Torsdag blir omtalt som en av antidopinghistoriens viktigste dager. Dette må du vite om Russland-avstemningen i WADA.

NYHETSANALYSE: Torsdag kan Russlands antidopingbyrå (RUSADA) bli tatt inn i varmen igjen. Sentralt i avstemningen står Linda Hofstad Helleland.

President i WADA, Sir Craig Reedie, tok allerede i mai til orde for at man måtte prøve å få Russland inn i varmen igjen. Torsdag kan han få ønsket oppfylt.  Foto: Jean-Christophe Bott / TT NYHETSBYRÅN

idrettspolitikk

Dopingsaken i Russland er blitt en av vår tids aller største idrettsskandaler. Flere rapporter har slått fast at russerne har drevet med det som kalles «institusjonalisert doping». De er blitt utestengt fra OL og fra verdens antidopingbyrå (WADA), men nå kan de bli tatt inn i varmen igjen i WADA.

Uten å ha oppfylt kravene som de fikk klar beskjed om å oppfylle.

31 krav

I 2015 kom en rapport utarbeidet av jusprofessor Richard McLaren. I den konkluderte man at Russland hatt et velregissert dopingregime frem til OL i Sotsji i 2014.

Russerne hadde gjemt unna positive dopingprøver og forsket frem dopingmetoder som gjøre det mulig for utøverne å dope seg uten at de internasjonale antidopingbyråene fikk avdekket regelbrudd.

Deretter fikk russerne en liste på 31 punkter som de måtte oppfylle før de igjen kunne bli en del av idretten for fullt.

Torsdag skal de 12 medlemmene i WADAs styre stemme over om RUSADA skal gjeninnsettes.

Disse sitter i WADA-styret og skal stemme:

Sir Craig Reedie (Storbritannia): WADA-president og tidligere visepresident i IOC.

Linda Hofstad Helleland (Norge): Visepresident i IOC og barne- og likestillingsminister i Norge.

Jiri Kejval (Tsjekkia): President i den tsjekkiske olympiske komité.

Danka Barteková (Slovakia): IOC-medlem og i utøverkomiteen til IOC.

Patrick Baumann (Sveits): IOC-medlem og generalsekretær i det internasjonale basketballforbundet.

Ugur Erdener (Tyrkia): Visepresident i IOC og president i verdens bueskytingforbund.

Francesco Ricci Bitti (Italia): President i forening av internasjonale idrettsforbund for sommeridrett (ASOIF).

Amira El Fadil (Sudan): Kommisjonær for sosialsaker i den afrikanske union.

Witold Bańka (Polen): Sports- og turistminister i Polen.

Marcos Diaz (Dominikanske republikk): President i det amerikanske sportskonsulatet.

Toshiei Mizuochi (Japan): Minister for utdanning, kultur, sport og teknologi i Japan.

Grant Robertson (New Zealand): Sports- og rekreasjonsminister på New Zealand.

Anbefaler gjeninnsettelse

Russerne har gjort store fremskritt. De har allerede oppfylt en del av kravene, men det gjenstår fortsatt to krav, som har virket å være absolutte frem til nå:

  1. De må anerkjenne McLaren-rapporten om institusjonalisert doping.
  2. De må gi tilgang til alle prøver og alle dokumenter i dopinglaboratoriet i Moskva. Kun på den måten kan WADA finne ut hvem som faktisk var dopet og hvem som ikke var det.

Dopinglaboratoriet i Moskva har vært stengt siden november 2015. WADA har fått tilgang til en kopi av dokumentene fra laboratoriet, men har stilt som krav å få komme inn og få tilgang til alt av dokumentasjon i bygget.  Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN

Disse to punktene har Russland lovet å oppfylle. Og det er WADAs problem før torsdagens styremøte: Russerne har lovet noe, men faktisk ikke oppfylt kravene.

Likevel sendte altså Compliance Review Committee (CRC – på norsk oversatt til den uavhengige komiteen for regeletterlevelse) et brev til WADA om at Russland nå har kommet så langt at de kan gjeninnsettes i organisasjonen.

Utøvernes mistillit

Aftenposten var til stede på WADAs styremøte i Montreal i mai. Allerede da begynte flere å snakke om at Russland måtte tas inn i varmen. Den største pådriveren var IOC, verdens mektigste idrettsorganisasjon, men de fikk også med seg flere andre.

