Endret: 07.12.2010 kl. 14:06
Det er bare et drøyt halvår siden Shirley dos Santos ble med i Mulheres Eco-artesãs, en gruppe økologiske kunsthåndverkere som holder til i Cidade de Deus-slummen i Rio de Janeiro. Men hun er så rask i fingrene at hun har flettet like mange vesker som de andre damene i kooperativet klarer på et helt år, spøker kollegene.
Tallene spriker, men det bor et sted mellom 40.000 og 65.000 mennesker i
Cidade de Deus, Guds by, som ble kjent i hele verden gjennom den
Oscar-nominerte filmen med samme navn fra 2002. 30 prosent av familiene i
slummen overlever på mindre enn ei brasiliansk minimumslønn, som i dag er på
580 reais i måneden (cirka 2000 kroner, red.anm.). Arbeidsledigheten er høy,
og 44 prosent av innbyggerne har ikke fullført grunnskolen.
Avfall blir pynt
Nederst i ei støvete gate, bak en høy mur og inn ei dør som knirker, finner vi kvinnene i Mulheres Eco-artesãs. Siden 2007 har de forsøkt å gjøre søppel til sitt levebrød. De lager vesker, smykker – og i disse dager også julepynt – av andres avfall.
– Vi bruker 25-30 plastflasker på de største veskene, og dette er flasker som
ellers kanskje ville ha havnet i bekken, sier Iara Oliveira, gruppas
koordinator.
Søppel er et stort problem i Rios slumområder, og under halvparten av
husstandene i Rio de Janeiro er knyttet til offentlige kloakk- og
avløpsanlegg. I Cidade de Deus renner kloakken urenset ut i elver og bekker.
Søpla blir liggende i gatene, og når regnet kommer, drar det avfallet med
seg. Det tetter avløp og bidrar til flom når tropiske regnskyllene er på det
mest intense i desember og januar.
Søppel var derfor et smart materialvalg for damene. Det er gratis, og
tilgjengelig i store mengder.
– Vi reiste rundt i slummen for å undersøke hva folk kastet mest, og oppdaget
at tomflasker var et stort problem i elvene her i Cidade de Deus. Vi ville
også vise at det går an å skape seg en inntekt og en arbeidsplass ut av
avfall, samtidig som vi reduserer mengden søppel i nærmiljøet og i gatene
våre, forteller Iara Oliveira.
Veskene av søppelplast selges for 15-20 reais (ca. 60 kroner, red.anm.).
– Verdiøkningen er enorm. Ingen kjøper veskene bare fordi de er laget av
flaskeplast. Men de kjøper konseptet. Det er blitt trendy å være solidarisk
og miljøvennlig, sier Oliveira.
Håndarbeid
Sandra Bueno har vært med i gruppa siden oppstarten i 2007.
– Livet mitt har forandret seg mye siden jeg begynte å jobbe med dette. Før
var jeg hjemmeværende, men nå ser jeg på livet på en helt annen måte,
forteller hun.
63 prosent av familiene i Cidade de Deus har en kvinne som hovedforsørger, og
de fleste damene i gruppa brødfør også familien med inntekten de får. Mange
har ansvaret for små barnebarn. Etter en god måned kan de sitte igjen med
450 reais (drøye 1500 kroner, red.anm.), og kvinnene merker at interessen
for arbeidet deres øker. Før jul øker bestillingene, særlig fra
næringslivet, som vil gi julegaver som viser at de er grønne og solidariske,
til sine kunder og kontakter.
Grønn jul
Også i Norge øker interessen for grønne og solidariske gaver, særlig før jul. Minst 20 bistandsorganisasjoner i Norge tilbyr denne typen gaver, og det er mulig å gi bort både minefrie skoleveier, myggnett, vaksiner og geiter eller såkalte fairtrade-produkter, som handlenett, kaffe, olivenolje og sjokolade.
Kirkens Nødhjelp har tilbudt alternative, symbolske julegaver siden 2006, og
inntektene fra salget går til Kirkens Nødhjelps arbeid rundt om i verden.
– Å kjøpe en gave til dem som virkelig trenger det, gir en god følelse. Du
bidrar til å forandre verden, sier Siv Bonde, spesialrådgiver for innsamling
i Kirkens Nødhjelp.
Grønn hverdag står bak årets liste over alle dem som tilbyr symbolske og
etiske julegaver.
– Undersøkelser viser at mange voksne egentlig ikke ønsker seg noe til jul.
Men vi føler likevel at vi må gi hverandre noe. Mange ser at man kan gi bort
symbolske gaver i stedet for noe mottakeren ikke har bruk for. Dessuten har
etiske produkter blitt mer trendy, tidligere var de veldig folklore, sier
Eidi Ann Hansen miljørådgiver i Grønn Hverdag.
Engler
I Cidade de Deus har kvinnene travle dager før jul. De lager engler, nisser og borddekorasjoner til juledekkede middagsbord. Dessuten står de for juletreet, også det av tomflasker, på et stort supermarked.
– Miljøet trenger sånne som oss, som letter naturen for avfall, og viser at søppel kan være en ressurs og en inntektskilde, sier Iara Oliveira.
