Helleland trakk radikalt antidopingforslag etter massiv motstand

Visepresidenten mener hun ikke hadde annet valg enn å utsette forslaget til WADA.

Linda Hofstad Helleland sammen med sin politiske rådgiver, Maren Aasan, på vei tilbake fra et WADA-møte onsdag.  Foto: Halvor Ekeland

idrettspolitikk

MONTREAL: Utenfor det som kan høres ut som en tvilsom restaurant, navnet er Foxy, kommer Linda Hofstad Helleland gående i sin fargerike kjole.

Kontrasten er stor til hvordan topplederne i verdens antidopingbyrå (WADA) normalt kler seg. I mørke dresser, med slips og hvite skjorter, vandrer presidenten og store deler av de 38 medlemmene av styret rundt på fasjonable Marriott Château Champlain i Montreal.

Nå er heller ikke Hofstad Helleland det typiske WADA-medlemmet. Visepresidenten er ikke redd for å snakke høyt om endring - til tross for at hun møter sterk motstand fra flere av de dresskledde herrene.

Fem sentrale spørsmål

Resepsjonen på Marriott-hotellet er akkurat slik man kan forvente at den er når det er toppmøte. Søylene er høye og hvite. Dette er ikke et hotell hvor gjestene bærer koffertene sine inn selv.

Forslaget Helleland hadde med seg til Montreal går kort fortalt ut på følgende: Hun vil ha en fullstendig gjennomgang av hvordan antidopingarbeidet fungerer og hva man faktisk har lært av Russland-skandalen.

– Jeg tror WADA har alt å vinne på at vi viser at vi har noe å lære. En gjennomgang vil vise oss hvor vi har forbedringspunkter. Og den kan foreslå konkret hvilke punkter vi må styrke, forklarer Helleland, uten å komme med forslag til hvilke endringer som bør gjøres.

WADA

Grunnlagt: 10. november 1999

President: Sir Craig Reedie

Visepresident: Linda Hofstad Helleland

Eies og styres 50 prosent av idrettsbevegelsen og 50 prosent av myndigheter.

Hovedstyret består av 12 personer, mens hele styret har 38 medlemmer.

Av disse kommer halvparten (19) fra idrettsbevegelsen og halvparten (19) fra myndighetene rundt om i verden.

I en stemmeavgivning hvor det er likt med antall stemmer, har presidenten to stemmer.

Onsdag var det møte i hovedstyret i WADA – bak lukkede dører.

Torsdag var det møte med hele styret – for åpne dører.

Blant sakene som ble diskutert var Hellelands forslag, gjeninnsettelse av det russiske antidopingbyrået og utestengelse av nye forbund.

Linda Hofstad Helleland på vei inn for å fortelle om den overraskende avgjørelsen.  Foto: Halvor Ekeland

Etter det Aftenposten erfarer, kan spørsmål knyttet til Hellelands forslag oppsummeres i fem sentrale punkter:

  • Er de som styrer antidopingsystemene uavhengige nok fra idretten?
  • Er systemet med idrettens voldgiftsrett (CAS) godt nok?
  • Er man åpne nok om beslutninger – og begrunnelsen for dem – i WADA?
  • Gjør man egentlig nok med ressursene man har tilgjengelig?
  • Har man egentlig et system som er troverdig og tillitvekkende for utøvere og publikum?

Mye tyder på at forslaget har bred støtte fra både myndigheter og utøvere. Likevel ønsker ikke idretten å støtte forslaget. Hvorfor ikke?

President i WADA, Sir Craig Reedie, forklarer at de mener forslaget kom inn for sent og at det var for tynt til å ta stilling til.

– Det var prosessuelle grunner til at det ikke ble tatt stilling til. Vi ble overrasket over at vi fikk overrakt et forslag ti minutter før et møte. Det var mange nye regler som skal tas stilling til. Det er et komplisert tema, sier Reedie til Aftenposten.

Så stor var motstanden, at Helleland i løpet av natten bestemte seg for å ta et drastisk valg: Å utsette hele forslaget.

På styremøtet torsdag bekreftet flere at det var uenighet i idrettsbevegelsen rundt forslaget. Flere tok ordet og sa at de støttet forslaget, mens andre tydelig var motstandere.

IOC-medlem Francesco Ricci Bitti gikk så langt som å omtale forslaget som «mer populistisk enn politisk».

– Det er ganske arrogant

17. mai var det forventet at visepresident Helleland skulle gå opp på talerstolen for å legge frem sitt radikale forslag.

Isteden gikk Helleland opp på scenen og trakk forslaget til dette styremøtet. Hun ønsker heller å fremme det igjen på neste styremøte i september.

– Myndighetene ble enige med meg om at vi trengte en gjennomgang. Uheldigvis ble forslaget avslått av idrettsverdenen. Jeg beklager det utfallet. Jeg vet at jeg ikke får flertall for forsøket i dag. Jeg skal derfor lage et nytt forslag til møtet i september, sa Helleland.

