De kaller det «hjerteskjærende» og «frustrerende»: Dette vil politikerne gjøre med idrettens klasseskille

Det blir stadig dyrere å være med i Oslo-idretten. Slik vil de folkevalgte sikre at alle kan være med.

Jentene på Linderuds håndballag varmer opp før en mandagstrening. Klubben er svært opptatt av at kostnadene skal holdes nede, slik at flest mulig har anledning til å delta.  Foto: Ketil Blom Haugstulen

idrettspolitikk

– Haha, dere skulle sett ansiktene deres. Dere ser livredde ut!

Pia Helen Kristensen Moe klarer ikke å holde latteren tilbake. 13- og 14-åringene på Linderuds håndballag skjønner ikke helt hva hun mener. Treneren har gitt dem beskjed om å klare ti pasninger på den nye øvelsen uten at ballen går i bakken. Nå vil de ikke skuffe henne.

Klubben i Groruddalen er en av mange som gjør det den kan for å holde kostnadene nede, slik at alle som vil kan få være med.

– Det skal være gøy og være for alle. Det skal ikke handle om penger, er beskjeden fra Shams Kadhim (14), Farah Jamil (13) og Mina Kjørsvik Møllerud (14).

Aftenposten skrev tirsdag om en ny undersøkelse fra Oslo idrettskrets, som viser at det koster stadig mer å være med i barne- og ungdomsidretten. Det skjer til tross for at de offentlige tilskuddene til idretten stadig øker. Forskere mener klasseskillet innen idretten er blitt større. Saken har fått en rekke politikere til å reagere.

– Det er hjerteskjærende å lese om unge som stenges ute fra fellesskapet fordi foreldrene ikke kan betale medlemskap eller en høy treningsavgift, sier Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.

Han sitter med samme følelse som når han ser hvilke barn som går hjem når aktivitetsskolen starter, fordi den er for dyr.

– Her rammes barn i utsatte familier dobbelt opp, også på fritiden, sier Støre.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet  Foto: Christian Breidlid

Ropstad ber idretten skjerpe seg

Også i Barne- og familiedepartementet skapte artikkelen reaksjoner.

– Jeg kjenner på en stor frustrasjon over at barne- og ungdomsidretten blir stadig mer profesjonell. Det er en utfordring som idretten må ta på stort alvor. De må holde kostnadene nede, sier minister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Han liker ikke utviklingen med stadig flere lønnede trenere for unge utøvere.

Regjeringens viktigste tiltak for å sikre at alle har anledning til å delta i organisert idrett, er innføringen av et fritidskort. Da vil alle mellom seks og 18 år få et årlig beløp overført som de kan bruke på en valgfri aktivitet.

Summen er ikke satt, men KrF har foreslått 2000 kroner i året.

– Erfaringene fra Island har vist at du får inkludert flere med en slik ordning. Siden den er universell og for alle, kan man sitte på skolen og diskutere hva de skal bruke pengene til, sier Ropstad.

Han er imidlertid svært opptatt av at kortet ikke fører til at idrettslagene bare skrur opp prisene med en tilsvarende sum.

Dette er saken

Aftenposten skrev tirsdag om en undersøkelse utført av Oslo idrettskrets. De har analysert driftskostnadene til en betydelig andel av idrettslagene i Oslo på to tidspunkter: 2014 og 2017.

I samme periode har offentlige tilskudd til idrettslagene økt kraftig. Undersøkelsen viser at idrettslagenes tilbud samlet sett er blitt dyrere, og at kostnadene har økt mer enn økningen i medlemsmasse skulle tilsi.

Lønninger er den fremste kostnadsdriveren. Dette krever gjerne økte treningsavgifter.

Åse Strandbu ved Norges idrettshøgskole sier klasseskillet i idretten er blitt større de siste tiårene.

Hun mener kostnadsutviklingen i barne- og ungdomsidretten er den viktigste driveren. Forskeren ser på profesjonalisering og alvorliggjøring av barne- og ungdomsidretten som to av hovedproblemene.

Kjell Ingolf Ropstad, barne- og familieminister fra Kristelig Folkeparti.  Foto: Dan P. Neegaard

Støre ber foreldre ta ansvar

Støre viser til en fritidsreform som Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre. De vil legge mer av barn og unges idretts- og kulturaktivitet til rett etter skoletiden. Det skal skje i samarbeid med idrettslagene.

– Da er det naturlig med en viss støtte slik at de kan rekruttere trenere. Da trenger det ikke koste noe for elevene. Det er et bidrag til at færre må gå hjem til et tomt hus, sier Støre.

