Norsk professor frykter at uskyldige blir tatt for doping i OL: – Ingen bryr seg

Er systemene for antidopingarbeid egentlig godt nok? Nei, mener norsk professor.

Det ble trippelt russisk på femmila i OL for fire år siden. Senere ble det avdekket at laboratoriene i Russland hadde byttet ut dopingprøver. Legkov hevder han er uskyldig. Torsdag ble det klart at han får beholde medaljen fra OL.   Foto: Matthias Schrader / TT / NTB scanpix

idrettspolitikk

– Det er hårreisende at noen blir dømt for doping på sviktende grunnlag uten at noen bryr seg.

Det mener professor i biokjemi Jon Nissen-Meyer på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Saken er altså denne: IOC har utestengt det russiske forbundet fra OL. Idrettens voldgiftsrett (CAS) ga torsdag russiske utøvere medhold da de anket at de var utestengt fra OL på livstid. Er antidopingarbeidet godt nok? Er man sikre nok på at dopede utøvere blir tatt, og visa versa: at rene utøvere ikke blir tatt?

– Det er lettere å ta utøvere enn røverne bak. Det er ille at dopingmafiaen i Russland går fri, mens russiske utøvere som nesten er tvunget til å dope seg for å være på landslaget, blir tatt. De er et offer for kulturen i Russland, og de sitter igjen med skammen, sier professoren.

I neste utgave av forskningsbladet Apollon, som gis ut ved Universitetet i Oslo til uken, kommer han med sterk kritikk av dopinglaboratorier og testsystemer rundt om i verden. Han sier at han frykter at uskyldige OL-utøvere i Pyeongchang kan bli dømt for doping.

Han mener det er altfor mange eksempler på at enkelte dopingtester blir feilvurdert.

Professor Jon Nissen-Meyer   Foto: Ola Sæther/UiO

For mye slurv og feil

Nissen-Meyer viser til en rekke eksempler på laboratorier tilknyttet Verdens antidopingbyrå (WADA), som har vært eller er suspendert. Han forteller også om ledere som har jobbet med antidopingarbeid, og som er under etterforskning for juks.

Han tenker ikke bare på jukset som har foregått i flere år ved de WADA-godkjente laboratoriene i Moskva og Sotsji. Professor Nissen-Meyer sier at han ikke stoler på analysearbeid utført ved enkelte WADA-laboratorier som eksempelvis de i Dresden, Köln og Roma. De har alle hatt saker der slurv og feil er påvist.

– Det er flere grunner til at juks foregår, men ofte er drivkraften å forsvare nasjonal prestisje og/eller maktposisjoner og ikke minst penger, hevder professoren.

Som eksempel på slurv forteller han om en faglig artikkel som analytikere ved WADA-laboratoriet i Roma publiserte i fagtidsskiftet Bioanalysis. Da var et av tallene fra en undersøkelse ti ganger høyere enn det laboratoriet faktisk målte. Andre tall var feilaktig benyttet to ganger i to ulike tabeller som presenterte resultater fra to vidt forskjellige eksperimenter.

Dette er for øvrig det samme laboratoriet som undersøkte kappgjengeren Erik Tysses prøver i 2010, og som førte til at han ble utestengt i to år.

Det var nettopp Tysse-saken som gjorde at den mangeårige biokjemikeren ble interessert i dette. Nissen-Meyer har også jobbet sammen med Tysse i hans kamp mot dopingutestengelse. Tysse har hele tiden hevdet sin uskyld.

– Du sier at du ikke stoler på flere av WADA-laboratoriene, men er det noen grunn til å tro at WADA ikke greier å sikre at laboratoriene er egnet til å kontrollere dopingprøver?

– Vel, de greide tydeligvis ikke å forhindre juks ved de WADA-godkjente laboratoriene i Moskva og Sotsji. Det til tross for at WADA, IOC og IAAF (Det internasjonale friidrettsforbundet) ble informert om det omfattende dopingjukset i Russland lenge før OL i 2014 og VM i friidrett i Moskva i 2013. Fra 2010 og videre ble disse organisasjonene informert gjentatte ganger om systematisk og omfattende doping i Russland og at russiske sports- og anti-dopingorganisasjoner var involvert. Likevel stengte ikke WADA laboratoriet i Moskva før november 2015, hevder 69-åringen.

Han setter videre lys på rolleblanding i internasjonalt antidopingarbeid.

Kappgjengeren Alex Schwazer gråter under en pressekonferanse i italienske Bolzano i august 2012.  Foto: Othmar Seehauser / TT / NTB scanpix

Blant annet nevner han legene Giuseppe Fischetto og Gabrielle Dolle, som begge har jobbet med antidoping ved Det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF). Italieneren Fischetto ble nettopp dømt til to års fengsel fordi han visste at den italienske kappgjengeren og olympiske mesteren Alex Schwazer brukte EPO, populært kalt bloddoping, uten å informere om dette.

Schwazer soner nå en åtte år lang dopingdom.

