Ble utstøtt fordi han kjempet mot rasisme. 50 år etter hedres han med statue.

50 år etter at dette ikoniske sportsbildet ble tatt, settes det opp statue av Peter Norman – OL-helten ingen ville snakke om.

Sølvvinner Peter Norman, gullvinner Tommie Smith og bronsevinner John Carlos under medaljeseremonien på 200 meter i Mexico City i 1968. Legg merke til at alle tre har samme emblem over brystet.   Foto: AP/NTB scanpix

andreidretter

I dag bestemte den australske delstaten Victoria at det skal settes opp statue av sølvvinneren på 200 meter i Mexico-OL i 1968 i hjembyen Melbourne.

Samtidig ble det også kunngjort at 9. oktober blir Peter Normans Day i Australia–på dagen 12 år etter at han døde.

Familien er stolt over at OL-helten endelig ble anerkjent i hjemlandet. I flere tiår ville ikke Australia anerkjenne at Peter Norman tok opp kampen med rasisme på seierspallen etter 200-meteren i OL i 1968.

Friidrettsutøveren ble utstøtt og forsøkt glemt av sine egne landsmenn helt til han døde 9. oktober 2006.

– Vi er så takknemlige for at hans karriere blir anerkjent, sier datteren Janita til The Sydney Morning Herald.

Kampen for anerkjennelse har vært lang. Og det startet med en svært omstridt og berømt medaljeseremoni for nøyaktig 50 år siden.

Black Power-hilsenen

Mexico, 16. oktober 1968: Med bøyd hode sto gullvinner og afroamerikaner Tommie Smith øverst på pallen etter 200-meteren. På høyre hånd hadde han en svart hanske. Neven var knyttet. Han hadde ikke sko, men svarte sokker.

Sølvvinner Peter Norman, gullvinner Tommie Smith og bronsevinner John Carlos.   Foto: AP/NTB scanpix

Over brystet hadde OL-vinneren et emblem med teksten «Olympic Project for Human Rights», en organisasjon som ble dannet året før for å hindre rasisme i idretten.

Bak ham sto landsmann og bronsevinner, John Carlos. Også han med bøyd hode, knyttet venstre hånd og samme emblem.

Det var Smith og Carlos’ svært berømte Black Power-hilsen. En stille menneskerettighetsprotest i Mexico City, et halvt år etter at Martin Luther King Jr. ble myrdet.

Duoen ble fordømt, både av IOC og i store deler av resten av verden. De amerikanske lederne sendte duoen hjem fra OL i skam.

Hjemme i USA ble de truet på livet. Men det endte godt for dem. Smith og Carlos fikk etter hvert forståelse, ikke bare blant afroamerikanerne. De ble akseptert som menneskerettighetsforkjempere. De ble hentet inn i varmen av det amerikanske friidrettsforbundet og det ble satt opp statue av dem.

Sølvvinner fratatt all ære

Men historien endte ikke like godt for Peter Norman, sølvvinneren og den tredje mannen på pallen og det berømte bildet fra Mexico-OL.

Den hvite australieren sto sammen med Carlos og Smith på pallen. Uten hanske på høyre hånd, uten knyttet neve. Australieren stirret bare tomt frem.

Få visste hvem han var før OL. Og enda færre ville snakke om ham etter den sensasjonelle sølvmedaljen i OL.

Fordi han hadde samme emblem over brystet som de to andre på pallen.

Smith og Carlos ble etter hvert omtalt som pionérer innen menneskerettigheter.

Norman ble fratatt all ære, forsøkt tiet ihjel av et helt samfunn. På grunn av et emblem over brystet.

Australia hadde på den tiden strenge lover for apartheid, de var nesten på linje med Sør-Afrikas. Derfor ble det sett svært alvorlig på Normans handling under medaljeseremonien.

Han kvalifiserte seg for München-OL i 1972. 13 ganger var han under kvalik-kravet på 200 meter. Men den australske OL-komiteen nektet å ta ham med til München på grunn av det ene emblemet under medaljeseremonien fire år tidligere.

Norman bestemte seg for å legge opp. Det bar ut i det dypeste mørke for ham.

