og som øverste organ er det de som forvalter dette. Skal vi som styre gjøre noe med den perioden, må vi sikre oss at organisasjonen er hørt. Vi kan ikke ta oss til rette med en myndighet vi ikke har, sier han.

Det er kjent at to styremedlemmer tok dissens i saken og ønsket vedtak om full åpenhet også bakover i tid. Friidrettsforbundet har anmodet om det samme, det har også idrettskretsene i Troms og Buskerud gjort.

Oddvar Johan Jensen etter at han ble valgt som 2. visepresident i Norges idrettsforbund i 2015.  Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Har ikke diskutert nyvalg

Neste ordinære idrettsting er i 2019, men Jensen sier at det kan bli et ekstraordinært ting allerede i år.

– På grunn av implementeringen av noen av Bernanderutvalgets anbefalinger har vi det oppe til debatt i styret, sier Jensen.

Styret satte ned et utvalg som skulle gå gjennom åpenhetskulturen i idretten, og samtidig komme med forslag til forbedringer.

Ett av dem var å godkjenne regnskapene hvert eller annethvert år. I dag gjøres dette på tinget hvert fjerde år.

En slik endring må trolig vedtas av et idrettsting. Dermed vil det også komme en anledning hvor et endelig vedtak om innsyn bakover i tid kan bli gjort.

– Formelt sett er det ingen hindringer for det. Tinget bestemmer, sier Jensen.

Han vil ikke si om styret kommer til å foreslå dette, heller ikke om han selv vil jobbe for et slikt forslag.

– Den diskusjonen hører hjemme internt i styret.

Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl anbefalte forrige uke at styret kaller inn til ekstraordinært ting og ber om fornyet tillit gjennom nyvalg.

Jensen sier at styret ikke har diskutert å stille sine plasser til dispensasjon.

Inge Andersen (t.v.) fikk sparken som generalsekretær i Norges idrettsforbund.  Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Har fått forsikringer fra Inge Andersen

Han hevder å ha et helt avslappet forhold til et eventuelt vedtak om utvidet innsyn bakover i tid.

– Styret har hele tiden vært på hugget overfor generalsekretæren om det finnes noe der vi burde vite om. Det har han sagt klart at det ikke er, sier Jensen, som til daglig jobber som professor ved Norges Lærerakademi.

I midten av mai samles presidentene i de 54 særforbundene, lederne i idrettskretsene og Idrettsstyret til det årlige Ledermøtet i Bodø. Temaet vil garantert stå på agendaen også der.

Reagerer på Hellelands opptreden

Visepresidenten mener det offentlige ordskiftet tidvis har vært unyansert og hvor enkelte har hatt et heller lurvete forhold til fakta. En konsekvens er at idrettens forhold til kulturminister Linda Hofstad Helleland er blitt kraftig forverret.

Hun har en rekke ganger sagt at hun ikke er fornøyd med grepene idrettsledelsen har tatt. Hun har kalt dem inn på teppet, og mot slutten av fjoråret kuttet hun kraftig i støtten til sentralleddet i idrettsforbundet.

Jensen reagerer på måten statsråden har opptrådt på.

– Sett i forhold til de krav hun selv har sendt skriftlig til oss som minister og de vedtak vi har fattet, spør jeg meg: Hva mer er det hun ønsker? Hvis du bare sier mer, mer og mer og ikke relaterer det til krav som er fremsatt og vedtak som er gjort, da blir dette en nokså meningsløs debatt. De som kritiserer må legge dokumenterbare fakta til grunn, sier Jensen.

Han mener også at det er et prinsipielt spørsmål om hvor mye ressurser frivilligheten skal bruke på kontroll og innsynsbegjæringer. Jensen sier den første regningen i NIF foreløpig er på 3,2 millioner kroner, og at Hellelands krav det siste året har ført til at betydelige midler er gått til innadrettet virksomhet i stedet for utadrettet.

Det har vært et anstrengt forhold mellom ledelsen i Norges Idrettsforbund og kulturdepartementet  Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Helleland utfordrer med ny intensitet

Kritikere har antydet at Helleland fremstår mer som en idrettsminister enn kulturminister, og at det er et felt hvor hun ser at hun kan markere seg tydelig. Feiden har fått mye oppmerksomhet i mediene.

– Jeg tror du må spørre henne om det, men at hun utfordrer idretten med en ny grad av intensitet er åpenbart, sier Jensen.

– Blir reaksjonene fra NIF så sterke nå fordi det endelig er en minister som våger å stille krav?

– Jeg synes retorikken og debattklima har fått noen omdreininger det siste året som går i feil retning. Det har også kommet tildelingsbrev fra departementet tidligere. Det er stilt krav om rapporter fire ganger i året. De har fulgt strengt med på hva pengene er brukt til.

Linda Hofstad Helleland under åpningen av skiskytter-VM i Oslo i 2016.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Helleland avviser byråkratisering

Kulturministeren sier at hun har oppfordret NIF til å praktisere åpenhet også bakover i tid fordi hun mener det er nødvendig for idrettens tillit og legitimitet.

– Dette er oversendt NIF i skriftlig form og gjentatt ved flere anledninger.

Hun er ikke redd for at kravene bidrar til byråkratisering av frivilligheten og idretten.

– Jeg tror idretten har brukt mer tid på å forsvare seg mot åpenhet enn den tiden det har tatt å vise åpenhet. Argumentet om mer byråkrati tror jeg rett og slett ikke på. Åpenhet er en felles verdi i samfunnet og når man mottar store offentlige midler kan ikke merarbeid brukes som motstanden mot mer åpenhet. En stor og profesjonell organisasjon som NIF bør kunne håndtere det på en effektiv og god måte.

– Hvordan opplever du viljen til åpenhet og innsyn hos NIF?

– Når jeg er rundt om i landet på idrettsarrangement får jeg alltid tilbakemeldinger om hvor viktig grasrota syns det er med åpenhet. Det er i toppen av norsk idrett det strittes imot, men nå tolker jeg idrettspresidentens uttalelser i VG 28. mars at han snur og likevel vil gi innsyn i regnskap tilbake i tid, også for tredjepart.

PS: Tom Tvedt har senere avvist at han har åpnet for dette.