Deila om Klanens nye kjæledegge: – Han er som Mini Jakobsen på sitt beste

Ronny Deila begeistret bergenseren som ble helt på Oslo øst mandag kveld.
fotball

– Han er som Mini Jakobsen på sitt beste. Han er dyktig til å bruke bakrommet, og han jobber steinhardt, sa Ronny Deila etter seieren mot Viking.

Han var langt fra fornøyd med alt han så denne småkjølige mandagskvelden på Ullevaal.

Men en mann var han fornøyd med. Bård Finne kom fra tyske Heidenheim til Vålerenga i vinter og var banens klart beste. Det var nok til at Deila dro frem sammenligningen med vinglegenden fra Bodø, Jahn-Ivar «Mini» Jakobsen.

Finne er som Jakobsen ikke spesielt høy (173 centimeter) kjapp og med en fandeninvoldsk vilje til å utfordre motspillere. Og når han i tillegg scorer seiersmål på hodet, kan han stjele ett av Jakobsens munnhell – «luftens baron».

Jahn Ivar «Mini» Jakobsen var rask, ikke så høy og kalte seg luftens baron da han scoret et sjeldent mål med hodet. VIF-trener Ronny Deila mener at Bård Finne har mye Mini i seg.   Foto: MIKHAIL CHERNICHKIN / X00334

Takker medspillerne

– Det er kjekt at han sammenligner meg med Mini. Det er gode tilbakemeldinger som jeg setter pris på. Men nå har vi bare spilt en kamp denne sesongen.

Målet som skulle bli avgjørende for kampen, mener Finne selv nærmest var ferdigscoret. Backen Ivan Näsberg kom rundt på kant og ned mot dødlinja før han la inn. Der sto Finne på rundt fem meter og headet ballen inn.

– Jeg må bare takke medspillerne som satte meg i en slik posisjon, sa en lykkelig Finne etter sin debut.

Bård Finne blir gratulert av sine lagkamerater etter at han har sikret tre poeng til Vålerenga i premièren.  Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Fra tysk fotball

Etter et par sesonger i Köln gikk han forrige sesong til Heidenheim i 2. Bundesliga. Han spilte 20 kamper og scoret tre mål. Denne sesongen er bergenseren, som er oppvokst bare et par steinkast fra Brann Stadion, tilbake i norsk fotball. Han dro til tysk fotball fra Brann.

– Da jeg spilte for Köln i Bundesliga, var det åpenbart et høyere nivå enn her hjemme. I Heidenheim var det tekniske nivået ikke høyere. 2. Bundesliga er en tøffere liga fysisk som kanskje ikke passet meg så godt.

Dermed ble det altså retur til norsk fotball.

– Det var ganske lett etter samtalene med Ronny Deila og klubben å bestemme seg for Vålerenga. De har troen på meg, og de fortalte hvordan de vil bruke meg. Jeg fikk et veldig positivt inntrykk.

Tatt vel imot, tross opphavet

Når er han midlertidig helt i Vålerenga fra Oslo øst. Sjelden er en bergenser blitt tilgitt så fort av Klanen. Da han ble byttet av banen i andre omgang, ble det stående applaus.

– Jeg har fått en veldig god mottagelse av Klanen. Det setter jeg veldig stor pris på.

Ghayas Zahid er veldig godt fornøyd med å ha fått den 22 år gamle bergenseren inn på laget.

– Han er en spillertype vi ikke har hatt før. Han er energisk, løper hele tiden og er bra en-mot-en. Han har mye av det vi manglet i fjor. En god tilvekst.

Dersom Bård Finne ble kampen store lyspunkt, var det ikke bare velstand i Ronny Deilas leir i hans første seriekamp som eneansvarlig. Det var lange perioder hvor spillerne hadde problemer med å finne hverandre, og Vikings aggressive spill hadde Vålerenga i lange perioder problemer med. Ved et par anledninger i første omgang var de i ferd med å gi bort mål til Vikings alltid jagende spillere.

– Vi var heldige, men akkurat nå driter jeg i det. Vi fikk med oss tre poeng på en middels dag. Det ble mye rot og tull i første omgang, sa Ronny Deila etter kampen.

Vålerengas midtbanemotor Ghayas Zahid er på mange enig med sin sjef.

– Det var en rotete kamp, og vi hadde noen tøvete involveringer som vi kunne blitt straffet for, spesielt i første omgang.

Skjønte ikke helt at de var i gang

Vålerenga (og Viking for den del) skjønte visst ikke helt at årets utgave av Eliteserien startet da dommeren blåste til avspark. Det ble spilt fotball, men det skjedde fint lite de første 10 minuttene. Skummelt lite når vi ser bort fra et skikkelig knippe med feilpasninger.

Men det skulle ikke fortsette. Rett nok fortsatte det med feilpasninger. Det gjør det alltid i norsk fotball i april. Men det hendte at begge lag klarte å skape sjanser.

Først var det Vålerenga som prøvde seg etter at Bård Finne på venstrekanten var ferdig med oppvarmingen. Han var en kontinuerlig trussel.

Selv om det var Vålerenga som på mange måter hadde et slags overtak i første omgang, var det Viking som til stadighet produserte sjanser etter forsvarsfeil og balltap på midten hos Vålerenga.

Spissen Finne

Andre omgang begynte omtrent som første. Et sammenhengende ansamling av feilpasninger, dueller og balltap.

Helt til Ivan Näsberg i det 53 minutt stormet opp langs Vålerengas venstre kant. Han kranglet seg vei ned til dødlinja og la inn foran mål. Der var mannen som tidligere hadde i kampen hadde opptrådt som venstrekant nå midtspiss. Fra kort hold satte han ballen i mål.

Dermed hadde Vålerenga fått seg en ny helt.