Landet er mindre enn Norge, men herjer i flere idretter. Forsker forstår ikke hvorfor

Kroatisk fotball har i en årrekke vært preget av kaos. Forsker Dario Brentin skjønner ikke hvorfor de nå er i VM-finalen.

De kroatiske spillerne feirer semifinaleseieren over England med et lagbilde sammen med supporterne.  Foto: Rebecca Blackwell / TT NYHETSBYRÅN

fotball

MOSKVA: Møtet mellom kroatiske spillere og supportere i det finaleplassen var sikret, var et av VMs vakreste øyeblikk.

Spillere gråt, de kastet seg i armene på hverandre og svøpte seg inn i flagget. På tribunen danset og sang kroater som slet med å tro det de akkurat hadde sett.

– Det er mentaliteten vår. Vi har vært gjennom mye dritt, med krigen og alt det der. Situasjonen er ikke den beste nå heller, sa Dejan Lovren da Aftenposten spurte hvordan et land med litt over 4 millioner innbyggere kan ta seg helt til VM-finalen.

Han var fire år da den kroatiske familien flyktet til Tyskland fra det som i dag er Bosnia. Det var i München Lovren så sin mor gråte da Kroatia tapte VM-semifinalen for Frankrike i 1998.

– Nå er det vår tur til å revansjere det nederlaget, advarer han franskmennene før søndagens finale.

Kroatias vei til VM-finalen

Gruppespillet: Vant 2–0 over Nigeria, 3–0 over Argentina og 2–1 over Island

1/8-finale mot Danmark: 1–1 (3-2 på straffer)

Kvartfinale mot Russland: 2–2 (4-3 på straffer)

Semifinale mot England: 2–1 etter ekstraomganger

Kroatiske fans jubler etter at VM-finalebilletten ble sikret mot England.  Foto: Francisco Seco / TT NYHETSBYRÅN

Ingen strukturer som tilsier suksess

Et lag som ligger under i tre utslagskamper og likevel vinner må være sterke i hodet, iallfall når alle delfinalene gikk til ekstraomganger.

Men hva er egentlig grunnen til at Kroatia nå slår så hardt fra seg i en vektklasse som er langt over deres egen?

– Strukturen tillater egentlig ikke en slik suksess, iallfall ikke om du sammenligner med rikere land. Det finnes ingen strategi som ligger til grunn og som gjør at de er kommet så langt. Det gir ikke mening, mener Dario Brentin.

Forskeren ved Senteret for søreuropeiske studier ved Universitetet i Graz har skrevet mye om forholdet mellom sport og politikk på Balkan.

Han sier det finnes mange teorier blant akademikere på hvorfor kroatene gjør det så bra i lagidretter, men mener det foreløpig ikke er gitt tilfredsstillende svar.

Basket, håndball og vannpolo er andre grener hvor de utmerker seg, de har også fått frem store stjerner i tennis og alpint.

Kroatisk suksess i andre idretter

Basket: OL-sølv, VM-bronse og to EM-bronser.

Håndball: To OL-gull og en -bronse. Ett VM-gull, tre -sølv og en -bronse. To EM-sølv og tre -bronse.

Vannpolo: OL-gull og to -sølv. To VM-gull, ett -sølv og tre -bronse. Ett EM-gull og to -sølv.

Tennis: Goran Ivanisevic vant Wimbledon-turneringen i 2001, og var på sitt beste ranket som nummer to i verden. Maric Cilic vant US Open i 2014 og har spilt finale i Australian Open og Wimbledon.

Alpint: Janica Kostelics er den store dronningen med tre OL-gull i 2002 og ett i 2006. Hun har også to OL-sølv og fem VM-gull. Hennes bror, Ivica har fire OL-sølv og en VM-medalje i hver valør.

Sommer-OL: I Rio 2016 tok Kroatia fem gullmedaljer (skyting, roing, seiling, diskos og spyd). I London tok de tre (diskos, skyting og vannpolo)

Sime Vrsaljko koser med flagget etter at finaleplassen var sikret.  Foto: CHRISTIAN HARTMANN / X90079

Noen peker på patriotisme og kjærligheten mellom folk og spillere, men fra et sosiologisk perspektiv synes ikke Brentin at det holder mål.

– Motivasjon spiller selvsagt en rolle, men det vil samtidig bety at kroater liker landet sitt mer enn alle andre, vurderer han.

Brentin er heller ikke overbevist om at det er et godt speidersystem i den kroatiske diasporaen i Europa, og integreringen av spillerne derfra, som er nøkkelen, slik noen mener.

