Problemet som Brann må lære seg å løse

Kommentar: Rosenborg har slitt med dette i mange år allerede.

Kristoffer Barmen reddet ett poeng for Brann.  Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

fotball

Brann- Haugesund 1–1

Nå skal Brann få smake på det som har vært Rosenborgs problem (og nesten det eneste) de siste årene.

Motstandere som er fornøyde med ett poeng.

Haugesund skal ikke beskyldes for å spille negativ fotball for å berge uavgjort mot Brann i 16. mai-kampen.

Tvert imot, Haugesund gikk for seier lenge og tok ledelsen. Men etter at Brann hadde utlignet i det 69. minutt, var det det ene poenget som gjaldt for bortelaget.

Bort med ballen, få tiden til å gå. Det bør ingen klage på, for Brann på måljakt er en mektig motstander for tiden.

Ola Bernhus, kommentator i Aftenposten.  Foto: Dons Signe / Rekaa Tone

Men i lederposisjon må Brann overvinne noen hindre i form av ivrige motstanderben. Det problemet klarte ikke Brann å løse, og kanskje har de noe å lære der.

Rosenborg har gjennom årene holdt fast ved sitt vante spill, også når det har sett truende ut, og vi vet hvordan det har endt.

Nilsen endret

Trener Lars Arne Nilsen stolte ikke på at vanlig Brann-spill ville holde og satset på langdistansefotball mot slutten.

Inn med Azar Karadas og Henrik Kjelsrud Johansen, lange og tunge pasninger opp foran mål.

Det holdt ikke, og Haugesund klarte å holde avstanden opp til tetlaget. De smilte lurt, Brann-folket var skuffet.

Slik var dette Rosenborgs runde. De ordnet som ventet seier mot Lillestrøm og reduserte avstanden til Brann til fem poeng.

Nå kan vi tillate oss å leke med tanken på det som skal skje 28 oktober, Brann-Rosenborg. Vi kan tro og håpe at den blir bortimot avgjørende. De fem Brann-poengene spises opp hvis Rosenborg nå har funnet seg selv.

Men vi ser ingen fare for at Brann skal falle sammen, spenningen vil vedvare.

To hjelpeløse

Det ser ut til at det er i toppen av tabellen det skal være spennende i år. Start og Sandefjord på de to siste plassene er så hjelpeløst svake i forsvarsspillet at vi snart kan avskrive dem.

Det er snålt. Forsvarsspill er da ikke SÅ vanskelig. Kjenner de ikke betydningen av å holde spillerne samlet når motstanderen angriper, skjønner de ikke at det må ofres noe for å oppnå noe? Nei, ikke slik de fremstår denne våren.

Men dette er til glede for noen andre. Kristiansund, Strømsgodset, Lillestrøm, Stabæk og Bodø/Glimt ligger på plassene over og håper raskest mulig å komme seg unna 14.-plassen.

Men den plasseringen er ikke så avskrekkende at det er noen grunn til å sparke seg gjennom sesongen i stedet for å spille fotball. De bør føle seg trygge nok til å spille ut sine beste kvaliteter.

Merkelige Godset

Spesielt overraskende er det at Strømsgodset – høstens lag i fjor – er blitt så utrygge gjennom vinteren. Svakheten ligger ikke i spillerstallen, ikke i spillet heller. Men et lag som ødelegger så mange sjanser, får etter hvert problemer.

Mange gode lag har fått erfare at de etter hvert leverer så dårlig som tabellen tilsier. Selvtillit forsvinner, det diskuteres problemer og løsninger dagen lang, nøling erstatter handlekraft.

Motsatt – lag som havnet på en bølge, vokser både individuelt og som lag. Se på Ranheim, fortsatt årets utropstegn. Tredjeplass etter at en tredjedel av sesongen er spilt, mestscorende lag, tenke seg.

Det er mulig å finne sportslige forklaringer på den uventede suksessen. Men fortsatt er det forbløffelse som gjelder når Ranheim omtales.