«Bring him back home», sa Alex Ferguson. Så la han på

OM FOTBALL: Fortellingen om Ole Gunnar Solskjær (45) har vært et eventyr. Men managerjobben i Manchester United topper alt.

Ole Gunnar Solskjær takker sin gamle trener og mentor Sir Alex Ferguson før sin «testimonial»-kamp i 2008.  Foto: JON SUPER / AP

fotball

Vi trodde det norske idrettsåret hadde satt punktum.

Et fantastisk vinter-OL, enorme prestasjoner i friidrett, Magnus Carlsen forsvarte tittelen som verdens beste i sjakk og Ada Hegerberg brøt barrierer da hun som første kvinne vant «Ballon d’Or».

Men den største nyheten kom likevel en grå onsdag, noen få dager før julaften:

Ole Gunnar Solskjær tar over som manager etter José Mourinho og leder Manchester United ut 2018/19-sesongen.

Ja, du leste riktig: Ole Gunnar Solskjær blir manager i verdens største fotballklubb.

Det er lett å bli historieløs, det er lett å bli grepet av øyeblikket, men det blir ikke mye større enn dette.

Hvor mange norske øyeblikk i idrettshistorien slår denne nyheten? Ikke mange, om noen i det hele tatt.

Hvor mange nordmenn har en større jobb enn Solskjær internasjonalt? Jens Stoltenberg er generalsekretær i NATO. Å forholde seg til Donald Trump og trusselen fra Vladimir Putin er nok både større og viktigere. Det er også nordmenn som forvalter milliarder av kroner i større internasjonale konserner.

Det er en helt annen arena med helt andre perspektiver.

Solskjær skal til Old Trafford. Til Manchester United, den engelske giganten som har en fanskare verden rundt, som følges av flere hundre millioner TV-seere hver helg, og som hylles eller slaktes daglig i mediene verden rundt avhengig av managerens resultater.

Solskjærs vennlige vesen skal samle verdens største og mest skakkjørte klubb. Intet mindre.

Ole Gunnar Solskjær fikk ikonisk status i Manchester United etter å ha scoret vinnermålet på overtid i Champions League-finalen mot Bayern München i mai 1999.   Foto: REUTERS FILE PHOTO / X03763

Ole Gunnar Solskjær

Født: 26. februar 1973

Yrke: Manager Manchester United.

Karriere som spiller: Clausenengen, Molde og Manchester United. Vant Premier League 6 ganger, FA-cupen 2 ganger og Champions League 1 gang.

Karriere som trener: Manchester Uniteds reservelag, Molde og Cardiff. Ledet Molde til to seriegull og ett cupgull i sin første periode i klubben. Rykket ned med Cardiff. Kom tilbake til Molde og ledet klubben til seriesølv de to siste sesongen.

Landslaget: 67 kamper og 23 mål for Norge.

Ble slått ut av cupen

For et drøyt halvår tilbake ble hans Molde-lag slått ut av lille Brattvåg i cupen.

Det er ikke mange månedene siden Solskjærs Molde-lag tapte både hjemme og borte mot Ranheim i den norske eliteserien.

Nå er Ole Gunnar Solskjær sjefen over alle sjefer. Og det er knapt til å tro.

Det forteller en hel del om hvor fort det kan snu i fotball. Det forteller hvor ellevill denne idretten kan være.

Men mest av alt forteller det hvilken standing Ole Gunnar Solskjær har i klubben han spilte for i 11 sesonger.

126 mål på 366 kamper. Seks Premier League-titler, to FA-cuptrofeer og overtidsmålet på Camp Nou som sikret Manchester United Champions League-tittelen i 1999.

Han var lojal, og han var elsket av supporterne.

Men Solskjær hadde ikke kommet dit han er i dag, uten en stor porsjon ydmykhet.

Ole Gunnar Solskjær scoret to mål mot Aserbajdsjan med Uniteds talentspeider på tribunen 2. juni 1996.   Foto: Rune Petter Ness, NTB scanpix

Oppdaget av Fergusons speider

Fornebu-Molde 3. juni 1996: På flight «BU 0169 Harald Hardråde» sitter en 23 år ung gutt og titter ut av vinduet. Dagen før hadde han scoret to mål for Norge mot Aserbajdsjan. 1–0-målet, et volleyskudd i krysset med venstrefoten, er fortsatt et av de vakreste som er scoret på Ullevaal.

På flyet tar Solskjær en «timeout» fra journalistene og autografjegerne. Molde-spissen skjønner ikke at to mål mot Aserbajdsjan skulle skape slikt hysteri.

Det Solskjær ikke vet da, er at Manchester Uniteds manager Alex Ferguson hadde sendt talentspeider Jim Ryan til Ullevaal for å se Ronny Johnsen spille.

Det Solskjær heller ikke vet, er at Jim Ryan rett etter kampen ringte en ferierende Ferguson og avga rapport om en helt annen spiller, den lovende spissen med den fantastiske avslutningen.

«Bring him back home», var svaret fra Ferguson. Så la han på.

– Et fint mål, men det var flaks, ler Solskjær på flyet noen tusen meter over Gol.