Idretten eier og finansierer halvparten av WADA, mens myndigheter i forskjellige land eier og finansierer resten.

Halvparten av WADA-styret er representanter fra idretten, flere av dem fra IOC. Presidenten i WADA, Sir Craig Reedie, er tidligere visepresident i IOC. Han har dobbeltstemme dersom de 12 representantene i WADA-styret ikke blir enige.

Sir Craig Reedie er president i WADA og tidligere visepresident i IOC. Han kommer høyst sannsynlig til å stemme for gjeninnsettelse av Russland.  Foto: Ryan Remiorz / TT NYHETSBYRÅN

Den tidligere langrennsløperen, og utøverrepresentant i WADA, Beckie Scott, har allerede trukket seg fra CRC som en følge av deres anbefaling. Trolig har hun sett det komme en stund. Flere utøverorganisasjoner har tatt til orde for at Russland må forbli utestengt. Det kan fort være WADAs største utfordring: Skal de virkelig ødelegge sin egen tillit blant utøverne?

Makt og penger

Offisielt er grunnen til at man ønsker Russland tilbake, at de har gjort store fremskritt og at alle er tjent med at utøverne skal få konkurrere med de beste utøverne fra alle nasjoner.

Det er lett å forstå ønsket om å få Russland tilbake i WADA. Mange utøvere er høyst sannsynlig rene – og har alltid vært det. De lider nå av at andre har begått feil.

Samtidig handler det om makt og penger. Russland er en av verdens ledende idrettsnasjoner. Jo flere som er med, og jo flere aktører som er på banen, desto høyere blir nivået og desto høyere blir idrettens markedsverdi.

Det nedstemte forslaget

Da visepresident i WADA, norske Linda Hofstad Helleland, prøvde å foreslå en ekstern gjennomgang for å se hva man faktisk hadde lært av Russland-saken, ble hun kontant nedstemt. Hun endte med å utsette forslaget.

– Det er mange som ønsker å forsvare status quo. Som ikke ønsker at vi ser systemet nøyere i kortene, at vi prøver å finne ut av hvordan ting henger sammen. Det er ganske frustrerende. Man ser helt bort fra hvorfor vi sitter med de posisjonene vi gjør, sa visepresidenten da.

Linda Hofstad Helleland mener det trengs endringer i antidopingsystemet. Her fra WADA-møtet i Montreal i mai.  Foto: Halvor Ekeland

– Du vil ende opp med slike saker uansett

En av motstanderne var IOC-medlem Francesco Ricci Bitti som har sittet i WADA-styret siden 2001. Han er også president i det internasjonale tennisforbundet og involvert i arbeidet til idrettens voldgiftsrett (CAS).

Vi intervjuet ham om hvorfor han ikke ønsket en gjennomgang av systemet, slik Helleland ønsket. Samtalen gikk slik:

– Hun ønsket en uavhengig gjennomgang?

– Vi er ikke enige i det. Hva betyr det at det er uavhengig? Hvorfor kan vi ikke se på oss selv?

– Er det ikke bedre om noen kommer utenfra og ser på organisasjonen?

– Nei, jeg syns ikke det. Jeg mener ikke det er nødvendig. Vi prøvde å håndtere situasjonen så bra vi kunne.

– Er ikke poenget at man skal prøve å lære slik at man ikke får slike saker igjen?

– Du vil ende opp med slike saker uansett. Hele tiden.

– Så man skal gi opp antidopingarbeid siden det alltid vil komme slike saker?

– Hvilke saker snakker du om, spurte han før han forlot intervjuet for å snakke med Craig Reedie.

De to stilte seg på den andre siden av rommet, snakket og pekte på Aftenpostens journalist.

Den gangen fikk IOC med seg enkelte fra myndighetene på å gi Helleland motstand. Spørsmålet er om de får til det samme igjen.

Flere sytemmer for gjeninnsettelse

Helleland har allerede uttalt at hun ønsker å stemme mot å gjeninnsette RUSADA. Hun har trolig flere med seg fra myndighetene.

Linda Hofstad Helleland diskuterer med Richard McLaren på en konferanse i Oslo i juni.  Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Allerede i mai mente president Craig Reedie at man måtte få inn russerne igjen. Han har med seg flere fra idrettsbevegelsen.

En kjapp opptelling viser at forslaget om gjeninnsettelse kommer til å få endel stemmer.

Spørsmålet er om de får nok.