Nå tar kulturministeren rotta på NIF-ledelsen

Kommentar: I skyggen av all kjeklingen i valgkampen, slo kulturministeren til med sitt hardeste angrep på den norske idrettsmodellen, skriver Kjetil Kroksæter.

Det har gått fra smil til isfront. Dette bilder er fra 2016 mens idrettspresident Tom Tvedt og kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland enda snakket sammen. Mellom dem første visepresident Kristin Kloster Aasen.   Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

idrettspolitikk

Jeg tror ikke det er mange som har fått med seg at regjeringen langt på vei er i ferd med å bygge opp en alternativ idrettsorganisasjon til Norges idrettsforbund (NIF). Først tok de 100 millioner kroner fra NIF til egenorganisert idrett. I ly av valgkampinnspurten lyser Kulturdepartementet nå ut to millioner kroner til etablering og drift av et ressurssenter for idretter og aktiviteter utenfor NIF.

Midler til ressurssenteret er allerede bakt inn i revidert nasjonalbudsjett og prosjektet skal gå frem til 2021.

Litt oppsiktsvekkende er det at utspillet ikke kommer fra den uorganiserte idretten, men fra politisk hold med Venstres Ola Elvestuen som pådriver. Det kan være en god tanke å stimulere de mange som ønsker å drive med sin aktivitet utenfor rammene av et idrettslag, men dette handler om mer enn å stimulere ungdommer. Dette er et ledd i «krigen» mellom kulturdepartementet og idrettsstyret og mellom ministeren og idrettspresidenten.

På kulturdepartementets hjemmeside blir Linda Hofstad Helleland sitert på følgende: «Hvis vi skal ivareta målene i idrettspolitikken må vi legge til rette også for dem som driver med egenorganisert fysisk aktivitet». Tydeligere kan vel ikke kulturministeren si at hun ikke synes idretten oppfyller målene i idrettspolitikken.

Kjetil Kroksæter – kommentator i Adresseavisen.  Foto: RUNE PETTER NESS

Vi er vitne til at stadig mer penger kanaliseres utenfor NIF. Sittende regjering har gitt penger til X-Games, til Arctic Race og sykkel-VM utenom idrettsforbundets kontroll.

Om det er riktig å strippe idrettsbevegelsen for penger og makt, er en interessant prinsipiell diskusjon i seg selv, men det mest interessante her er maktspillet.

I starten reagerte idretten med harde protester når kulturministeren bevilget penger til uorganisert idrett. Nå ser det mer ut som ledelsen i NIF tar imot slagene som en punch drunk bokser. Er det redselen for å tape enda flere slag som skremmer dem fra å forsvare sitt revir? Stillheten fra idrettsstyret tyder på at de har gitt opp. De har ingen motstandskraft lenger.

Ser ikke den øverste ledelsen i norsk idrett at de er i ferd med å gi fra seg makten og at idrettens autonome stilling er alvorlig truet?

Rent idrettspolitisk er det siste utspillet fra kulturdepartementet det mest dramatiske. Nå slår regjeringen en sprekk i den norske idrettsmodellen.

Idretten må ta høyde for flere tunge slag i tiden som kommer. Helleland strammet inn fem millioner kroner på budsjettet for 2017 og varsler nytt kutt på samme størrelse neste år. Det kommer til å svi hardt, for NIF ligger an til et underskudd på fem millioner kroner etter første halvår. Selv med knallhard kostnadskutt mot slutten av året, kan de ikke komme ut i balanse.

Med nye kutt for 2018, er det ingen vei forbi nedbemanning.

Idrettspresident Tom Tvedt står svekket tilbake. Han har mer enn nok med splittelsen og stridighetene i sitt eget styre. Bildet som tegner seg stadig tydeligere, er at idretten ledes av en splittet gjeng, uten autoritet og økonomisk armslag, og uten evne til å forsvare organisasjonens grenser. I sannhet et trist skue.