Lagerbäck har mye å tenke på i sommer

KOMMENTAR: Ny seier, men Lars Lagerbäck er nok litt bekymret også. Det er ikke lett å se hvordan dette laget skal settes sammen, skriver Ola Bernhus.

Lars Lagerbäck fikk se Norge vinne igjen. Men han står overfor mange vanskelige valg før neste gang han skal ta ut laget.   Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

fotball

Norge - Panama 1–0 (1–0)

Seier igjen. Da skal vi ikke klage, bare antyde at dette ikke var en lysende kamp av Norge. Men Lagerbäck er nok mer opptatt av å sette sammen det beste laget.

Det er imponerende mye lagarbeid og seiersvilje i den gjengen Lars Lagerbäck har samlet rundt seg. Denne gangen var det nesten ikke målsjanser å se, men det er vanskelig å klage i sterke ordelag mot et lag som jobber så helhjertet.

Sjef Lars Lagerbäck har solid bakgrunn for sitt skjeve smil. Laget hans tok sin fjerde seier på rad, konkurransen om plassene er bred, unge spillere ser ut til å løfte laget opp mot et ferdighetsnivå som vi har manglet en stund (selv om det var nye pasningsslurv denne gangen).

Les mer om kampen her:

Mye å gruble over

Men Lagerbäck er nok litt bekymret også. Det er ikke lett å se hvordan dette laget skal settes sammen, og han er kjent for å kjøre med omtrent det samme laget i kamp etter kamp.

Formasjonen er avklart, Lagerbäck legger ikke ned arbeid i andre sammensetninger enn 4-4-2. Men på samtlige plasser uten den bakerste (Rune Almenning Jarstein er klart valg som keeper) er det konkurranse.

Og Lagerbäck har ingen flere treningskamper å støtte seg på.

Da burde laget være bortimot klart på i hvert fall 7-8 plasser. Men her er det neppe snakka om mer enn fire-fem.

Kommentator Ola Bernhus.  Foto: Dons Signe / Rekaa Tone

Noen er på plass

Sjefen kan jo ikke holde alt åpent, så vi må anta at midtstopperparet Reginiussen/Ajer er på plass i Lagerbäcks bevissthet. King er den ene spissen, han har noen ekstra kvaliteter som kan avgjøre kamper. Mot høstens motstandere i EM-kvalifiseringen blir kampene jevne.

På sidebackene er det hipp som happ. På midtbanen er Mohamed Elyounoussi klar hvis han kommer opp på sitt gamle nivå etter skaden.

Lagerbäck har vist Stefan Johansen og Markus Henriksen stor tillit, det er slitere av den typen vi vet at han liker. Sander Berge virker også opplagt.

Betyr i tilfelle det at folk som Martin Ødegaard, Iver Fossum, Ole Selnæs og Fredrik Midtsjø bare står på venteliste? Spørsmålet får stå som en understrekning av at det norske A-landslagets problemer nå er kun positive etter oppblomstringen av unge spillere det siste året.

Har du fått med deg denne saken?

Det vanskeligste valget

Og så er det spissvalget. Joshua King og Bjørn Maars Johnsen fikk åpne denne gangen.

Det som var spesielt interessant å følge, var om Johnsen og King har såpass samlede kvaliteter at det er disse to som skal være spisser når vi møter Kypros i EM-kvalifisering 6. september. Begge kom fra Reykjavik med godt begrunnet selvtillit, og begge var mer enn interessert i å legge ned mye jobb. Det sto ikke på det.

Det vanskeligste valget er på spissplass, skriver Ola Bernhus. Joshua King fikk tillit fra start onsdag - og scoret.  Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Men det fløt ikke, selv om åpningen var mønstergyldig. Johnsen var oppe i duellen før målet. King så sjansen og koblet på hurtighet, styrke og kaldblodighet da han scoret. Lovende, og King var også den som ellers sto tydeligst frem i det norske laget i den omgangen han var med.

Johnsen løp og løp, men syntes mindre, og det manglet samhandling mellom de to. Det var ikke i nærheten av det Johnsen/Elyounoussi klarte mot Island. Og på benken ventet Sørloth, Kamara og nevnte Elyounoussi. Spisskonkurransen er hard.

Vrien jobb

Så må det med en gang sies at det nesten ikke var mulig å briljere som spiss i denne kampen. Når så mange pasninger bakfra lugger innom motspillere, kommer ikke de rommene som spisser trenger, selv om de selv arbeidet hardt for å skape dem.

Det var Kamara som fikk sjansen i hele andre omgang, i stedet for King, mens Aleksander Sørloth fikk den siste halvtimen for Johnsen.

Alle fikk oppleve hvor vanskelig det kan være å spille spiss på et lag som må mase fra situasjon til situasjon, uten å ha perioder der spillet kontrolleres. Først mot slutten åpnet det seg muligheter, og Kamara misbrukte den største, egentlig bare Norges andre. Det var en sjansefattig kamp, ordet er vel kjedelig.

Men sliteseire er like mye verdt som andre seire når statistikkene settes opp, og i år har ikke laget til Lagerbäck tapt ennå.