– Jeg må vel til og med bruke kart for å komme meg til Nordmarka, smiler Bjørn Inge Hepsø (44) før han er i gang med aller siste treningsrunde på skogsstier, i mørket.

Det er tirsdag kveld, og to døgn før løpsstart i Nordmarka Ultra Challenge og en kraftanstrengelse av dimensjoner er i gang. Hepsø er født i Ålesund, men har bodd hele sitt voksne liv i Tresfjorden – og de to siste på Åndalsnes. Det er også de to siste åra han har konkurrert i løping. Men aldri så langt som 200 kilometer.

– De fleste løp er på fem-seks-sju mil. Få er så lange som 20 mil.

– Hvorfor gjør du dette?

– Jeg ser på dette som en gylden mulighet til å se hvordan jeg takler dette, både mentalt og fysisk. Det å løpe ei natt, en dag og ei ny natt. Jeg kommer til å lære mye av dette, sier Hepsø, som de siste dagene har vært i ro for å restituere seg og forberede sekken.

På denne siste treningsturen har han med sekken med alt det han skal ta med på turen, som ekstra klær, gelé og flatpakket potetgull.

– Hvor lang tid forventer du å bruke?

– Jeg ser for meg en plass mellom 35 og 40 timer, kanskje nærmere 35. Det er det jeg håper på.

– Er det noe premie til vinner?

– Nei, alle som fullfører får en premie, så det er ikke noe annet enn heder og ære.

– Hva sier kjentfolk til denne «galskapen»?

– Mange stusser vel litt og har problemer med å se at noen vil løpet fem maraton i strekk. Kollegaer ble forundra, men jeg tror de syns det er litt spennende også. Det har haglet inn med spørsmål.

Bra «høydetrening»

Hepsø, som bruker mye tid i fjellet, har nettopp det som fordel.

– Jeg føler meg veldig godt rusta til motbakkene. Jeg tror ikke østlendingene har det antall høydemeter som jeg har lagt ned i treningen fram mot dette, med 13.000 høydemeter bare denne måneden.

– Hva blir mest utfordrende?

– Det mentale. Når du begynner å bli veldig trøtt. Det gjelder å klare og presse seg hele tida. Jeg er livredd for å springe feil, men tror det skal gå bra.

Mye tankevirksomhet

Deltakerne har kart og kompass, og også gps-sender, så arrangører og andre kan følge med.

– Det er ikke rom for å ta snarveier eller finne på andre sprell. Man må lese kart hele tida.

Samboeren Tove Sødahl er med sørøstover som mental støtte. Kanskje kan han ha ei lengre pause halvvegs, og sette seg ned ei stund.

– Og så må jeg ha noen til å kjøre hjem igjen, da kommer jeg til å ha for vondt i kroppen til å kunne kjøre, sier han.

– Men jeg gleder meg til å komme i mål. Det vil gi et adrenalinrush og et voldsomt kick!

PS: Hepsø starter løpet torsdag kveld.