Maktkampen i norsk fotball: Storklubbene vil kaste ut de små

16 eller 14 lag? Eget sluttspill? En ny 2.-divisjon? Det pågår en tøff kamp i norsk fotballs kulisser. Fire av de største klubbene står mot resten. Det handler om seriesystemets fremtid.

MAKTKAMP: Etter det Aftenposten erfarer, er det bare Rosenborg, Molde, Viking og Vålerenga som sier ja til å redusere antall lag fra dagens 16 til 14. Resten er mot en reduksjon. Her er RBKs Alexander Søderlund i kamp med VIF-forsvaret.  Foto: NTB scanpix

fotball

Det jobbes og lobbes voldsomt i norsk fotballs kulisser om dagen.

For andre året på rad ligger det forslag på bordet om å gjøre noen radikale grep for norsk fotball. Etter kraftig kritikk i fjor ble forslaget om revolusjonerende endringer i seriesystemet aldri sendt over som egen sak til fotballtinget som avgjør slike saker. Under siste forbundsting var det 136 stemmeberettigede ved åpningen av møtet.

Nå har klubber og kretser sagt sin mening i en høringsrunde som ble avsluttet 20. november. Det ligger an til en maktkamp om antallet lag i den øverste divisjonen. På den ene banehalvdelen: de mektigste klubbene, med mulig litt drahjelp fra noen av de minste klubbene. På motstanderlaget: stort sett alle de andre klubbene i de to øverste divisjonene.

LES KOMMENTAREN:

Storklubber vil redusere

Det er bare noen få av de største klubbene som vil ha færre lag i eliteserien. Etter det Aftenposten erfarer, er det bare Rosenborg, Molde, Viking og Vålerenga som sier ja til å redusere antall lag fra dagens 16 til 14.

VIL HA FÆRRE LAG: Rosenborgs sportsdirektør Stig Inge Bjørnebye.  Foto: Glen Musk

— Vi har falt ned på at det er riktig med færre lag og en sesong som blir strukket i begge ender. Det er nødvendig dersom vi skal kunne hevde oss internasjonalt, sier Stig Inge Bjørnebye, sportslig leder i Rosenborg.De aller fleste av de resterende klubbene i eliteserien er klare i sin sak, og har samordnet sin motstand mot å redusere antall lag i den øverste divisjonen.

Grunnen er ganske åpenbar: Med 14 lag i eliteserien er risikoen for å rykke ned større i overgangssesongen. I tillegg vil det være to færre steder i Norge som får oppleve fotball på det øverste nivået. Et nedrykk betyr også mindre penger i kassen, mindre attraktiv motstand og minimale sjanser for spill i Europa. Motstanderne vil gjerne ha en eliteserie for hele Norge. Ikke bare for toppene.

For de store klubbene som ønsker endring, er grunnen også enkel: De vil spisse ligaen for å møte bedre og mer attraktiv motstand gjennom hele året. Slik ønsker de å bli bedre rustet til å lykkes i europacupene. Det igjen betyr mer penger i kassen.

Toppfotballen i Norge fremstår splittet i sitt syn på hvordan fotballen skal organiseres. Stig Inge Bjørnebye frykter det ikke.

— Jeg synes det har vært en god prosess. Alle er blitt hørt, men det er fortsatt uenighet. Det skal likevel mer til for å ødelegge det samarbeidet som er mellom klubbene i dag, sier Bjørnebye.

Langsomt arbeid

I hele sommer og høst har en komité, ledet av visepresidenten i NFF, Bjarne Berntsen, jobbet med å utrede mulige nye løsninger for det norske seriesystemet. Seriekomiteens forslaget til endringer ble sendt ut på høring i oktober.

Forslaget fra Bjarne Berntsen-utvalget er i hovedtrekk slik:

Eliteserien (Tippeligaen):

14 lag.

Deling av serien etter 26 kamper med et sluttspill for de syv øverste lagene og et sluttspill for de syv nederste lagene.

Det siste laget i nedrykkssluttspillet går direkte ned.

De to på plassene over spiller playoff mot de to vinnerne av playoff i 1.-divisjon.

1.-divisjon (OBOS-ligaen):

16 lag.