17. oktober 2005, ett år før han døde, ble Peter Norman gjenforent med Tommie Smith (til høyre) og John Carlos (nummer to fra høyre). Fjerdemann på bildet, Lee Evans, løp 400 meter for USA i 1968-OL.   Foto: GEORGE NIKITIN / AP

Ble ikke invitert til OL

I Australia ble han ignorert helt til han døde av hjerteinfarkt 9. oktober 2006, som en følge av alkoholproblemer og depresjon.

Ingen ville gi ham jobb. Resten av familien slet med å bli akseptert.

Da Australia arrangerte OL i Sydney i 2000, ble alle australske medaljevinnere i OL invitert til lekene på hjemmebane. Kun én mann ble ikke invitert: Peter Norman.

Fra 1969 til 2008, en periode på nesten 40 år, var det få australiere som kjente til historien om Peter Norman. Han ble fullstendig ignorert. Peter Norman var den glemte mannen.

I 2008 ble dokumentarfilmen «Salute!» lansert i Australia. Den hadde mange upubliserte opptak og ny informasjon.

Her ble den fulle og hele sannhet om Peter Norman fortalt for første gang. Da var det mange australiere som skammet seg.

I «Salute!» kom detaljene fra medaljeseremonien frem. At Smith og Carlos hadde bestemt seg for en markering under medaljeseremonien, at de skulle bruke svarte hansker på begge hender, at Carlos hadde glemt igjen sine hansker i OL-landsbyen.

Peter Norman overhørte fortvilelsen til Smith og Carlos over de glemte hanskene. Det var da Norman kom med forslaget:

– Bruk én hanske hver.

Og slik ble det. Smith med høyre hanske, Carlos med venstre hanske.

Forventet ikke støtte fra hvit mann

På vei inn til innmarsj spør Norman den amerikanske duoen om han kan få samme emblem som de hadde.

– Jeg tror på saken deres, jeg ønsker å støtte dere, forklarte Norman.

Smith og Carlos så spørrende på hverandre. De hadde ikke forventet støtte fra en hvit mann. Men de hadde ikke flere emblemer igjen.

Den amerikanske roeren Paul Hoffman, som selv støttet «Olympic Project for Human Rights», ble redningen. Han ga sitt emblem til Norman.

Så gikk tre menn ut på stadion for medaljeseremoni. Norman sto fremst og fikk med seg lite. Men medaljene ble delt ut, han så flaggene bli heist, han hørte tonene av Star Spangled Banner.

– Jeg skjønte at de hadde lykkes med sine planer da den amerikanske nasjonalsangen fadet ut ... Det ble helt stille på stadion, sa Norman.

Han hadde få venner hjemme i Australia.

Men Tommie Smith og John Carlos ble hans venner livet ut.

Tommie Smith (til venstre) og John Carlos bar kisten til sin gamle 200- meterrival da han ble gravlagt i oktober 2006   Foto: AP

Smith og Carlos bar kisten

Da Peter Norman døde 9. oktober 2006, holdt Smith og Carlos minnetale og annonserte at det amerikanske friidrettsforbundet hadde erklært dagen for Normans død som «Peter Norman Day». For første gang i historien hadde forbundet gitt en slik utmerkelse til en utenlandsk utøver.

Og hvem var med og bar Normans kiste til hans siste hvilested?

Tommie Smith og John Carlos.

11. oktober 2012, seks år og åtte dager etter et Norman døde, vedtok det australske parlamentet enstemmig en offisiell beklagelse for behandlingen Norman fikk:

«Parlamentet beklager overfor Peter Norman behandlingen han fikk etter at han kom hjem til Australia og feilen ved å ikke anerkjenne hans inspirerende rolle før hans død i 2006. Vi anerkjenner samtidig den mektige rollen Peter Norman spilte for likestilling mellom raser. Vi beklager også den uretten som ble gjort ved at Peter Norman ikke fikk delta i OL i 1972, selv om han kvalifiserte seg mange ganger».

Beklagelsen kom, dessverre altfor sent.

I vår mottok Normans familie «Order of Merit» fra den australske OL-komiteen.

Og i dag ble det endelig bestemt at det skal reises an statue av Peter Norman. Det er ventet at den blir avduket utenfor Lakeside stadium i Melbourne til sommeren.

Kilder: Sydney Morning Herald, CNN, Courier Mail, Daily Telegraph, The Guardian, The Independent, Wikipedia