Ap ønsker også flere utstyrsbibliotek, som gir barn og unge mulighet til å låne godt utstyr gratis. De vil også innføre full momskompensasjon for idretten, slik at kostnadsbyrden blir noe lettere.

Samtidig oppfordrer Støre foreldrene til å ta ansvar lokalt. De kan være med å påvirke hvordan klubbene fordeler kostnadene. Støre viser til historiene fra en del idrettslag hvor breddesiden er med og subsidierer en spisset toppsatsing.

– Det er beslutninger som blir tatt på årsmøter. Her må foreldrene engasjere seg. Det er en del av organisasjonslivet, sier Støre.

Han mener byrådet i Oslo har gjort mye for å adressere utfordringene i hovedstaden.

Dette vil de gjøre i Oslo

– Hvordan havnet vi her? Hvorfor er det blitt så dyrt?

Rina Mariann Hansen (Ap) lot spørsmålene henge i luften i Oslo rådhus. Idrettsbyråden hadde akkurat hørt innspillene fra en rekke klubber og lag om barrierene for idrettsdeltagelse.

Hansen sier at byrådet vil investere 6,2 milliarder kroner i idrettsanlegg de fire neste årene.

Rina Mariann Hansen, Arbeiderpartiet.  Foto: Rolf Øhman

– Dette er investeringer i fellesarealer som alle barn og unge skal ha mulighet til å kunne benytte seg av. Det innebærer at flere av dem som har lyst, må få bli med og at færre må falle fra, sier Hansen.

Av andre konkrete tiltak ønsker byrådet blant annet å:

  • Utarbeide nye retningslinjer for fordelingen av treningstid i kommunens anlegg. De vil prioritere idrettslag som viser at de tar barrierer for deltagelse på alvor.
  • Vurdere kommunal vinterdrift av kunstgressbaner. Det skal gjøres en geografisk behovsvurdering. Det er i dag flere vinteråpne baner i vest enn i øst.
  • Støtte særskilte tiltak hos Oslo Idrettskrets, som premierer klubber og lag som jobber bevisst for å holde kostnadene nede.

Eirik Lae Solberg (til høyre), Høyre  Foto: Olav Olsen

Høyre vil gjøre idrett gratis for noen

I høstens valg utfordres Ap av Eirik Lae Solberg fra Høyre, som vil ta over byrådsmakten.

Partiets viktigste tiltak for å sikre idrettsdeltagelse for alle, er at barn fra lavinntektsfamilier skal få dekket treningsavgiften fra kommunen.

– Det kan gjøres på en enkel måte, ved at idrettslagene melder fra til kommunen om hvor mange medlemmer de har som bør få delta gratis. Så kompenseres de for det av kommunen, sier Solberg.

Han mener en tillitsbasert ordning med noen stikkprøver, vil være ubyråkratisk og effektiv.

– Vi har foreslått det flere ganger, men er dessverre blitt nedstemt av byrådspartiene. Med dette tiltaket vil alle barn i Oslo kunne delta på minst én fritidsaktivitet, sier Solberg.

Partiets andre forslag er å styrke økonomien til idrettslag i utsatte områder.

– I første omgang ser vi for oss fem-seks klubber i indre Oslo, Oslo sør og Groruddalen. Det må komme i tillegg til den vanlige støtten til idretten, sier Solberg.

Hallstein Bjercke, Venstre  Foto: Sol Sigurjonsdottir

– Byrådet behandler symptomene

Hallstein Bjercke i Venstre er ikke imponert over forslagene til byråd Hansen fra Ap.

– Det blir å behandle symptomene og er små dråper i et stort hav. Skal du gå til kjernen av problemet, må du myndiggjøre ungdommene selv, sier Bjercke. De har en ungdomspakke i programmet for neste bystyreperiode.

Ett av de viktigste tiltakene er et ungdomskort som skal gjelde for alle mellom 12 og 18 år.

– I Oslo forplikter vi oss til at det skal være på 5000 kroner. Vi vil da ta regningen på det som går utover det Regjeringen bidrar med gjennom fritidskortet. Da vil alle være i stand til å delta på iallfall en aktivitet, sier Bjercke.

Venstre har beregnet tiltaket til å koste over 200 millioner kroner hvis kommunen må fullfinansiere det.

Det andre forslaget er å gjøre all kollektivtrafikk gratis for ungdom under 18 år.

– Dette vil bidra til å myndiggjøre ungdommen. De kan bestemme hva de vil delta på, og de kan reise dit gratis, sier Bjercke.