Revansjelyst gir opprykksfest

KOMMENTAR: Tre spillere som ikke er med i startelleveren mot Fredrikstad, kan bli jokere i Branns opprykksjakt, skriver Tore Strand.
fotball

I godt og vel fire måneder har Brann-spillerne som lusket ut av Mjøndalen Stadion som et 1.-divisjonslag, blitt minnet på elendigheten. 2. påskedag får spillerne som vet at de underpresterte, som vet at de skuffet fansen, og som inderlig godt vet at de snublet da de hadde sjansen til å berge stumpene etter en helsvart sesong, sjansen de har ventet på. Det er den aller første mulighet til å vise at Brann er et godt fotballag som både har ambisjoner og realistiske muligheter til å ta den raskeste vei tilbake til toppen.Noen av spillerne har ekstra grunn til å se frem til en ny sesong, og ekstra mye å revansjere etter fjorårets turbulens. Marcus Pedersen, Vadim Demidov og Piotr Leciejewski i særdeleshet. De er tre spillere med en slags X-faktor i Branns streben etter opprykk, en trio som ikke kom til å påvirke sesongen på den måten de og Brann hadde håpet på. Men som i år har en gyllen mulighet til å bli sentrale aktører og krumtapper i jakten på eliteseriebilletten.

Marcus Pedersen kom som en slags frelser i august, og var spissen som de fleste trodde skulle skyte Brann ut av trøbbel. Det kunne knapt begynt bedre, men praktscoringen mot Rosenborg ble kun fulgt opp av to til fra spissens side. På denne siden av nyttår sørget et barbesøk for intern refs, og så ble Pedersen skadet.

PÅ BANEN: Det er der Brann håper å se denne trioen i sesongen som kommer. Marcus Pedersen, Vadim Demidov og Piotr Leciejewski kan i løpet av sesongen bli viktige -brikker i Branns opprykksjakt.  Foto: FOTOMONTASJE: ENDRE M. LILLETVEDT

Klausulen om at han kunne gå til andre klubber ved nedrykk, har ikke gjort seg utslag i noen handel. Nå er det slik at den videre fotballkarrieren til Pedersen står og faller med det han presterer ute på banen. Det finnes neppe mange klubber som vil kjøpe en spiller med visse holdningsproblemer før de ser han tilbake på banen igjen. Frisk, rask – og i scoringshumør.Det bør sørge for at Brann får en heltent, ærgjerrig og revansjelysten spiller tilbake når skaden er leget. Realistisk sett skjer det neppe før i andre halvdel av sesongen, og da får Pedersen en ny mulighet til å vise at han duger som fotballspiller. Så får tiden vise om lojaliteten og fotballfremtiden ligger i Bergen eller andre steder. Hvis ikke Pedersen kan levere scoringer i norsk 1. divisjon, er det neppe så mange andre dører som vil åpne seg for 24-åringen.

Vadim Demidov kom til klubben som en profilert spiller som var tiltenkt en rolle som styrmann i rødtrøyenes bakre rekker. Diverse skader har sørget for at hans Brann-karriere knapt er kommet i gang, og Demidov ble en passiv tilskuer til de mange nedturene.

Hvis han forsetter fremgangen fra de siste ukene, og blir kvitt skadene, kan han bli som en ny spiller for Brann. Så lite kamptrening som 28-åringen har de siste sesongene, er det imidlertid ingen grunn til å forvente storspill fra hans side umiddelbart. Det vil ta tid før han eventuelt kan nå opp på det nivået som gjorde at Real Sociedad hentet ham fra Rosenborg i 2011. Det gledelige — sett med Brann-øyne - er at han har vært på banen i de to siste kampene, og at han ikke har hatt noen reaksjoner etter det. For både Brann og Demidov er det viktig å være tålmodig og forsiktig med matchingen. Jeg har imidlertid sett nok av ham til å se en mulig midtbanestyrmann i en lagdel der Brann mangler pondus og duellkraft. Demidov har både fysiske forutsetninger, og lederegenskaper til å fylle midtbanerollen der Brann ikke har hatt noen dominerende skikkelse siden Rodolph Austin forlot klubben til fordel for Leeds.

