- Videodømming ville stoppet 50 år med tysk sutring

Det er en vennskapskamp. Men Tyskland og England blir aldri venner på fotballbanen.

GULLET KOM HJEM: Bobby Moore hevet VM-trofeet på hjemmebane i 1966 etter 4-2-seieren over Vest-Tyskland i finalen. Det er fortsatt Englands eneste mesterskapsgull.   Foto: AP/BIPPA/NTB Scanpix

fotball

Lørdag kveld møtes Tyskland og England i Berlin. Ingen poeng deles ut. De to gigantene skal kun øve til sommerens EM. Men så var det dette med ære og prestisje. Vi har sett på syv tidligere fotballklassikere mellom de to fiendene fra første— og annen verdenskrig.

1966: Det omstridte målet

Var ballen over målstreken? Eller var den ikke? Det har vært diskutert helt siden Englands kontroversielle 3-2-scoring i VM-finalen mot Vest-Tyskland hjemme på Wembley i 1966. Og fortsatt står spørsmålet ubesvart. Et skudd fra tremålshelt Geoff Hurst traff tverrliggeren og gikk ned i bakken i VM-finalens ekstraomganger. Målet ble først underkjent – til massiv pipekonsert fra hjemmefansen. Så ble det omgjort til mål, til heftige protester fra tyskerne. Dommeren fra Sveits mente det ikke var mål, men linjemannen fra Sovjetunionen fikk det siste ordet.

OMSTRIDT: Geoff Hurst scoret det omstridte 3-2-målet i VM-finalen i 1966. Men var ballen over målstreken?  Foto: AP/NTB SCANPIX

Geoff Hurst scoret sitt tredje finalemål rett før slutt i annen ekstraomgang og England hadde slått Vest-Tyskland 4–2. — Videodømming i 1966 ville stoppet 50 år med tysk sutring, sa Hurst i et intervju med The Telegraph i 2013. VM-gullet er fortsatt Englands eneste mesterskapstriumf.

1970: Matforgiftet keeper

KEEPERTABBE: England-keeper Peter Bonetti fanger ballen i denne duellen med Gerd Müller. Men han var ikke like stødig i resten av kampen.   Foto: AP/NTB Scanpix

Ny prestisjeduell mellom gigantene England og Vest-Tyskland. Denne gangen i kvartfinalen i Mexico-VM. Men uten superkeeperen Gordon Banks, en av VM-heltene fra 1966. Mannen bak "århundrets redning" da han på utrolig vis hindret Pelés heading fra å gå i mål i gruppespillkampen.England avanserte. Men Banks var slått ut. Englands offisielle forklaring var at keeperen hadde pådratt seg matforgiftning. Den uoffisielle forklaringen er at "Banks for England" drakk altfor mange øl kvelden før kvartfinalen og dermed ble vraket til fordel for annenkeeper Peter Bonetti.

England ledet 2–0. Men Banks-erstatter Bonetti tabbet seg ut, Vest-Tyskland reduserte og da ekstraomgangene var ferdige, hadde Franz Beckenbauer, Gerd Müller og det tyske laget vunnet 3–2. England var utslått, og Bonetti fikk skylden.

1990: Gazzas tårer

GAZZAS TÅRER: Terry Butcher trøstet Paul Gascoigne da England tapte VM-semifinalen i 1970.   Foto: Roberto Pfeil, AP/NTB Scanpix

England var endelig i en VM-semifinale igjen. Motstander? Tyskland. Og det er tre ting undertegnede forbinder med den kampen: 1) Tårene til stjerneskuddet Paul "Gazza" Gascoigne da han fikk gult kort i ekstraomgangene og måtte stå over en eventuell VM-finale. 2) Straffebommene til Stuart Pearce og Chris Waddle, som gjorde at Tyskland kunne spille sin tredje strake VM-finale. 3) Det berømte sitatet til Gary Lineker, som forøvrig scoret Englands ene mål i kampen: "Fotball er et enkelt spill. 22 spillere løper etter en ball, og til slutt vinner tyskerne".

1996: Don't mention the war...

KRIGSERKLÆRING: Slik så Daily Mirror ut på kampdagen i forbindelse med EM-semifinalen i 1996.  Foto: SKJERMDUMP: DAILY MIRROR

— 30 years of hurt, never stopped med dreaming, sang David Baddiel og Frank Skinner i den offisielle engelske EM-låten "Football's coming home". Et fotballmesterskap var igjen tilbake i England. 30 år etter VM var det duket for EM. Og det startet bra for England. Alan Shearer scoret nesten på bestilling, og i semifinalen ventet Tyskland på Wembley. Shearer sendte England i ledelse, Tyskland utlignet ved Stefan Kuntz. Da Gareth Southgate bommet i straffesparkkonkurransen, var vertskapet utslått. Men oppbyggingen til kampen og opptøyene i gatene etterpå, fikk etterspill.Kontroversielle Piers Morgan var den gangen sjefredaktør i Daily Mirror. Førstesideoppslaget på kampdagen spilte på annen verdenskrig og ble tolket som en ren krigserklæring: "ACHTUNG! SURRENDER! For you Fritz, ze Euro 96 Championship is over". I billedflaten var brølende Gazza og Stuart Pearce manipulert inn med hjelmer fra andre verdenskrig. I teksten ved siden av erklærte sjefredaktøren fotballkrig mot Tyskland. Piers Morgan ble tvunget til å beklage førstesiden. Oppslaget var en provokasjon, den satte følelser i sving i begge leire, og Morgan fikk skylden for at Trafalgar Square så ut som en krigssone etter opptøyer i timene etter nederlaget.

