Det ser ikke bra ut for Rosenborg

Kommentar: Rosenborg-treneren har det verst. Nå er det Brann som mest ligner en vinner, mener Ola Bernhus.

Kåre Ingebrigtsen og Rosenborg er syv poeng bak serieleder Brann etter 13 serierunder.  Foto: Wold, Ole Martin / NTB scanpix

fotball

De klager på rytmen. Timingen. Flyten. Sagt på en annen måte: Det ser ikke bra ut for Rosenborg.

De har mektige oppgaver foran seg, noen av Eliteserie-trenerne.

Kjetil Rekdal i Start og Marti Cifuentes i Sandefjord skal tvinge selvtillit inn i lag som kanskje ikke har grunnlag for å ha det.

Bjørn Petter Ingebretsen i Strømsgodset skal få spillerne til å huske hva de gjorde den gangen de var gode.

Vanskelig nok. Kåre Ingebrigtsen i Rosenborg skal gjenskape rytme og timing i et lag som har kjørt seg fast. Det virker mye vanskeligere.

Ola Bernhus, kommentator Aftenposten.  Foto: Dons Signe / Rekaa Tone

Det vakre i spillet

De fleste lag og kamper er en rekke av spillere som kjemper, ballen som spretter, tilfeldigheter som faller ned på den ene eller andre siden. Det sentres og skytes, det takles og spurtes, men stort sett er det ganske uoversiktlig, det som skjer. Bedre er ikke lagene.

Det er da vi lengter etter å se lag som får til dette med timing og rytme – Rosenborg på sitt beste (foreløpig ikke i år), Brann og noen ganger Ranheim og Tromsø i denne sesongen, Molde og Strømsgodset i tidligere år.

Det er disse nesten abstrakte verdiene som forandrer fotballen fra en ganske primitiv kampidrett til noe som vi gjerne kan si er vakkert. Spillere som skjønner hverandre, pasninger som kommer passe hardt til riktig sted, folk som dukker opp der hvor ballen leter dem opp – i stedet for at spillere kommer halsende dit hvor ballen nettopp har vært.

Det er da fotballen krever spillere som forstår og vet hvordan, det er da fotballen krever trenere som skjønner de store sammenhengene.

Det kan ramme alle

Hvordan er det mulig at lag som har pleid å få det til, med ett ser ut som en samling keitete ungdommer på vei til dansefest uten dame? Er det ikke bare å gjøre det samme som de har gjort før, svinge seg i dansen og være konger på golvet?

Tydeligvis ikke. Når vi snakker om vakker og samtidig effektiv, vinnende fotball, er det en idé å se for seg Barcelona under Pep Guardiola, og gjerne Manchester City under samme trener siste sesong. Rytme, flyt og timing på et nivå vi aldri hadde sett.

Da Guardiola ga seg i Barcelona, kunne de samme spillerne seile videre en stund på det treneren hadde gitt dem, men nå med andre på trenerbenken.

Gradvis kom usikkerheten inn i laget. Det opplagt var ikke opplagt lenger, det som før gikk direkte, tok et halvt sekund, pasningene bommet på retning, hardhet og tidspunkt. Barca begynte å tape.

Er det noe slikt vi ser i Rosenborg? Kåre Ingebrigtsen fikk laget opp å stå og imponerte oss alle ved å bygge på gamle RBK-verdier i spillføringen. Det ble mer gull.

Grunnleggende

Nå lugger det. Og nå står Ingebrigtsen der, ganske fersk som trener, og er pokka nødt til å finne igjen rytmen.

Fordel Brann, mener Ola Bernhus.  Foto: Paul S. Amundsen / Frilans

Her nytter det ikke å rispe i overflaten, der hvor den norske fotballdebatten vanligvis oppholder seg – vi må score på sjansene, unngå balltap på midtbanen, fjerne personlige feil, kjempe om hver ball, endre formasjon. Selvfølgeligheter.

Problemene i Rosenborg går djupere, og Kåre Ingebrigtsen har fått fullmakt til å løse dem. Han var ganske størknet i ansiktet under og etter Tromsø-kampen. Han forstår at dette er til å få magesår av.

Lykke til, men nå er det Brann som mest ligner en vinner. Der sitter rytmen.