Mange har hvisket om det store bomkjøpet etter at Demidov ble hentet av Rikard Norling og Roald Bruun-Hanssen foran fjorårssesongen. Slikt er lett å snakke om med fasiten i hånd. Men jeg vil tro at mumlingen blant mange om at Demidov har sett sine beste dager, i seg selv er motiverende for at han vil slå tilbake og vise at han fortsatt kan spille den nøkkelrollen han var tiltenkt.

Piotr Leciejewski var Branns beste spiller i 2012 og 2013, men i fjorårssesongen leverte han ikke spill av samme klasse. Ingen kan laste polakken for nedrykket, men det var få kamper der hans spill ble avgjørende for Branns poengfangst. Bedre ble det ikke da han etter nyttår dukket utrent opp med for mange kilo som bagasje. At det ble offentlighet rundt den problemstillingen, likte Leciejewski svært dårlig.

Episoden har sørget for at Brann-keeperen har lagt ned ekstra energi i treningsarbeidet, og 30-åringen viste seg fra en bedre side både på trening og i kamp før han ble skadet igjen. De første seriekampene vil bli spilt uten Piotr mellom stengene, og dermed er den bebudede keeperduellen mellom ham og Alex Horwath inntil videre utsatt.

REVANSJESUGEN: Piotr Leciejewski-  Foto: NTB scanpix

En revansjesugen Leciejewski er imidlertid kun til det beste for Brann. Keepere varer vanligvis lenger enn utespillere, og skal Leciejewski håpe å ha mange år igjen i toppen, må han vise seg frem fra sin beste side jo før jo heller.Når han slipper til igjen, er opp til ham selv, og hvordan Horwath gjør sine saker mellom stengene. For Brann er det en gunstig situasjon. Den dagen Leciejewski står i mål igjen, er det en heltent sisteskanse som vokter Brann-buret. Vil Leciejewski slite med å få plassen tilbake, er det rett og slett fordi Horwath har spilt så godt at det ikke er noen grunn til å vrake ham.

I tillegg til disse tre er det mange Brann-spillere som bør ha mye på hjertet, og mye å bevise i løpet av sesongen.

Den store Huseklepp-nedturen er for lengst et tema blant mange. Erik Huseklepp har tretti serieomganger til å vise at han fortsatt duger, og har målgivende og scoringer fortsatt på repertoaret.

Kristoffer Larsen skal vise at han har tatt steget fra å være lovende til å bli en nøkkelspiller. Så langt ligner han Branns beste offensive våpen.

Jonas Grønner skal prestere gode kamper over tid og legge dommerrefs og blemmer bak seg, og Kasper Skaanes skal vise at fjoråret ikke var noe blaff og at han nok en gang kan bidra med godt spill, mål og målgivende.

Fredrik Haugen må kvitte seg med stempelet som en som feiger unna ansvar og dueller, og Jakob Orlov må kombinere fysisk kraft og avslutterteknikk som gjør ham til en femtenmålsscorer, mens landsmann Erdin Demir må spille så solid at snakket om de defensive manglene stilner.

Ta med at juryen venter på å iaktta kvalitetene til Amin Nouri, Bismar Acosta og Alejandro Castro, og om veteraner som Azar Karadas og Erlend Hanstveit fortsatt holder koken, så er det mange Brann-spillere som har mye å bevise – mye å spille for – i de tretti serierundene som venter.

Skal vi i BT treffe på vårt tips om at Brann vinner divisjonen og rykker opp, må også Rikard Norling vise at han har løst koden norsk fotball. Fortsetter Brann det til tider naive spillet som preget dem i fjor, vil motstanderne ligge klar som gjedden i sivet og hogge til. Treningskampene har ikke gitt noe entydig svar på dette, for fortsatt svinger det mye i Brann-prestasjonene, og Norlings manglende tydelighet er det største ankepunktet mot en god sesong.

I fjor vinglet han i formasjoner, spillervalg og spillestil. Jeg forventer meg en klarere linje fra svensken, som styrer et mannskap som bør være mer enn godt nok for opprykk.

Klarer Norling å stramme inn i de bakre rekker og utnytte de mulighetene som Brann har til raske forflytninger i lengderetningen, kan imidlertid 2015-sesongen bli en fortsettelse av en hyggelig del av Brann-historien. Den som forteller at Brann alltid har rykket opp på første forsøk etter et nedrykk.

Tore Strand, kommentator i Bergens Tidende.