Landslagsspillerne fikk beskjed om at de ikke var høye nok: – Trodde den tiden var forbi

Én spiller begynte å gråte, den andre ble frustrert, den tredje forbannet. De likte ikke meldingene fra trenerne.

Landslagskaptein Stine Bredal Oftedal får ikke gjort noe med høyden. Hun ble god likevel.   Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅN

ballsport

PARIS: Norge skal spille om 5.-plassen i den franske hovedstaden fredag. Thorir Hergeirsson har et lag som ikke var mentalt til stede i EMs første kamp mot Tyskland, som skulle vise seg å bli så avgjørende.

I ettertid vil mesterskapet bli evaluert.

Men allerede nå sier Thorir Hergeirsson at det ikke er noe feil med typene på laget. Han ønsker velkommen de som er gode nok. Til tross for at norsk håndball har et prosjekt der de leter etter lange jenter, har landslagstreneren gått i spissen for å få frem verdensstjerner som ikke blir regnet for spesielt høye på en håndballbane.

Gjennomsnittshøyden på det norske laget er heller ikke veldig mye lavere enn konkurrentenes.

Fikk høre at de var for små

Men for enkelte har kampen mot et generelt høydekrav i håndballen hatt sin pris.

Flere av spillerne på dagens lag har negativ erfaring. Selv kaptein Stine Bredal Oftedal (167 cm), som har vært den norske giganten i dette mesterskapet, fikk i sin tid høre at manglende høyde ville være et minus. Og hun er ikke alene.

Landslagets Camilla Herrem (167 cm) og Heidi Løke (173 cm) har alle fått beskjed om at høyden ville være en begrensning i håndball, og at de derfor ikke kunne bli noe stort.

Camilla Herrem (t.v.) og Heidi Løke er ikke blant de høyeste på laget.  Foto: FREDRIK VARFJELL / BILDBYRÅN NORWAY

Herrem gråt da meldingen kom, men hun måtte bare ta til takke med vingplassen selv om hun var midtback. Oftedal ble frustrert, men fortsatte som playmaker. Heidi Løke ble forbannet og trigget til å vise at hun kunne klare å bli en linjespiller i verdenseliten og slåss mot spillere som Ungarns Szimonetta Planéta. Hun er 1.98 og blant EMs høyeste.

Ungarns Szimonetta Planéta er 1.98 og blant EMs høyeste. Her i kamp mot Veronica Kristiansen.  Foto: TT NEWS AGENCY / REUTERS

Fortsatt ikke bra, mener trener

– Jeg blir forbannet og provosert fordi jeg nettopp har hatt en spiller inne på rekruttlandslaget som fikk akkurat den samme beskjeden om manglende høyde, sier Storhamars eliteserietrener Arne Senstad.

Han trodde tiden var forbi da spillere ble plassert i bås ut fra høyden og hadde håpet at det var et tilbakelagt tema. Han peker på typer som Nora Mørk og Stine Bredal Oftedal som har vist at det er mulig å komme så langt man bare vil, selv om de ikke er 180 cm eller mer.

– Det handler også om å være tøff i hodet. Da får man til mye. Det nytter ikke å låse seg fast i et spillemønster. Det er rom for alle.

Arne Senstad lar seg provosere av meldinger om at spillere ikke har høyde nok til å ha posisjoner bak på banen.   Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

En hard og tøff beskjed

De tre landslagsspillerne fikk hver på sine måte meldinger om at høyden ville stoppe dem.

– Jeg begynte å gråte da treneren på kretslaget sa at jeg ikke kunne være midtback. Det hadde jeg jo alltid vært, forteller Camilla Herrem.

Høy og lav i EM

Høyest på Norges lag er tre spillere som alle er 183 cm: Emilie Hegh Arntzen, Silje Waade og Kari Brattset.

Lavest er Marit Røsberg Jacobsen med sine 164 cm.

På Nederlands er Kelly Dulfer den høyeste med 186 cm.

På Romanias lag er strekspiller Crina Pintea 192 cm.

På Ungarns lag er Szimonetta Planéta 198 cm.

