Kvinnelige fotballspillere har fått mange slag i ansiktet. De har hatt all grunn til å føle seg tråkket på. Men selv om kampen langt fra er over, er de i ferd med å få sterke krefter på laget.
Før en ny sesong sparkes i gang, kan spillerne glede seg over en oppløftende trend. En tidligere sponsorsjef gir et innblikk.
Ricardo Fort hadde hovedansvaret for Coca-Colas sponsorvirksomhet. I et intervju med podkasten Sport Unlocked i april beskrev han hvordan tankegangen i bransjen er i endring.
– Det er ikke mangel på penger i fotballen. Men pengene fordeles ikke godt, sa han.
Gammeldags logikk
Fort fortalte om flere sponsoravtaler med ulike selskaper han kjenner til. Der er det krav om at like mye av pengene skal gå til kvinner som til menn.
Sånn er fremtiden, mener han. Organisasjoner som ikke er med på utviklingen, vil slite.
Han opplever at det fortsatt er motstand blant mange idrettsledere.
– Logikken de bruker, er gammeldags, sa Fort.
Et velkjent argument er at kvinnene genererer langt mindre oppmerksomhet og penger enn menn. Derfor er det naturlig at forskjellene i ressurser er enorme. Spørsmålet er om man ikke heller bør tenke motsatt. Hvordan kan man få kvinnefotball til å vokse ved å investere?
Å satse på kvinnefotball er ikke veldedighet. Det er god business:
Løfter man kvinnefotball, vil den totale interessen for sporten øke. Inntektskaken kan på sikt bli større.
Sponsormarkedet blir i økende grad samfunnsbevisst. Det handler om å bli assosiert med de riktige holdningene. Organisasjoner som oppleves gammeldagse, kan miste sponsorer.
Fikk du med deg denne? Marija Aleksic (23) ble båret skrikende vekk. Banen hun ble skadet på, skulle aldri vært godkjent.
TV-bråket
Fra 2023 trer en ny medieavtale i kraft for norsk fotball. Avtalen betyr en mangedobling av TV-inntektene for kvinnene. Likevel var det opprørsstemning.
Grunnen var at kvinnefotballens representanter ikke fikk sitte ved forhandlingsbordet.
For spillere og ledere var det igjen historien om at noe de trodde var selvsagt, ikke var det likevel. Til slutt la NFF seg flate for fremgangsmåten. Det positive er at bråket gjør det utenkelig at det vil skje på samme måte neste gang.
Det vil sikkert komme nye tilbakeslag likevel. Men i det store bildet er utviklingen positiv.
Vendepunktet
Internasjonalt så mange på VM i 2019 som et vendepunkt. Stadig flere av verdens gigantklubber har fått på plass egen kvinnesatsing. Omsider ser man en tilsvarende trend i Norge.
I 2017 uttalte Rosenborg-styreleder Ivar Koteng at de ikke hadde vurdert å starte eget kvinnelag. Han spådde at det ville «bli lenge til» det ble aktuelt. I fjor ble den mangeårige toppklubben Trondheims-Ørn om til Rosenborg.
Nå har også Viking og Brann kastet seg på.
Det har snudd raskt. Kilder i kvinnefotballen trekker linjene til utviklingen internasjonalt, men også til sponsorer.
Det er kommet inn tunge sponsorer som ønsker å bli koblet til likestillingskampen. Det har skapt ringvirkninger også i det lokale næringslivet.
Ett godt eksempel er fra Stavanger. Da Lyse forlenget avtalen som Vikings hovedsponsor, var løftet om å satse på kvinnefotball et viktig premiss.
De viktigste punktene
Utviklingen i norsk kvinnefotball kan oppsummeres i noen punkter:
Spillerne opplever en holdningsendring. Det gjelder både blant sentrale aktører og generelt i samfunnet. Debatten om ressurser er blitt løftet opp i offentligheten.
Markedsverdien har steget kraftig. Kvinnefotballen tok selv over ansvaret for sponsorjakten. Tunge aktører meldte seg på.
I 2017 blusset en debatt opp. Den handlet om de ekstreme ressursforskjellene på spillerutvikling mellom kjønnene. Det har skjedd et løft.
Lønnsnivået øker sakte, men sikkert. Det er satt av midler som gir flere av spillerne mulighet til å leve av fotballen enkelte dager.
Utviklingen fremover vil handle om å gi spillerne en så profesjonell hverdag som mulig. Samtidig fortsetter kampen for oppmerksomhet. Her sitter selvsagt også mediene med en nøkkel.
Akkurat som man kan stille spørsmål ved ledernes vilje til å investere i kvinnefotball, kan man gjøre det om medienes prioriteringer.
Hvordan TV-rettighetene forvaltes, blir viktig.
Inntil videre fortsetter kampen. Men tross alt er det mange grunner til optimisme. Den viktigste er at gamle holdninger er i ferd med å viskes ut.