Ett lag rykker direkte opp. De fire neste lagene på tabellen spiller playoff. Vinnerne av de to kampene spiller mot nest siste og tredjesiste lag i eliteserien.

De to nederste lagene rykker direkte ned.

Det tredje siste laget spiller playoff mot vinneren av kampene mellom de to toerne i 2.-divisjon.

2. divisjon (Oddsen-ligaen):

Består av to avdelinger med 14 lag i hver avdeling. Dette blir ett nytt nivå i den norske fotballpyramiden.

Vinnerne rykker direkte opp.

Nummer to spiller playoff om retten til å møte laget som ble tredje sist i 1.-divisjon.

De tre siste lagene i hver avdeling rykker direkte ned.

3.-divisjon:

Består av seks regionale avdelinger med 14 lag i hver avdeling.

Vinnerne rykker direkte opp, de tre siste direkte ned.

4.-divisjon:

Består av 18 regionale avdelinger med 14 lag i 15 avdelinger og 12 lag i tre avdelinger.

Vinnerne rykker direkte opp.

Enighet om pyramiden

I stor grad er det enighet i fotball-Norge om de fleste endringene i nivåene under eliteserien, den såkalte divisjonspyramiden.

Det er eliteserien det bråkes om. Her står Vålerenga, Rosenborg, Viking og Molde sammen med klubbene i 2.-divisjon. De tillitsvalgte for 2.-divisjonsklubbene er positive til en endring, selv om antall lag i det som er deres divisjon, blir halvert (fra fire til to avdelinger). Men de mener at endringen må gå fra topp til bunn.

— Hvis målet er å heve nivået i norsk fotball, ser vi at det kan bli vanskelig bare ved å innføre et nytt nivå mellom dagens 2. divisjon og OBOS-ligaen (1.-divisjon), sier Anders Eggen.

Han er leder av Divisjonsforeningen, som representerer rundt 50 av lagene som spiller i dagens 2.-divisjon.

Flertallet i toppen mot seg

MOT REDUKSJON: Sogndal-leder Egil B. Mundal mener det fortsatt bør være 16 lag i eliteserien.  Foto: Øystein Torheim

Mot seg har de flertallet av klubbene i eliteserien. Disse klubbene har samordnet sin høringsuttalelse til styret i Norges Fotballforbund.— Samkjøringen av vår høringsuttalelse kom til helt i slutten av prosessen, sier Egil B. Mundal, daglig leder i Sogndal.

Han er helt klar på at det ikke er færre lag i toppen som skal til for å gjøre norsk fotball bedre.

— Vi tror det er andre faktorer som er avgjørende for utviklingen av norsk fotball enn antall lag og sluttspill i toppdivisjonen. Når det gjelder sluttspill, kan vi jo ha litt tålmodighet og se hvordan den danske nyordningen med sluttspill kommer til å fungere, sier Mundal.

Med seg i arbeidet for å skape en enhetlig høringsinnstilling fra en rekke klubber i øverste divisjon, har han hatt daglig leder i Sarpsborg 08, Cato Haug.

Einar Håndlykken, som er daglig leder i Odd, mener at antallet lag på toppen også har et distriktspolitisk aspekt.

— Jeg tror det er fornuftig med Tippeliga i hele landet, sier Håndlykken.

Til det beste for fotballen

Bjarne Berntsen har en viktig rolle i vurderingen av det norske seriesystemet. Her fra 2013.  Foto: NTB SCANPIX

Bjarne Berntsen har forståelse for at det er mange lag i den øverste divisjonen som ønsker å beholde dagens ordning.— Vi har sett hele tiden at det er et flertall i Tippeligaen som ikke ønsker endring. Det er jo lett å forstå at de som er i Tippeligaen, ikke ønsker å endre dette. Men det er ikke dermed sagt at det er det beste for fotballen totalt sett, sier Bjarne Berntsen, som altså har ledet jobben med det nye forslaget.

Uansett er det fotballens eget demokrati som til slutt bestemmer. Det er fotballstyret som eventuelt fremmer et forslag for forbundstinget i februar.

— Vi vil jo ikke fremme noen sak på tinget som vi vet ikke vil ha sjansen til å gå gjennom, sier avtroppende fotballpresident Yngve Hallén.

Saken er på agendaen til fotballstyret onsdag og torsdag.