Familien trodde han var død. Men Mamadou (18) lever som fotballstjerne i Italia.

Han pakket ryggsekken, skrudde av telefonen og sa ikke adjø til familien. To år senere spiller Mamadou Coulibaly (18) fotball i Serie A – en av verdens beste ligaer.

Mamadou Coulibaly i aksjon mot Atalantas Alejandro Gomez i sin Serie A-debut 19. mars.   Foto: Tim Rogers/REX/Shutterstock

fotball

Noen historier er for gode til å være sann. Den om den senegalesiske fotballspilleren Mamadou Coulibaly (18) er god.

Ifølge den italienske sportsavisen Gazzetta dello Sport er den også helt sann.

19. mars debuterte midtbanespilleren Mamadou Coulibaly for Serie A-laget Pescara. Innbytteren fikk 21 minutter borte mot Atalanta.

To uker senere spilte Coulibaly for første gang fra start hjemme mot giganten Milan.

Men det var få av de 19.809 tilskuerne på Stadio Adriatico som visste hvem spilleren med trøye nummer 33 var.

Ikke før Pescara-spilleren fortalte sin dramatiske historie til Gazzetta dello Sport.

Mamadou Coulibaly

Født: 2. mars 1999

Fødested: Thiès i Senegal

Klubb: Pescara, Italia

Karrière: Har spilt to juniorkamper for Psecara. Debuterte for klubbens A-lag 19. mars. Har totalt tre kamper for Pescara i Serie A.

Fikk ikke bli fotballspiller

Som 16-åring drømte Coulibaly om et liv som fotballstjerne i Europa.

Men foreldrene ønsket at han skulle bli lærer. Våren 2015 pakket Mamadou Coulibaly en liten ryggsekk og la ut på det som skulle bli en to år lang og strabasiøs ferd. Først fra hjembyen Thiès i Senegal til Marokko. Deretter gikk reisen til Marseille, Grenoble, Livorno, Roma og endelig Pescara.

– Det eneste jeg hadde med meg var ryggsekken, forteller Coulibaly.

– Den eneste jeg fortalte det til var Mamadou, min beste venn. Foreldrene mine trodde jeg var på skolen. Jeg slo av telefonen og ringte dem ikke på tre-fire måneder. De trodde jeg var død.

I intervjuet forteller Coulibaly at hans pappa ikke ønsket at sønnen skulle bli fotballspiller.

– Familien min var ikke fattig ... Men pappa ville ikke at jeg skulle spille fotball. Det eneste viktige for ham var at jeg studerte. Mange i familien min er lærere. Han sa til meg at han en dag ville ta meg med til et europeisk lag. Men jeg tror han sa det for at jeg skulle oppføre meg. Jeg risikerte livet mitt for fotball, men det gjorde jeg også for dem. Snart er jeg i stand til å hjelpe dem, forteller Mamadou Coulibaly til Gazzetta dello Sport.

Hjemløs og sulten i to år

I idretten snakkes det mye om forsakelser for å nå toppen. Det skrives om idrettskarrièrer som har kostet blod, svette og tårer. Men det er likevel få som har ofret like mye som senegaleseren Mamadou Coulibaly.

I to år var han hjemløs. Han var ofte sulten. Og han utfordret livet.

– Jeg kom meg til båten med buss. Jeg kjøpte en billett fra Dakar til Marokko. Det var ikke farlig. Men det skulle bli verre senere. Jeg hadde ikke penger til å ta båten (fra Marokko til Europa) og jeg pleide å sove i en havn eller på gata. Men en mann hadde sett meg i flere dager og spurte meg hvorfor jeg sov på gaten. Jeg svarte at jeg ønsket å komme meg til Europa. Etter noen dager kom han tilbake: Han jobbet på en båt som skulle til Frankrike. Mannen sa at jeg kunne bli med. Det var ikke farlig. Men jeg kan ikke svømme. Og dersom båten hadde sunket ville jeg dødd.

Coulibaly kom seg etterhvert til Marseille. Og i en kort periode bodde han hos en tante i Grenoble. Men det var fotballproff han drømte om å bli. Derfor dro 16-åringen videre.

– Starten i Livorno var det vanskeligste. En mann hadde tatt meg med dit for å presentere meg for noen lag. Men en morgen våknet jeg på et hotell og da var han ikke der lenger. Jeg hadde ikke penger, jeg kjente ingen, og jeg snakket ikke italiensk.

Tatt hånd om av fosterfamilie

Men tenåringen lot ikke det knuse drømmen. Han ble oppdaget av Livornos speidere da han spilte fotball på stranden. Serie B-laget ønsket å signere unggutten. Men Coulibaly hadde ingen dokumenter. Han kunne ikke gjøre rede for hvem han var. Livorno kunne ikke signere et papirløst fotballtalent. Han måtte dra videre.

Ting ble stadig mer komplisert.

– Jeg sov på gater. Var jeg heldig klarte jeg å skaffe en sandwich. Jeg var i Roma og en dag ble jeg fortalt at det var mange senegalesere i Pescara. Så jeg tog toget – uten å løse billett. Jeg gikk av i Roseto, som var feil stoppested, og jeg overnattet på en fotballbane. Politiet fant meg og tok meg med til et fosterhjem i Montepagano.

Fosterfamilien hjalp Mamadou Coulibaly med å skaffe gyldige og helt nødvendige papirer. Kort tid etter fikk han prøvespille for Pescara. Etter to kamper for juniorlaget ble Coulibaly hentet opp på klubbens A-lag i serie A. Midtbanespillere bodde inntil nylig hos fosterfamilien. Nå deler han rom på en kostskole i regi av Pescara.

– Jeg lærte å spille fotball på gata i Senegal. resten har jeg hentet fra TV: Jeg har alltid sett mange kamper og lært meg bevegelsene. Å spille fotball kommer naturlig for meg.

I kampen mot Milan, hans andre i Serie A og den første fra start, var Coulibaly en av banens aller beste spillere. Han ble sammenlignet med Manchester United-stjernen Paul Pogba.

I Italia er det dem som mener Coulibaly er bedre enn den franske verdensstjernen.