Hun fikk beskjed om å være sjef. Tok rollen på strak arm.

Emilie Hegh Arntzen leverte noen tekniske C-momenter på banen. Slikt blir det suksess av.

Emilie Hegh Arntzen imponerte for Norge mot Tyskland.  Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

ballsport

KUMAMOTO: Norge gikk onsdag til semifinalen i VM etter tremålsseier over Tyskland (32–29), laget som ødela hele mesterskapet for Norge i EM i fjor ved å vinne åpningskampen.

Torsdag var det lett spinning og tid til avslapning før Spania blir neste utfordring på fredag. Pressen sto i kø for å snakke med henne og medspillerne.

Landslagstrener Thorir Hergeirsson presiserte at det hverken for Arntzen eller de andre nytter å tenke finale. Det er fortsatt et trappetrinn om gangen som gjelder.

Han kommer uansett i forberedelsene til kampen be Arntzen fortsette der hun slapp, med å være ballsjonglør, forsvarsbrikke og en playmaker.

I landskamp nummer 101 spilte hun det hun selv, mamma Hanne Hegh og flere eksperter mener er det beste hun har levert i landslagsdrakten.

– Bedre førsteomgang har jeg ikke sett av henne. Hun kjempet som en helt begge veier, sier moren, tidligere landslagskaptein.

Hun satt sammen med nærmere 50 elever i dagligstuen på Grenland folkehøgskole og førte statistikk helt til blyanten brakk. Det mamma så, var dette:

Datteren hadde noen lekre innspill, blant annet bak ryggen og ut til Camilla Herrem på kanten. Deretter kastet hun ballen rundt egen hals, inn til Kari Brattset Dale på strek. Begge de to mottagerne fikset ballen i mål.

– Emilie har stålkontroll, sier Herrem.

Høyt over. Emilie Hegh Arntzen lot seg ikke stoppe.  Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Fikk en viktig oppgave

Landslagstrener Thorir Hergeirsson hadde utfordret henne på forhånd, bedt henne være mer sjef og ta ansvar. Han var avhengig av at den høyreiste skytteren på 184 cm leverte både fremover og bakover på banen. Arntzen svarte med å vise seg frem da det gjaldt som mest.

I løpet av kampen var det lett å se på ansiktet hennes at hun var tent. 25-åringen løp hjemover etter scoringer med armene ut til siden som om hun skulle fly. Hun hadde det godt inni seg og kunne etter at alle hadde vist stor glede på banen etter kampen, fortelle om det som satte fyr inne i henne.

– Hvorfor lykkes hun så bra?

– Nå har jeg en helt ny rolle. Jeg skal ta ansvar sammen med dem som er på banen og stå for skudd bakfra, men også se medspillerne mine. Jeg skal være mer sjef i forsvar sammen med Kari, ramser hun opp.

Bom stopp for tyskeren her. Emilie Hegh Arntzen var en egen mur. Kari Brattset Dale og Heidi Løke vil gjerne hjelpe til.   Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Vendepunktet kom i 2016

Nok av oppgaver altså, men Arntzen er blitt rutinert. Hun har siden 2014 spilt fem av seks mesterskap for Norge. Og det er ikke uten grunn at hun nevner 2016 som året da vendepunktet kom.

Da spilte hun veldig godt over hele linjen. Norge tok OL-bronse i Rio og EM-gull senere, hun fikk mer spilletid og var så desidert i en av de viktige rollene da.

Siden den gangen har Arntzen blitt enda bedre i Vipers, Norges beste håndballag. Denne høsten har hun virkelig slått til, også i Champions League.

– Hun er sterk i hodet og tør å ta ansvar, noe som er helt uvurderlig, sier hennes klubbtrener Ole Gustav Gjekstad.

Han så også at hun ble sliten etter hvert og dermed mer forutsigbar på slutten. Men den egenskapen han virkelig mener at hun har nytte av nå er denne:

– Hun har etter hvert fått god trening i å stå der når kamper skal avgjøres.

