«20-åringene flokker seg for å sitte på fanget til farbror Lars»

Det er 50 år mellom treneren og spillerne. Det er en god grunn til at Lars Lagerbäck bør fortsette.

Lars Lagerbäck har respekt i spillergruppen, og kommer til å fortsette å lede det norske landslaget, mener Aftenpostens kommentator Ola Bernhus  Foto: Fredrik Hagen

fotball

Den dynamikken og forventningen som nå omgir det norske herrelandslaget i fotball, finner næring i den ungdommelige kraften som er kommet inn i laget, kombinert med en trener som har vært med på alt og ikke lar seg forvirre av lettvinte påstander.

20-åringene flokker seg for å sitte på fanget til farbror Lars, og farbroren selv smiler litt brydd og trives midt i barneflokken.

Så da fortsetter han vel da? Det kan vi håpe, og siden Fotballforbundet ønsker en avklaring, kan den komme raskt.

Det vil også gi en ro foran playoffen i mars, en ro som trengs siden spillerne ikke vil være samlet i mellomtiden. Og det gir optimisme foran kommende VM-kvalifisering.

Ola Bernhus, kommentator i Aftenposten.  Foto: Vegard Grøtt

Var det nesten?

Det er ingen forutsetning å ha vært trener i 40 år og ha fylt 71 for være en god fotballtrener. Eksemplene er mange på unge trenere som får det til. Men Lars Lagerbäck viser at det heller ikke må være noen ulempe.

Fotballen har utviklet seg fort på 2000-tallet – teknisk, tempomessig og strategisk. Men i bunnen sitter noen prinsipper som alle kamper og alle mål kan relateres til. Det skjønner Lagerbäck bedre enn de fleste.

Derfor er han heller ikke den som lar seg lure av at Norge «nesten» klarte å kvalifisere seg direkte til EM-sluttspillet. Det var ikke spesielt nesten. Men det skjedde så mye bra at Lagerbäck har dekning for å si at Norge fikk lite igjen for mange gode kamper.

Lagerbäck ser hvorfor det ikke gikk. Midt i begeistringen for de nye, unge spillerne – og her skal vi virkelig kose oss med godordene – så stoppet det på det gamle problemet. Manglende kvalitet.

Sander Berge er blitt en nøkkelspiller på landslaget under Lars Lagerbäcks ledelse.  Foto: Terje Pedersen

Vi i pressen har lagt spesielt vekt på de tomålsledelsene vi sølte bort hjemme mot Romania og Sverige. Men det var ikke uflaks. Det var urutinert og urasjonelt forsvarsspill da poengene skulle trygges. Og vi bør absolutt huske på at Norge utlignet sent på overtid i Ullevaal-kampen mot svenskene.

Vi skriver om at Norge egentlig var bedre enn Sverige i Stockholm (1–1) og burde ha vunnet. Ja, men Norge var ikke mer overlegne enn at sjansene ble for få og at risikoen for tap også var der.

Viktige detaljer

Kanskje er dette – for Lagerbäck – en like stor grunn til å fortsette som at han sitter på en vakker bunt talenter. Laget må profesjonaliseres for å unngå svikt når det er som viktigst å holde tak.

Dette er slikt som inspirerer en fotballtrener. Dualismen, balansen og samordningen mellom forsvars- og angrepsspill. Det er like viktig å holde unna i forsvar som å skape i angrep.

Med alle de unge, velspillende og Lars-elskende ungdommene har han grunnlag for å bygge et lag som, både i kontringsspill og etablert angrep, ligger på et hittil unorsk nivå.

Så gjelder det å utvikle et forsvarsspill som tåler en trøkk, ikke minst et forsvarsspill som er starten på neste angrep. Det må til i dagens fotball.

Dette må være en oppgave som inspirerer Lagerbäck. Og i bakgrunnen ligger det kanskje en liten tanke om at det er for galt at Finland, Danmark og Sverige fikk det til i denne kvalifiseringen. Ikke Norge.

Overraskelsen

Da Fotballforbundet 1. februar 2017 skulle offentliggjøre hvem som skulle overta landslaget etter Per-Mathias Høgmo, var det få som nevnte Lagerbäck. Det var over hva man kunne håpe på. Hvem er den stakkaren som skal overta dette laget? tenkte vi. Toppfotballsjef Nils Johan Semb visste – og så kom Lagerbäck inn i rommet.

Alt falt på plass. Og det er blitt like harmonisk, profesjonelt og – ja, koselig også – som vi forestilte oss.

Da det også viste seg at Lagerbäck etter hvert var villig til å se bort fra gamle hemninger mot å bruke tenåringer på landslaget, klaffet det enda mer.

Nå gjenstår å bygge kvalitet. Forgjengerne Drillo og Høgmo – den ene overdefensiv, den andre overoptimistisk, slik vi beskrev det – hadde et problem som Lagerbäck ikke har. De hadde ikke mange nok talentfulle spillere.

Det gjelder ikke lenger. Lagerbäck blir nok med videre.