Idrettskrets vil straffe dopingjukserne for økonomisk kriminalitet. Antidoping-topper hyller forslaget

Idrettskrets vil gjøre kampen mot doping til en del av den alminnelige strafferetten.

Stortingsrepresentant og visepresident i WADA, Linda Hofstad Helleland (venstre), og leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, liker forslaget til Oslo Idrettskrets.  Foto: Foto: Terje Bendiksby/Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

idrettspolitikk

På idrettstinget i mai fremmer Oslo Idrettskrets et historisk forslag: De vil at dopingmisbruk også skal etterforskes som økonomisk kriminalitet.

– For det første handler det om virkemidlene som er til rådighet. Vi vil at man skal ha så gode verktøy som mulig tilgjengelig for å bekjempe doping i Norge og internasjonalt. Det er veldig viktig. For det andre er det et hull i strafferetten. Vi vil at lovverket skal være godt nok for å belyse alle sidene av saken, sier styreleder i Oslo Idrettskrets, Sveinung Oftedal.

Med dagens lovverk kan en utøver slippe unna med pengene de tjener på å jukse. Det samme gjelder apparatet bak utøveren som har tjent på jukset.

– Det er bedrageri og dagens lovverk er ikke godt nok. Vi vil at det skal bli tydeligere. Med en slik bestemmelse vil det være preventivt, men det vil også gjøre at etterforskningen blir bedre, fortsetter Oftedal.

Inspirert av Lance Armstrong

Idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner leder lovutvalget i Oslo Idrettskrets. Han forklarer at hvis straffeloven får en dopingbestemmelse, får man helt andre ressurser for å bekjempe doping.

– Vi håper dette vil være et nytt signal og virkemiddel. Politiet har mye i sin verktøykasse som de ikke har kunnet bruke. De har helt andre måter og ressurser til å etterforske dopingsaker enn det dagens organer har, sier Kjenner.

Magne Brekke (til venstre) og Sveinung Oftedal i Oslo Idrettskrets vil straffe dopingjukserne hardere.  Foto: Olav Olsen

Ideen til lovforslaget fikk de da de så at Lance Armstrong ikke ble straffet for bedrageri. Syklisten innrømmet å ha dopet seg i en årrekke og ble tatt til retten av sine sponsorer. Eneste problemet var at det måtte være bevist at sponsorene hadde tapt penger for å kunne være bedratt. I stedet så man at sponsorene hadde tjent penger.

– Vi vil ha en helt ny bestemmelse som fristiller kravet om økonomisk tap. Den som selv har jukset og vunnet har hatt en gevinst med premie- og sponsorpenger, men dem som er bedratt trenger ikke bare å være sponsorer. Det er også publikum på stadion og TV-seere. Vi må ha en hjemmel for dette. Det er også viktig å ha en hjemmel for å ta dem som har bistått og medvirket, sier Kjenner.

Hadde møte med Antidoping Norge

Oftedal og Oslo Idrettskrets har møtt Antidoping Norge etter å ha offentliggjort forslaget. Leder Anders Solheim likte det han fikk høre.

– Det er mye å tjene på prestasjoner som har kommet på grunn av doping. Spørsmålet er hvem som bli lurt og hvem som er involvert og ikke blir lurt. Det er absolutt behov for å se nærmere på dette. En utøver kan bli utestengt i to-fire år, men utøveren og dem bak kan sitte igjen med masse penger likevel, sier Solheim.

Anders Solheim og Travis Tygart skriver under samarbeidsavtale mellom Antidoping Norge og USADA. Fra v. Vebjørn Rodal, idrettspresident Tom Tvedt, statsminister Erna Solberg, Kenneth Braithwaite, USAs ambassadør til Norge og Linda Hofstad Helleland står bak.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Motivasjonen bak forslaget er ikke kun å bekjempe doping innenlands. Oftedal vil at Norge skal være et foregangsland internasjonalt.

– Hvis vi vil doping til livs i alle land, må vi først ha det hjemme. Det er internasjonalt man finner de store pengene. Vi vil være et godt eksempel og ha dette på plass.

Samtidig som Norge jobber med et system for å straffe dopingjuksere etter en bestemmelse om økonomisk kriminalitet, jobbes det også i kulissene i USA med en lignende lov. Der spiller visepresident i Verdens Antidopingbyrå (WADA), Linda Hofstad Helleland, en rolle.

– Jeg jobber med flere internasjonalt for å se hvordan doping kan rammes under bestemmelsen om økonomisk kriminalitet. Blant annet jobber amerikanerne med en lignende lov, som heter The Rodchenkov Anti-Doping Act, forklarer Helleland.

Hun håper idrettstinget vil stille seg bak det nye forslaget.

– Doping må straffes hardt for at de involverte skal forstå. Dette er korrupsjon. Det er snakk om først og fremst systematisk juksing. Det er snakk om store pengestrømmer og gevinst for mange. Det er mye å vinne økonomisk på å jukse, så da må det straffes hardt, fortsetter stortingsrepresentanten.

Fått støtte fra profiler

Dersom et samlet idrettsting stiller seg bak forslaget, kan Helleland og Stortinget måtte ta en avgjørelse om en lovendring.

– Dette bør vi se nærmere på og utrede. Skal vi sørge for at rene utøvere får konkurrere i en ren idrett, må jukserne straffes hardt. Det er veldig bra om vi får idretten tilsluttet dette, sier Helleland og fortsetter:

– Idrettsutøverne kan ofte være brikker i et spill. I Russland så vi at det var en stat, men det er også trenere og et apparat som står bak. Det er så mye penger involvert, fortsetter hun.

Norges idrettsforbund vil ikke uttale seg om forslaget før det har vært oppe på tinget.

– Vi ønsker at forslaget gjennomgår en demokratisk prosess. Det vil si idrettsstyrebehandling og eventuelt tingforslag før NIF kommenterer innkomne forslag til tinget, sier NIFs kommunikasjonsansvarlig Finn Aagaard.

Oftedal har ikke hørt om noen som er negative til forslaget. Skipresident Erik Røste og NIF-presidentkandidat Sven Mollekleiv var tidlig ute og ga «tommel opp» til prosjektet. Noen har imidlertid sagt at dem vil vurdere saken nærmere. Til dem har Oftedal en klar beskjed.

– Det er viktig at en samlet idrettsbevegelse står bak dette og gir en tydelig uttalelse.