De ufravikelige kravene

Yvette Dehnes er laboratoriesjef for det WADA-akkrediterte dopinglaboratoriet ved Aker sykehus i Oslo. Hun er for tiden i Sør-Korea for å delta i antidopingarbeidet under OL.

Hun er helt uenig i en rekke av Nissen-Meyers påstander. Blant annet viser hun til at WADA-laboratoriene er underlagt strenge krav for hvordan tester skal gjennomføres. Disse kravene er formalisert i flere omfattende dokumenter, blant annet WADAs standard for laboratorier.

Denne standarden sier blant annet at laboratoriene ikke kan rapportere feil prøveresultat i blindprøver tilsendt fra WADA. Antidopingbyrået sender dem nemlig prøver som de vet hva inneholder. Én feilrapportert positiv prøve fører til at man mister akkrediteringen. Dette forholdt også Moskva-laboratoriet seg til.

– Etter min oppfatning opererer laboratoriene under svært gode og strenge rutiner. I tillegg til ISL (standarden for rutiner osv.), er det en rekke tekniske dokumenter laboratoriene er pliktige til å følge, sier Dehnes.

Yvette Dehnes er laboratoriesjef for det WADA-akkrediterte dopinglaboratoriet ved Aker sykehus i Oslo.  Foto: Robert McPherson

Dermed avfeier hun også deler av kritikken.

Hun innser at feil kan skje, men når en A-prøve er analysert, må dette først bekreftes, før B-prøven må vise samme resultat. I tillegg har man strenge krav for hva som er gyldige beviser. Derfor føler hun seg også trygg på at rene utøvere ikke skal bli tatt under OL i Pyeongchang.

– Det er egne krav som må oppfylles for at en prøve kan rapporteres som positiv. Kravene er så strenge at vi vet det vil være falske negative. Det er imidlertid nødvendig å ha så strenge krav for å unngå falske positive, noe som i våre øyne er det verste som kan skje. Rene utøvere skal føle seg trygge på våre analyser, forklarer Dehnes.

Lereim støtter Nissen-Meyer

Den norske professoren Inggard Lereim, som er rådgiver for WADA, er enig i at det tok altfor lang tid før jukset i Russland ble avslørt.

Trønderen har jobbet med antidopingarbeidet i svært mange år og har vært veileder under flere OL.

– Vi mistenkte lenge at sjefen for dopinglaboratoriet i Moskva ikke hadde rent mel i posen, så kastet han masken da han dro til USA, sier Lereim om dopingvarsleren Grigorij Rodtsjenkov.

Grigorij Rodtsjenkov ledet antidopinglaboratoriet i Moskva i en årrekke. Nå er han hovedvitnet om russisk doping.   Foto: Netflix / TT / NTB scanpix

Lereim synes Nissen-Meyer er konkret og har flere poenger:

– Jeg er enig i at det er for få utøvere som blir tatt. Det er for få prøver sammenlignet med antall utøvere og nasjoner. Mange nasjoner overholder ikke sine forpliktelser overfor WADA. Mange betaler ikke engang årskontingenten. Det er mye å rette på. Alt vi hører om i disse dager med nye dommer – det er uendelig forbedringspotensial også innenfor antidopingarbeidet.

Forslag til endring

Professor Nissen-Meyer foreslår derfor noen endringer i hvordan dopingtester skal analyseres. I dag er det slik at en A-prøve analyseres i et laboratorium. Hvis A-testen er positivt, får utøveren tilbud om å være med på testing av B-prøven på det samme laboratoriet.

– Det aller beste hadde vært om A- og B-prøven ble analysert helt uavhengig av hverandre på to ulike laboratorier og at en prøve bare blir bedømt positiv hvis begge laboratoriene uavhengig av hverandre tolker prøven for positiv. Hvis det da var uenighet om resultatet, det vi si ulike tolkninger, må det bli en dialog. Ikke noe skal da offentliggjøres før de blir enige, foreslår han.

Langrennsløper Aleksandr Legkov (t.v.) feirer gullet på 50 km i Sotsji-OL 2014, der Russland tok trippel, mens Chris Jespersen er på vei ut av stadion.   Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Professor Lereim mener at Nissen Meyer kommet med et godt forslag, og han har han ikke noe imot å gå enda lenger.

– Det beste er at to ulike laboratorier får både A og B-prøver. De kan ha ulik metodikk. Får de samme resultatet, er det overveiende sannsynlig at det er riktig, sier Lereim og legger til:

– Er det noe vi må gjøre i fellesskap er det å gjøre utøverne trygge på at de blir riktig behandlet, også når det gjelder kjemisk analysenivå.

Norges IOC-representant, Kristin Kloster Aasen, betegner balansegangen for å sikre utøvers rettigheter og samtidig ta doperne som «utrolig krevende og vanskelig».

– Som utgangspunkt må det være et så harmonisert og helhetlig system som mulig, fordi man må beskytte rene utøvere og ha en konkurranse som er rettferdig og ren, sier hun.

Aasen, som også er jurist, synes det er vanskelig å skulle uttale seg om rene utøvere kan stå i fare for å bli tatt i doping, men er bestemt på at det må være et system man har tillit til.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

idrettspolitikk