Se rett frem, spille til siden. En teknisk finesse fra Emilie Hegh Arntzen.  Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Merittene

Norges håndballmesterskap for kvinner under landslagssjef Thorir Hergeirsson:

* 2018 EM: 5.-plass

* 2017 VM: Sølv

* 2016 EM: Gull

* 2016 OL: Bronse

* 2015 VM: Gull

* 2014 EM: Gull

* 2013 VM: 5.-plass

* 2012 EM: Sølv

* 2012 OL: Gull

* 2011 VM: Gull

* 2010 EM: Gull

* 2009 VM: Bronse (Hergeirssons debut).

* Aktuell: Norge spiller VM-semifinale mot Spania fredag. (NTB)

Liker seg bedre og bedre på banen

Det er ingen tvil om at Arntzen selv mener dette ble en av hennes beste landskamper, kanskje den aller beste. Selv om hun «bare» fikk mål på halvparten av skuddene, fem av ti, så imponerte hun mest assists. Det å være nest sist på ballene som fører til mål, betyr like mye for henne.

Og i forsvaret var hun til tider en bauta, selv om Norge også ga motstanderne noen åpninger i forsvaret som tyskerne kunne benytte.

For underveis var det store svingninger, og i første omgang kom tyskerne i ledelsen fire ganger. Pauseresultatet 17–16 til Norge var en liten oppmuntring, men ikke mer. Motstanderne ga seg aldri før de til slutt måtte.

Kontrast. Oppgitte tyskere og en norsk kaptein som strutter av selvtillit. Stine Bredal Oftedal fikset fem mål.   Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Kampfakta

Norge – Tyskland 32–29 (17–16)

Toppscorer Norge: Kari Brattset Dale 6, Emilie Hegh Arntzen 5.

Tyskland: Emily Boelk 6.

Utvisninger: Norge 2 x 2 min, Tyskland 2 x 2 min.

Gulldrømmen er realistisk

– Dette kan gå hele veien, men det er ingen tvil om at de fire lagene som er igjen er de sterkeste, sier Stine Bredal Oftedal som den siste i intervjusonen før garderoben neste. Da hadde hun blitt omfavnet igjen og igjen av en tidligere klubbvenninne i Györ, franske Béatrice Edwige, som nå er i Metz.

Kapteinen mente også at Emilie Hegh Arntzen hadde svart godt på beskjeden fra Hergeirsson.

– Hun vokser og får mer og mer selvtillit. Det er viktig at hun tar ansvar og får trygghet. Da tør hun å gjøre disse fine tingene som hun kan, sier Oftedal.

Banen beste, for det ble den norske kapteinen kåret til, må innrømme at hun ikke har det samme repertoaret som Arntzen når det gjelder innspill. Samtidig er høyden deres forskjellig. Oftedal er 168 cm og liker heller å spille inn til strekspilleren via gulvet.

Hun forteller at hun var glad, stolt og lettet etter seieren, men også dette:

– Det jeg er best fornøyd til nå er at vi respondert så bra på det vi har snakket om. Vi står i svingninger. Vi har ikke spilt et perfekt mesterskap i det hele tatt. Vi jobber oss ut av svingningene. Det er noe jeg setter veldig høyt.

– Er det en ekstra kvalitet?

– Ja, vi har fått en kollektiv tro og en ro på svingninger. Det hadde vi ikke i fjor.

Malin Aune skriker det ut. Hun er i scoringshumør og får baller å jobbe med på kanten.   Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Alle skal med

Hele laget må få ros denne gangen, for alle bidrar på ulike måter. Kari Brattset Dale hadde seks skudd på like mange forsøk, Marit Røsberg Jacobsen fem av fem. Hun og Malin Aune var begge aggressive på kanten, akkurat som Camilla Herrem. Kantspillerne sto for 13 mål.

Og bakerst sto Silje Solberg og hadde en indre dialog.

– For egen del synes jeg at jeg presterte under nivå etter hva jeg vil. Derfor sier jeg til meg selv: «Nå må jeg begynne å redde. Jeg er nødt til å ta de siste skuddene ellers kommer jeg ikke til semifinalen.»

Hun vant til slutt den mentale kampen, og konkluderte slik:

– Det var like greit å redde.

14 redninger på 41 skudd ble det denne gangen. Solberg vil høyere mot Spania.