Spillbransjen slår tilbake: – Regjeringen kan gjøre det verre for de avhengige

Norske politikere vil forby TV-reklame for utenlandske spillselskaper. – Et slag i luften, mener bransjen.

Utenlandske spillselskaper bruker nærmere 1 milliard kroner årlig på markedsføring overfor norske kunder. Stadig flere melder fra om spilleavhengighet.  Foto: Shutterstock / NTB scanpix

idrettspolitikk

Regjeringen vil stanse reklame for utenlandske pengespill på kommersielle norske TV-kanaler som omgår norske regler ved å sende fra utlandet.

Ser du på kanaler som Max og TV3, pøses det nemlig ut store mengder med spillreklame for selskaper som Unibet og ComeOn. I løpet av et år spytter de utenlandske selskapene inn nærmere 1 milliard kroner for å lokke til seg norske gamblere.

Reklamen kommer trass i at norsk lov er tydelig på at det er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har enerett på slik markedsføring i Norge. Men EØS-regler gjør at reklameforbudet omgås når kanalene sendes fra utlandet.

Reklamen kommer trass i at norsk lov er tydelig på at det er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har enerett på slik markedsføring i Norge. Men EØS-regler gjør at reklameforbudet omgås når kanalene sendes fra utlandet.

De utenlandske spillselskapene fnyser av norske politikeres planer, som blant annet innebærer at distributører som Canal Digital og Get kan nektes å sende kanaler med reklame for pengespill fra utlandet.

– Regjeringen og KrF skal ha ros for at de forsøker å gjøre noe for å beskytte spilleavhengige. Forslaget deres er dessverre bare et slag i luften, som til og med kan gjøre situasjonen verre for de spilleavhengige, sier Morten Klein, styreleder i spillselskapet Cherry AB.

– Lisensordning er løsningen

Dersom TV-reklamen forsvinner, dukker den bare opp andre steder, ifølge Klein.

Morten Klein er styreleder i spillselskapet Cherry AB. Han snakker varmt om en lisensordning.  Foto: Terje Visnes

– Europeiske spillselskaper investerer stadig mer i markedsføring på nett, fordi det er langt mer effektivt enn TV. Et forbud mot TV-reklame vil gjøre at hundrevis av millioner markedsføringskroner blir brukt annerledes. Mye av det vil gå direkte mot nye og eksisterende kunder på nett, for eksempel i forbindelse med eSports. Dermed vil forbudet gjøre situasjonen verre for de spilleavhengige, mener Klein.

Cherry-lederen er klar på hvilken løsning norske politikere bør gå for.

– Ved innføring av en lisensordning kan all spillmarkedsføring reguleres, og de selskapene som bryter reglene kan fratas lisensen. Ikke minst kan de spilleavhengige utelukke seg fra alle selskapene ved et tastetrykk, slik som i Danmark, sier Klein.

– Intet nytt fra regjeringen

Norske politikere ønsker å beskytte enerettsmodellen som sier at det kun er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som kan markedsføre og tilby pengespill i Norge. Men som EØS-medlem overvåkes Norge av ESA (EFTAs overvåkningsorgan), og ESA har så langt ikke gitt signaler om at de vil legge spesielle hindringer i veien for de utenlandske pengespillselskapene.

– For oss er det spill og chill as usual. Vi har vanskelig for å se at det er noe nytt i regjeringens siste utspill. I ti år har vi sett selvsikre politikere slå seg på brystet. Men vi har enda til gode å se ett eneste tiltak som hjelper dem, verken i kampen mot oss eller i bestrebelser for å gjøre spilleavhengiges hverdag noe bedre, sier Stian Røsvik Bjørstad i ComeOn.

Spiller bort millioner

Lill-Tove Bergmo er daglig leder i Spillavhengighet Norge.  Foto: Privat

Stadig flere nordmenn sliter med spilleavhengighet.

– At folk har spilt bort 1 til 2 millioner kroner er blitt helt normalt. Mange har spilt på utenlandske casinospill, men vi får også flere henvendelser fra spillere hos Norsk Tipping. I tillegg er det mange skjebner innenfor aksjemarkedet, sa Lill-Tove Bergmo i Spillavhengighet Norge til Bergens Tidende 16. desember.

Hun kunne melde om økt pågang både av avhengige og pårørende.

– Først og fremst tror vi at det skyldes veksten i det uregulerte spillmarkedet, sa Bergmo.

Norske myndigheter har i lang tid jobbet for å skalke lukene for de utenlandske selskapene, så langt uten å lykkes.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) opplyste tidligere i desember at det første de skal gjøre er å starte et arbeid med nødvendige lovendringer.

– Med dagens regelverk kan vi ramme en del av markedet, men de vi rammer kan også tilpasse seg slik at de vil falle utenfor lovens virkeområde, sa Helleland.