Hva som egentlig har skjedd bak lukkede dører er vanskelig å si, men at hun nå føler seg tvunget til å utsette forslaget, får WADAs utøverrepresentant, langrennsløperen Beckie Scott, til å fortvile.

– Det er et stort problem. Jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke ønsker en slik gjennomgang. Det kan hjelpe organisasjonen til å bli sterkere. Det er ikke for å peke finger på noen, men for å se om systemet fungerer.

På Marriott Château Champlain midt i hjertet av Montreal, prøver Helleland å få med seg resten av antidopingbevegelsen.   Foto: Halvor Ekeland

Selv forklarer Helleland det slik:

– Det er mange som ønsker å forsvare status quo. Som ikke ønsker at vi ser systemet nøyere i kortene, at vi prøver å finne ut av hvordan ting henger sammen. Det er ganske frustrerende. Man ser helt bort fra hvorfor vi sitter med de posisjonene vi gjør, sier visepresidenten.

– Registrerer at vi er uenige

På spørsmål om hun blir motarbeidet av idretten og WADA-president Craig Reedie (som representerer IOC), svarer Helleland slik:

– Jeg representerer myndighetene. Som statsråd fra Norge er jeg opptatt av å se på hva vi kan gjøre for å styrke arbeidet. Han representerer IOC. Jeg bare registrerer at vi er uenige i ganske mye, sier Helleland og smiler.

Hofstad Helleland mener det trengs endringer i antidopingsystemet. Problemet er at de andre i møterom Cartier på Marriott Château Champlain i Montreal ikke er enige.  Foto: Halvor Ekeland

Da Reedie var på vei inn på hotellet etter et møte lukket WADA-møte onsdag, snakket han i telefonen. Etter å ha lagt på, spurte Aftenposten om han hadde to minutter til pressen for å svare på spørsmål.

– Aldri design et kjøkken, var Reedies gåtefulle svar før han entret heisen.

Det lukkede møtet hadde han altså brukt på å forklare hovedstyret i WADA hvorfor man ikke kunne gå for det radikale forslaget til Helleland. Han lykkes med det, til tross for at utøverne nå raser mot antidopingbyrået.

Da Helleland overraskende utsatte forslaget sitt torsdag, sa Reedie følgende:

– Vi ble forvirret i går. Det var ingen referanser, det var ingen klarhet og det var et veldig kort forslag. Derfor ble det ikke godkjent, sier Reedie.

Helleland avviser at forslaget var forvirrende. Forslaget ble sendt inn i april, men ifølge henne gjorde de små endringer tirsdag kveld, etter et møte med andre mynigheter.

– Det er det han alltid sier om forslag som ikke kommer fra han selv. At de er forvirrende, sier Helleland.

Reedie sier han ikke selv har noen mening om forslaget.

– Nei, jeg er styreleder. Jeg prøver å være nøytral.

– Men du sitter jo i styret og har noe å si?

– Ja, jeg leder møtene. Selv om jeg har vært IOC-medlem i mange år, er jeg et uavhengig medlem i WADA-styret.

– Var det idrettsbevegelsen som sa nei?

– Ikke kun dem, sier Reedie.

Utøverne svært kritiske

Samtidig har Helleland også tilhengere. Nylig kom det en rapport som slo fast at utøverne selv var svært skeptiske til antidopingarbeidet under OL i Pyeongchang. De stolte rett og slett ikke på systemet.

– Det er bekymringsfullt. Derfor kan jeg ikke forstå at man har ett eneste argument for å jobbe mot et forslag om gjennomgang. Det er jo for at utøverne skal få tilbake tilliten til systemet. Vi har ikke tid til å vente, mener Helleland.

Utøverrepresentant Beckie Scott sto fullt og helt bak forslaget til Norges barne- og likestillingsminister. Hun forklarer at utøverne ikke lenger stoler på antidopingsystemet.

– Det er bare å se på rapporten fra Pyeongchang. Vi mener man må se på hele systemet. Mange utøvere stoler ikke lenger på antidopingsystemet, sa Scott til Aftenposten rett før møtet på torsdag begynte.

WADA har altså klart det kunststykket ikke lenger å ha utøvernes tillit til antidopingarbeidet.

Presidentvalg neste år

Neste år er det presidentvalg i WADA. Systemet fungerer slik at idretten stiller med president i én periode, deretter stiller myndighetene med president i neste periode. Neste gang er det myndighetenes tur, og Helleland er for mange en het kandidat.

– Jeg er glad for at jeg får gjøre den jobben nå. Det viktigste er ikke min posisjon, det viktigste er arbeidet som jeg mener er viktig og som jeg gjør fordi jeg tror vi kan endre det til det bedre.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

idrettspolitikk