Rullestolen var fortjent.
Triatleten Kristian Blummenfelt har ikke en kropp en umiddelbart forbinder med løping over lengre distanser. Da han nærmet seg målstreken og Norges første gull i Tokyo-OL, så det mer ut som han ålte seg frem. Det var som om han måtte bruke armene til å kommandere beina fremover.
Stegene var ikke elegante, men det betyr ingenting. Rivalene var parkert. Kanskje var det evnen til å grave dypest etter kreftene som sikret Blummenfelt gullet.
Da han kom i mål, segnet han om på bakken. Der lå han i utmattelse og lykkerus.
Først ble han hjulpet på beina av sølv- og bronsevinneren, begge med blikk som fortalte om beundring for nordmannen. Så ilte arrangøren til med en rullestol.
Galskap
Norge er først og fremst en stor vinteridrettsnasjon. Men også den norske sommeridrettshistorien består av flere store øyeblikk. Vebjørn Rodal. Andreas Thorkildsen. Jon Rønningen. Trine Hattestad. For å nevne noen.
Dette var blant de råeste.
1,5 kilometer svømming. 40 kilometer sykling. Ti kilometer løping. Og med en langspurt som må ha føltes som en evighet for hovedpersonen.
Det er galskap.
Et minne dukket opp på Facebook. Det forteller alt om gullvinnerens urokkelige tro.
For mange mosjonister er bare det å gjennomføre en triatlon en prestasjon. Skal du kjempe i verdenstoppen i denne idretten, kreves helt spesielle egenskaper.
Utholdenhet ligger i bunn. Ellers handler kravene om en blanding av helt forskjellige fysiske komponenter. Sammensetningen av egenskaper strider mot fornuft.
Aller viktigst er kanskje den mentale evnen. Når et OL-løp skal avgjøres, er det fort det som skiller gull og sølv.
Hyllest av det ekstreme
Hva er det vi egentlig hyller når vi jubler for store toppidrettsprestasjoner? Et av svarene kan være «det ekstreme».
Toppidrett viser hva menneskekroppen kan oppnå.
Et OL-felt består av utøvere som er langt mer ekstreme enn befolkningen for øvrig. Vinneren er den mest ekstreme av dem alle.
Og det blir ikke særlig mer ekstremt enn triatlon.
Den norske triatlongjengen har brukt store ord i forkant av OL. Det har vært lite pjatt på autopilot om arbeidsoppgaver og dagsform. Dagen blir «svart» uten medalje, varslet Blummenfelt.
Slike uttalelser kan se dumme ut i ettertid. Mest av alt er holdningen forfriskende. Den kan også være en del av forklaringen på at Blummenfelt er olympisk mester.
Kan bli gull-OL
Nå er Norge kommet godt i gang i OL. Ett gull er ett mer enn i Rio-OL for fem år siden.
Mulighetene er gode for flere de neste to ukene.
Nordmenn jager triumf i håndball, sandvolleyball og roing. Verdensrekordholder Karsten Warholm er favoritt. Lørdag 7. august, på OLs nest siste dag, løper Jakob Ingebrigtsen for gull.
Blummenfelts bragd kan få konkurranse av andre magiske øyeblikk.