Til lokalavisens reporter snakket han om hvor godt det skulle bli å komme hjem til sofaen i Øvre Vei i Molde, hvor betydningsfull kampen mot Vålerenga kommende helg var, hvor viktig det var å holde beina godt plantet på bakken. For det var ingenting som kom av seg selv. Det var ingen grunn til å ta av, selv om han fysisk var langt oppe i skyene mellom Oslo og Molde.

Slik startet det som ble et norsk fotballeventyr.

Molde-eierne Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten fraktet Ole Gunnar Solskjær til og fra Manchester i privatfly i juli 1996.   Foto: Mattis Sandblad, VG

I privatfly med Røkke og Gjelsten

Ole Gunnar Solskjær var på den tiden den heteste spilleren i norsk fotball.

Noen dager etter flyturen fra Fornebu til Molde, tikket det inn en faks på Molde Fotballklubbs lokaler ved den gamle stadion.

Den hadde stempelet «confidential», den hadde Ole Gunnar Solskjærs navn, og den var fra Alex Ferguson.

Men den hadde ikke Fergusons signatur.

Molde måtte få verifisert at faksen virkelig kom fra Ferguson og Manchester United.

Det gjorde den.

Noen uker senere sørget Molde-eierne Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten for å frakte Solskjær til Manchester i privatfly før klubbens mektige sjef Martin Edwards dro på ferie.

De rakk det akkurat. Avtalen ble signert. Done deal.

Men da Ferguson møtte Solskjær på treningsfeltet, trodde han først at det var en 14–15 år gammel skolegutt på besøk. Ferguson ville at «Ole» skulle spille på B-laget, men talentspeider Jim Ryan banket på sjefens kontor og sa nordmannen burde få sjansen på A-laget.

Ferguson tok med Solskjær i troppen til kampen på Blackburn på Old Trafford.

Solskjær kom inn, Solskjær scoret og TV-kommentatoren ropte:

«This is fairytale-stuff!»

Ja, det var virkelig eventyrmateriale.

Ole Gunnar Solskjær og Alex Ferguson med de tre pokalene etter «The Treble» våren 1999.   Foto: IAN HODGSON, REUTERS

Oppturer og nedturer

Resten av historien er fortalt mange ganger. Om alle målene. Om superreserven. Om askeladden fra Norge. Om verdens mest berømte nordmann. Om fotballspilleren som forsøkte seg på de små stegene og tok det neste nivået hver eneste gang.

Solskjærs rykte har falmet noe de siste årene.

Etter to seriegull og ett cupgull med Molde, dro han til Cardiff i Premier League.

Han hadde nok en litt naiv tilnærming til den jobben. Solskjær hentet inn litt for mange av sine egne, det ble for mange nordmenn, det ble for mye rullering på laget.

Solskjær fikk det han pekte på. Han hadde ingen å skylde på. Men han mislyktes de ni månedene i Cardiff.

Solskjær trodde han var klar, men han var kanskje ikke det likevel.

Han har ledet Molde de siste tre og et halvt årene. De to siste sesongene er det blitt seriesølv.

Men Solskjær har også fått mye kritikk i miljøet rundt fotballklubben i Molde. Det er blitt rullert for mye på laget, systemet har vært feil, det er blitt antydet at han ikke har vært motivert nok.

Paul Scholes og Ole Gunnar Solskjær jublet etter at de hadde slått Wigan i 2006.   Foto: JON SUPER, AP

Kunne ikke si nei til United

Men Solskjær har slått tilbake etter alle tyngre perioder. Han har mottatt flere tilbud fra større utenlandske klubber. Men takket nei til alle.

Fordi han ikke ville rive opp familien fra hjemmet i trygge Kristiansund én gang til.

Det var i realiteten kun én henvendelse som ville få ham til å reise: Manchester United.

Han kunne ikke si nei til et halvt års manager-vikariat i sin gamle klubb. Det var en «no-brainer». Det er dette han har drømt om.

Nå skal han få Paul Pogba og Jesse Lingard, spillerne han selv trente på Uniteds reservelag i 2008, til å blomstre.

Om «prosjekt Cardiff» var gambling, er det få nedsider ved «prosjekt Manchester United».

Klubben er i sportslig krise. Sesongen er kjørt. Ting kan ikke bli verre.

Det klubben trenger nå er en vennlig og populær leder som kan samle desillusjonerte spillere og nedbrutte supportere. En som kjenner klubben fra innsiden, og kan trykke på de riktige knappene.

Om det går dårlig, er det uansett ikke hans skyld.

Om det går bra, er det han som får æren.

En god nyhet for norsk fotball

Så får vi se, om dette blir et vikariat ut sesongen og Solskjær er tilbake i Molde til 17. mai.

Med gode resultater vil det helt sikkert åpne seg muligheter for nye store oppgaver.

Og så er spørsmålet hvor motiverende det vil være for Solskjær å komme hjem til norsk eliteserie etter å ha vikariert øverst i fotballpyramiden.

For Norge og fotballen her hjemme er denne onsdagsnyheten uansett god.

Solskjær viser vei, han viser at vi kan mer enn å gå på ski.

Forrige onsdag var det mange som felte tårer og spurte hva vi skulle snakke om denne vinteren etter at Petter Northug parkerte konkurranseskiene.

Nå vet vi mer.