At de aller fleste på landslagene lærer fotballen sin i Dinamo Zagreb (de siste årene i større grad også i Hajduk Split), og at dette bidrar til en felles fotballforståelse, synes han heller ikke er en god nok grunn.

– De er nok alle en del av det, men ikke hele bildet, sier Brentin.

Slik så det ut i Zagreb da kroatiske supportere fulgte semifinalen mot England der.   Foto: Nikola Solic / TT NYHETSBYRÅN

Kaos og korrupsjon

En del av bakgrunnsbildet for VM-suksessen er at fotballen i landet har vært gjennom et voldsomt kaos de siste årene.

Da Norge slo dem på Ullevaal høsten 2015, skrev kroatiske medier om mytteri på laget. 11 av de 15 som spilte semifinalen onsdag var også med da. Under EM for to år siden vendte mange supportere seg mot laget i protest mot korrupsjon og måten sporten drives på i landet.

Trenerskiftene har vært hyppige, og laget slet lenge med å kvalifisere seg til årets mesterskap.

Zdravko Mamic, ofte omtalt som kroatisk fotballs mektigste mann, er dømt til 6,5 år i fengsel for korrupsjon. Landslagets store stjerne, Luka Modric er i den samme saken siktet for å ha avgitt falsk forklaring i retten.

– Det er et større bilde for oss, dessverre, men vi har endret noe nå. Alle er stolte i Kroatia, jeg skulle invitert dere dit. Dere burde opplevd det, svarte Lovren da vi spurte om hva seieren betyr i lys av kaoset som fotballen har vært preget av.

Det ble et hjertevarmt møte mellom kroatiske spillere og fans etter semifinalen mot England.  Foto: Damir Sagolj / REUTERS

Mange unge drar fra landet

Etter seieren over England var naturligvis gatene i Zagreb fylt av en jublende folkemengde. VM-suksessen gjør at de kan glemme den vanskelige situasjonen landet er i.

Det er en massiv hjerneflukt i den unge generasjonen, sier forfatter James Montague. Mange drar til Tyskland, Østerrike og andre EU-land for en bedre hverdag.

– De drar fra nepotisme og korrupsjon. I Kroatia er det vanskelig å få jobb og starte bedrifter, sier han. Montague mener suksessen i dag står i forhold til samfunnet på samme måte som bronsen gjorde i 1998.

– Den gangen handlet det om å vinne og bringe landet sammen etter krigen. Nå gjelder det å overvinne mange av utfordringene det å være en ung nasjon i det 21. århundre fører med seg, sier Montague.

Håndballandslagets Marta Tomac spilte for Kroatia tidligere i karrieren. Hun forteller at kroatene allerede er i gang med å planlegge mottagelsen VM-heltene skal få når de kommer hjem etter finalen.

– Idrett har alltid bringt folk sammen der. Det skaper god stemning og setter i gang følelser, det er en helt annen kultur for det der. Nå skal alle være med på det historiske øyeblikket, sier hun.

Kroatiske fans i ser semifinalen mot England i Moskvas gater.   Foto: ANTONIO BRONIC / REUTERS

For kroater er det noe helt spesielt å gå ut på banen i nasjonens drakt.

– Nå skal de ut i finalen og kjempe for landet og alle hjemme, sier Tomac.

Lederne vil beholde makten

«Seire på fotballbanen former en nasjons identitet på samme måte som en krig», sa landets første president, nasjonalisten Franjo Tuđman. Frem til sin død i 1999 sørget han for å ha kontroll på idretten i landet.

Selv om hele Kroatia nå står på hodet før finalen, tror Dario Brentin at mange fotballsupportere midt oppi det hele kjenner på en stor frustrasjon.

– Lederne de har kjempet mot i mange år, får nå stor sosial kapital de kan bruke til å holde på makten i lang tid. Fotballen vil fortsatt ikke være veldig demokratisk eller gjennomsiktig, sier han.

Brentin tror suksessen kan få noen konsekvenser.

– De snakker allerede om å bygge en nasjonalstadion. Så tror jeg også at prisen på kroatiske spillere vil gå opp, og enda flere vil få lyst til å begynne å spille. Hvor mye det får å si nedover i systemene og for grasroten er jeg heller skeptisk til, for de med makten vil si at nå er alt bra, sier forskeren.

Han vil fortsette med å lete etter svaret på hvorfor kroatene gjør det så bra.