2000: Keegans avskjed

SA OPP PÅ DIREKTEN: Kevin Keegan trakk seg umiddelbart etter tapet for Tyskland i aller siste kamp på gamle Wembley i 2000.   Foto: Kieran Doherty, Reuters/NTB Scanpix

England har underprestert i mesterskapene siden 1966. Imens har Tyskland nesten alltid vært med helt inn når mesterskapene skal avgjøres. Det kan være litt av grunnen til at det stadig henspilles til seire utenfor fotballbanen, spesielt krigsmetaforene, i møter med Tyskland. Et flittig brukt kampord i kampene har vært: "Two World Wars and One World Cup". Eller som i VM-kvalifiseringskampen på Wembley i oktober 2000, den aller siste på engelsk fotballs storstue før rivingen og byggingen av nytt stadion: Tyskland ledet 1–0 i høljregnet da de engelske supporterne reiste seg opp og sang "Stand up if you won the war". Tyskland vant og landslagssjef Kevin Keegan gikk av. På spektakulært vis. Han leverte avskjedssøknaden i TV-intervjuet med Sky Sports:— Jeg går av! Jeg har ikke funnet vinnerformelen og er ikke god nok. Det var folket som fikk meg inn i denne jobben. Da jeg gikk av banen, hørte jeg en del kommentarer som gjorde at jeg fant ut at dette er den beste løsningen.

2001: Don't mention the score...

SKRELLEN: Michael Owen scoret tre mål da England nedsablet Tyskland 5-1 i VM-kvalifiseringskampen i München.   Foto: Michael Probst, AP/NTB Scanpix

Dette var starten på en ny epoke for engelsk landslagsfotball. England ble ledet av Sven-Göran Eriksson, den første utlendingen i sjefsstolen, i VM-kvalifiseringskampen borte mot Tyskland. I oppsnakket til kampen handlet mye om at engelske medier beskyldte det tyske forbundet for å plassere Englands lag i et hotell vegg-i-vegg med Münchens største ølhall. Og at det skulle frata de engelske spillerne nattesøvnen. Vel, de engelske spillerne hadde knapt sett mer våkne ut. De ga seg ikke før det sto 5–1 på Olympiastadion, en arena der tyskerne ikke hadde tapt på 28 år!Det var et jordskjelv av et fotballresultat. Michael Owen scoret tre og Steven Gerrard dominerte midtbanen. England hadde funnet sin "Golden generation" med Owen, Beckham, Lampard, Terry, Gerrard og flere. Resultatet gjorde at England sendte seg selv inn i favorittposisjon til VM året etter. De engelske tabloidene koste seg med overskrifter som "Don't mention the score". Tyskland hadde nådd sitt bunnivå.

2010: Payback-time

Dette var starten på et nytt tiår. Og trolig siste sjanse for "The golden generation" til å vinne mesterskapet de hadde lengtet sånn etter. England hanglet seg gjennom gruppespillet i VM i Sør-Afrika i 2010, mens Tysklands unge og fremadstormende generasjon lekte seg videre. Nå skulle de møtes igjen da, denne gangen i åttendedelsfinalen på Free State Stadium i Bloemfontein. Det var klasseforskjell på lagene, et modernisert og sultent Tyskland løp gammeldagse England i senk. Men det var likevel håp for "kjempers fødeland".

BALLEN VAR INNE: Manuel Neuer klarte ikke å stoppe Frank lampards skudd. Men dommeren så aldri at ballen var en halv meter over streken.   Foto: Alessandra Tarantino, AP/NTB Scanpix

På stillingen 2–1 til Tyskland, mot slutten av første omgang, lobbet Frank Lampard ballen over Tysklands forsvar. Ballen traff tverrliggeren og landet en halv meter over målstreken. Undertegnede satt selv på pressetribunen, 10 meter inne på Tysklands banehalvdel og ropte "inne!". Vi så det alle sammen. At ballen var inne. At England hadde utlignet til 2–2. Men dommer og linjemann vinket spillet videre. I stedet økte Tyskland, og da det sto 4–1, ga England opp. I Tyskland ble målet sett på som "payback-time" for det omstridte finalemålet i VM 1966. Vi konkluderte med at England ikke hadde vunnet om dommeren hadde dømt mål: "De har skyldt på "Guds hånd" og straffemisser. I går var det et mål som ikke ble mål. Men England vinner aldri VM. Ikke før de kvitter seg med sitt oppblåste selvbilde".

  • Se bildebeviset fra en annen kameravinkel her.