Med lynkarriere i sjakk

La meg prøve, så skal jeg slå deg, sa 10. klassingen til mesterspilleren.

Harmoni Bjørn Robert Løvoll Unhjem har gjort en fantomkarriere etter at han startet i Molde sjakklubb. Leder i sjakklubben, Mats Peter Henøen, skulle ønske flere sponsorer kom på banen slik at de kan tilby bedre oppfølging av medlemmene. Foto: PER TORMOD NILSEN

Intenst Mats Peter Henøen (f.v.), Harald Isachsen, Tor Wetle Hoem og Bjørn Robert Løvoll Unhjem møtes hver torsdag til sjakk i Harmonien.Foto: PER TORMOD NILSEN

Reportasje

Et knapt år senere er Bjørn Robert fra Molde en av Norges beste juniorspillere i sjakk.

På en liten plass er det lett å følge strømmen. Men fotball var ikke helt hans greie. Da Bjørn Robert Løvoll Unhjem, den gang 16, på oppfordring fra en lærer fant Molde sjakklubb, falt brikkene derimot på plass.

Skjedde fort

– Vi er ikke en stor klubb, sier Mats Peter Henøen, leder i sjakklubben.

– Men mange holder et bra nivå. Derfor stusset jeg litt da jeg i bakgrunnen hørte at nykommeren på sin første dag begynte å vinne. Å vinne mot klubbmedlemmer på sin første kveld, nei det kunne ikke stemme..?

Men joda, det var slik. Med god hjelp fra mobilspill og YouTube-videoer hadde Unhjem i løpet av kort tid lært seg de viktige stillingene og de taktiske grepene som skulle til for å ta nivået umiddelbart.

– Det var slik det begynte, jeg er nok en del av Carlsen-bølgen, sier den ferske sjakkspilleren, som tidligere i år vant NM i junior klasse B, 10 måneder etter at han fattet interesse for sjakk. I Møre og Romdal har han sust forbi de fleste i rekordfart, og hevder seg godt mot spillere som går på toppidrettsgymnaset i Bærum.

Selv mener han skolebenken ikke helt er for ham, og at yrkesfagene er det mest interessante. Til høsten starter han på tredjeåret TIP (Teknikk og industriell produksjon) på Romsdal Videregående skole.

Uredd

En av lærerne til Unhjem på Bergmo ungdomsskole, Tor Wetle Hoem, som blant annet kom på andreplass i NM klasse 1 i 2011, spilte i ny og ne mot elever i langfriminuttet. Han har vært i sjakkmiljøet siden 90-tallet. Derfor synes han det var morsomt at en 16-åring kom med påstander om at han skulle vinne.

– Men så pumpet han ut 15 trekk teori, på et nivå som egentlig krever år med trening, sier han, og forteller at han fortsatt blir overrasket over spillestilen til Unhjem.

– Uredd, vil jeg si er et dekkende ord. Så spiller han nok litt på motstanderens arroganse, han liker å terge litt, sier Hoem, til bekreftende nikk fra Unhjem.

Få midler

I Møre og Romsdal er det et relativt stort sjakkmiljø, med en del støtte fra lokalt næringsliv, hovedsakelig i Ålesund og Kristiansund. Men i Molde er klubben og miljøet ennå lite. Proporsjonalt er midlene som tildeles klubben små, noe som gjør det vanskelig å delta på store turneringer. Men på torsdager møtes et par håndfuller sjakkentusiaster på Harmonien i Parkvegen 35.

Unhjem selv trekker på skuldrene på spørsmål om hvorfor det var der han havnet.

– Jeg synes bare det er artig å spille sjakk. Jeg har det artig når jeg spiller på nett, og jeg synes det er bedre å være på en sjakkturnering enn å være på sydentur, sier han, og minner litt om en annen sjakkspiller som møter spørsmål fra pressen om hvordan sjakk blir interessant for en ung mann med undring.

Mens vi er inne på temaet Magnus Carlsen, som selvsagt er et stort idol for Unhjem, er mobilapplikasjonen der spillere kan utfordre Carlsen på forskjellige aldersnivå et godt treningsverktøy. For øyeblikket er Unhjem i ferd med å slå Carlsen som 11-åring. Det var kun to år senere, som 13-åring at Carlsen vakte oppsikt verden over etter seier og remis mot to av tidenes beste spillere.

Stereotypier

Og det er mange som vil mene mangt om spillet til Unhjem.

– Jeg får masse ulike tips fra ulike personer. Men jeg hører ikke alltid på dem; egentlig kaster jeg bort en del og bytter det ut med ting jeg tror er bedre, sier en lite sjenert Unhjem.

– Ydmykhet har ikke helt kommet ennå, skyter Hoem inn med et smil.

– Og det tror jeg er bra.

– Men hvis du likevel må peke på noe som gjør sjakken så interessant?

– Jeg synes det er veldig fascinerende at det er flere sjakkposisjoner enn det finnes sandkorn på jordkloden, sier Unhjem.

– Er ikke det litt demotiverende også – med så mange muligheter, hvor skal du starte?

– At det bare er 64 ruter på brettet, men så mange muligheter, det synes jeg bare er interessant, sier Unhjem.

Her melder læreren seg på.

– Dette er kjente stereotypier, det med realfag og om du blir demotivert av at det er så mange muligheter, sier Hoem.

– Det blir som å si til en musiker «blir du ikke demotivert av antall kombinasjoner av noter – blir du lei av musikk når du tenker på det?». Nei, du blir ikke det! Da prøver du å lage fine sanger med alle de kombinasjonene som går an, og med alle de instrumentene som går an, konstaterer han.

Kreativitet

– Om en matematikkprofessor skulle opp mot en kunstmaler til et parti sjakk, hadde han satt pengene på kunstneren, fortsetter Hoem, som mener kreativiteten er en av Bjørn Roberts viktigste egenskaper.

– På 90-tallet da jeg begynte på Blindern slo jeg datamaskinene. Hadde sjakk handla om å regne trekk matematisk, så hadde sjakkcomputeren vært best for 20 år siden. Du hadde ikke bedt en datamaskin om å lage en perfekt sang?

Intensitet

Både han og Unhjem forteller at sjakk langt fra kun handler om tålmodighet og kalkulering.

– Det kreative trumfer hver gang, slår de fast, men innrømmer at begynnerfasen handler mye om å se sammenhenger og å tilegne seg analytiske egenskaper.

– Men man har alle Lahlumene, og nerdene i tjukke briller som skaper et bilde av hvordan sjakken er. Det er bare vas.

– Når folk som ikke er interessert i sjakk ser på en sjakkposisjon ser de nesten ingen strategisk plan. Men for de som faktisk spiller ser vi baner, ideer, angrep og defensive tanker hele tiden. Så kjemper vi mot klokka, sier Unhjem.

Neste trekk

Han trener minst én time om dagen, og noen dager, når han er spesielt ivrig, blir det 3-4 timer. Når skolen begynner blir det kanskje mindre tid.

– Egentlig skulle han gått på toppidrettsgymnaset, sier Hoem.

– Men det er jo ikke for seint, han har god tid.

Joda, god tid har han nok. Men det bryr Bjørn Rober Unhjem seg fint lite om.

– Jeg vil bare ha det gøy. Men jeg er ikke ferdig å klatre og utvikle meg ennå. Jeg har så vidt begynt, konstanter han.