Hun var 14–15 år og innkalt til samling med spillere fra andre klubber. Der kom beskjeden om at hun ikke kunne være i den sentrale playmakerrollen.

Årsak? Høyden.

– Det ble sagt rett ut: Du er ikke høy nok. Jeg ble bare sendt på kanten. Der hadde jeg aldri vært før. Jeg ble sur. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Herrem spilte playmaker på Solas 15- og 17-årslag likevel, men da hun begynte å trene med A-laget, kom den samme beskjeden: Gå på vingen.

Hun er blitt en storspiller der, men senere har hun sett at spillere på hennes høyde har bidratt sterkt i roller bak på banen, spesielt som midtback.

– Nå er det noe helt annet. Nå er det ofte kortere spillere som har den posisjonen. Mitt råd i dag er at man skal bruke høyden til egen fordel. Selv om man ikke er så høy, kan mye erstattes med eksplosivitet og et håndballhode. Høyden er jo tross alt noe du ikke får gjort noe med.

Heidi Løke (t.h.) og Camilla Herrem har hatt mye å glede seg over i årenes løp. Her fra seier over Nederland i Rio-OL, som endte med bronse.   Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

Ville ikke bøye seg

Norges kaptein Stine Bredal Oftedal har samme erfaring, men hun aksepterte ikke beskjeden hun fikk.

– «Det blir vanskelig å være back du som er så liten», kan jeg godt huske at noen sa til meg. Jeg ble frustrert, fordi jeg hadde jo alltid spilt midtback, og jeg fortsatte med det. Mitt råd til dem som er i samme situasjon, er å tro på seg selv. Jeg er et levende eksempel på at det går, sier kapteinen.

Hun blir regnet for en av verdens beste spillere i den posisjonen, der hun styrer spillet, har overblikk og sender de mest utsøkte innspill til streken. Dessuten er hun gjennombruddshissig og rask til beins.

Løke ga seg ikke

Heidi Løke ble rett og slett forbannet da en av de beste trenerne fortalte at hun manglet ti centimeter på å bli en linjespiller av stort format.

– Jeg husker det veldig godt, for det trigget meg, forteller hun.

Sandefjordsjenta tenkte også at hun ikke fikk gjort noe med høyden. Isteden trente hun mer for å bli sterk og teknisk.

Hun mener Nora Mørk og Stine Bredal Oftedal er supre eksempler på hva som er mulig å få til.

– De er ikke de høyeste spillerne, men ekstremt god på andre ting. De kompenserer, også i forsvar, med intensitet, plassering og styrke. Så har vi jo heldigvis noen høyere spillere på laget også.

Heidi Løke skulle komme til å bli kåret til verdens beste strekspiller. Det skjedde i 2011. I en alder av 36 år holder hun et skyhøyt, internasjonalt nivå.

To som har tatt igjen for manglende høyde. Heidi Løke (t.v.) og Camilla Herrem.  Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

Andre spillertyper i dag

Trenere er enige i at synet på spilleres mulighet ut fra antall centimeter har forandret seg.

– Gjennom 1990-årgangen, som har en veldig spisskompetanse, kom det frem helt andre typer, sier Vigdis Holmeset.

Hun har vært trener i en årrekke, og jobber i dag også med håndballen på WANG Toppidrett. Hun tenker på den gjengen som Nora Mørk representerer.

– De er så gode i så mye som blant annet duellspill, samarbeide med linjen, og skudd fra mellomdistanse fra. De er kjappe, men vi må ha en miks av folk på et lag. Det ser ut som om vi skulle ha noe mer høyde i forsvarsspillet.

Jeanette Nilsen, som er utviklingsmedarbeider i Norges Håndballforbund, mener synet på de lavere spillerne har forandret seg ganske mye.

– Nå ser man heller etter idrettstalenter, men alle typer trengs, fordi det er en kompleks sport.

Hun mener at en viss høyde er en fordel i forsvaret, men at det også går an å spille enn annen type forsvar enn det tradisjonelle 6–0. Flere andre nasjoner er dyktigere på utgruppert forsvar.