«Det var bare han som kunne bryte den engelske forbannelsen»

OM FOTBALL: Gareth Southgate har levd med sitt eget mareritt i over 20 år. Derfor visste han også hva som måtte til for at England endelig skulle vinne en straffesparkkonkurranse.

Gareth Southgate forbereder de engelske spillerne på straffesparkkonkurransen mot Colombia.  Foto: CHRISTIAN HARTMANN / X90079

fotball

SPARTAK STADION, MOSKVA: Klokken halv ett på natten kom engelske spillere ut fra garderoben og løp bort til supporterne som fortsatt sto og sang på tribunen. Det nærmet seg tre kvarter siden åttendedelsfinalen var slutt, men dette var en kveld som måtte nytes.

Noen var borte og hilste på familie og venner. De ga hverandre klemmer, lettelsen var enorm.

1990, 1996, 1998, 2004, 2006 og 2012.

Da Jordan Henderson gikk frem og bommet fra 11 meter, fryktet hele England at også 2018 skulle føye seg inn i marerittrekken over.

Listen over årene da England røk ut av et mesterskap på straffesparkkonkurranse. Liverpool-kapteinen skjøt til høyre, Colombias keeper David Ospina kastet seg riktig vei og reddet mesterlig.

Ikke. Nå. Igjen, fortvilte engelskmennene.

Men bare minutter senere kunne de seg i armene på hverandre, og over høyttaleranlegget runget «We still belive (...) It’s coming home».

En forbannelse var brutt. Det er fortsatt grunn til å tro. England er fortsatt med i VM.

Ellevill engelsk jubel etter at seieren var sikret.  Foto: Victor R. Caivano / TT NYHETSBYRÅN

En annerledes gjeng

Det er blitt snakket i forkant av mesterskapet om at det er et annet engelsk lag som har reist til Russland.

Det er færre stjerner, det er en ung og sulten gjeng som vet å verdsette og prioritere verdier som samhold og fellesskap. Mangelen på de store profilene gjør at laget må bygge på andre suksesskriterier for å lykkes.

Da både Mateus Uribe og Carlos Bacca bommet for Colombia, fikk Eric Dier muligheten til å gjøre noe en engelsk landslagsspiller ikke har gjort på flere tiår.

Han kunne avgjøre en straffesparkkonkurranse i deres favør.

Og denne gangen ble det altså jubel og ikke fortvilelse. I lyseblå skjorte og mørkeblå vest tok trener Gareth Southgate del i feiringen.

Få vet bedre enn han hvilket enormt mentalt press spillerne var gjennom da de gikk den lange veien fra midtstreken og frem til 11-metersmerket.

Det var han som bommet på det avgjørende sparket EM-semifinalen hjemmebane i 1996. Derfor har han også gjort alt i sin makt for at hans gutter skal være bedre forberedt enn det han var selv for 22 år siden.

Han har tross alt tenkt på den bommen hver eneste dag siden. Derfor var det også bare han som kunne bryte forbannelsen.

Engelske spillere ser på at lagkameratene tar straffer.  Foto: Ricardo Mazalan / TT NYHETSBYRÅN

Grepene som har sikret suksess

Southgate er en moderne fotballmann. Det har vært viktig for ham at spillerne våger å konfrontere sin egen frykt, de skal være ærlig på sine svakheter og mangler.

Han har latt spillerne møte soldater fra den britiske marinen for å forstå hva de kjenner på når de representerer landet og i stressede situasjoner. Det er selvsagt en enorm forskjell på å være i krig og å spille en fotballkamp.

Men etter at Danmark røk ut av VM på straffesparkkonkurransen i sin åttendedelsfinale på søndag, pekte Åge Hareide på norsk forskning som viser at spillerne under en straffesparkkonkurranse har puls og adrenalin på nivå med soldater i en krigssone.

Det er noe helt annet å trene på straffer enn å ta dem foran en høylutt og gul colombiansk vegg som gjør alt i sin makt for å få deg til å bomme.

Derfor mente Hareide at det ikke var noe vits i å øve på slike situasjoner, men Southgate har vært av en annen oppfatning. Han har prøvd å lage så like situasjoner på trening som mulig.

Helt siden mars har han forberedt troppen på denne situasjonen.

Jordan Henderson ligger på gresset etter å ha fått et colombiansk hode i haken.  Foto: MAXIM SHEMETOV / X90156

Måtte ta seg bedre tid

Spillere og trenere har laget støy og gjort sitt for å forstyrre skytteren. Forskning har vist at engelske spillere tidligere har brukt mye kortere tid i sine straffesparkkonkurranser enn motstanderne. Det har tydet på stress og usikkerhet.

Derfor har spillerne nå fått beskjed om å ta tid, trekke pusten og gjøre seg klare mentalt før de skyter.

Treneren har hatt en liste hvor han fører statistikk over straffene spillerne tar, hvordan de gjør det på trening og helsetilstanden. Alt for å ha kontroll på hvilke spillere som skal få ansvaret.

Om det var det som gjorde utslaget denne gangen er selvfølgelig umulig å si, men det endte iallfall med gledestårer og ikke fortvilelse.

Veien til VM-finalen

«England kan vinne VM, for de har Harry Kane», var lenge tittelen på denne teksten. Ikke fordi toppscoreren var så ekstremt god i åttendedelsfinalen, men fordi kapteinen scoret sitt sjette mål på bare tre kamper i Russland.

Det er helt utrolige tall, og når det nå er Sverige i kvartfinalen og enten Kroatia eller Russland i semifinalen, så har «Three Lions» en helt unik mulighet til å spille sin første VM-finale siden Wembley i 1966.

Helt frem til overtiden så hans straffescoring etter 57 minutter ut til å være nok. England var på stø kurs mot sin første seier i en utslagskamp siden VM i 2006.

Colombianerne hadde så godt som ingenting å by på foran sine lidenskapelige fans, men på overtid smalt plutselig Mateus Uribe til fra 30 meter. Skuddet var fantastisk, og Pickford hentet frem en mesterlig redning helt oppe i krysset.

Problemet for England var at på det påfølgende hjørnesparket knuste Yerry Mina alt og alle foran mål og stanget kampen til ekstraomganger.

Når da Danny Rose og Dier bommet på sine to store muligheter i det andre ekstra kvarteret, virket det å være skrevet i stjernene at også dette skulle bli en kveld hvor sannheten om England og straffer skulle bli bekreftet.

Det ble det ikke. Kanskje var det starten på en helt annen historie.

En historie som tar dem helt til finalen i Moskva neste søndag.