2016 spås å bli annerledesåret i Norge. Annerledes fordi vi for første gang på mange år vil ha over 120.000 som står uten jobb. Annerledes fordi det er usikkert hvordan oljeprisen blir – og dermed landets inntekter. Annerledes blir også 2016 fordi regjeringa setter av penger til en rekke tiltak for å holde høy aktivitet i Norge – for eksempel med tidenes pengebruk til vegbygging og til vedlikehold av veger og bygninger.

Annerledes blir også 2016 fordi det samtidig som folk permitteres og mister jobben i visse næringer, skal satses på nye ideer og at nye bedrifter startes.

Og ikke minst blir 2016 annerledes fordi tilstrømmingen av mennesker som søker tilflukt og asyl i Norge, blir mye, mye større enn noen hadde forestilt seg, så seint som før sommerferien.

Merkes i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal er blant fylkene som har fått merke nedgangen i oljerelaterte næringer hardest. Bedrifter som lever av å yte sørvis til oljevirksomheten, har måttet nedbemanne.

Hva ligger i regjeringens budsjett som særlig vil merkes i fylket vårt? Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) var i Ulsteinvik og fortalte om verftspakken til en verdi av 4,2 milliarder kroner. Muligheten for oppdrag til verftene, er store, mente Lien.

Men ønsket fra verftene og maritim næring om at ansatte skal kunne gå permittert inntil 52 uker, i stedet for 30 uker som nå, sier regjeringa ingen ting om nå. Muligens tenker regjeringa å åpne for lengre permitteringsperiode for visse næringer, ikke lage en generell ordning.

Møreaksen nærmer seg

Samferdselsfylket Møre og Romsdal får nyte godt av økt satsing, ikke minst på vedlikehold av riks- og fylkesvegene. Den ferjefrie E39 gjennom fylket rykker stadig nærmere realisering. Regjeringen setter av penger til planlegging av både Møreaksen, Hareid fastlandssamband (Hafast) og kryssingen av Halsafjorden på Nordmøre.

På helsesektoren er det positivt nytt i vente: Flere pasienter skal behandles ved sjukehusa. Og særlig personer med psykiske lidelser eller som trenger rusbehandling, skal få hjelp.

Men statsbudsjettet byr også på skuffelser: Distriktsfylker som Møre og Romsdal trenger penger for å støtte gründere og skape arbeidsplasser. Regionale utviklingsmidler er for små. Det er heller ikke satt av penger til å starte byggingen av Molde tinghus.

20 års venting blir til 21 års venting.

Kommunene trenger mer penger for å holde de nære velferdstilbudene på et høyt nivå. Er det slik at regjeringa tenker: Nå kan kommunene se hvordan det blir hvis de ikke slår seg sammen?

Verre for pendlerne

For folk som pendler til jobb, blir 2016 mer kostbart, for «egenandelen» pendlerne må betale før de får fradrag for reise- og oppholdskostnader, økes til 20.000 kroner. Lite distriktsvennlig!

Et statsbudsjett kan brukes til å dunke en uendelig rekke tall i hodet på folk. Finansminister Siv Jensen brukte timen på Stortingets talerstol til å ramse opp mange tall. Beløp som både imponerer og avskrekker.

Hva virker hurtigst?

Jeg tror mange sitter igjen og lurer på: Av alt regjeringa vil satse mer på, hva kommer til å virke? Hva er den beste medisinen på kort sikt for å skaffe jobb til flere? Hvor kjapt er det mulig å gire om et helt oljeavhengig land til nye og kanskje ennå ukjente jobber?

Regjeringen legger stor vekt på å bygge infrastruktur: Bedre veger, bedre jernbane. Mange års forsømmelser med å holde ved like veger og bygninger, er man i gang med å ta igjen for. Vedlikehold betyr jobb for flere.

Diskusjonene om statsbudsjettet for 2016 blir ekstra interessante av en annen grunn: Skattesystemet. Det gjeldende skattesystemet i Norge er modent for endring. Regjeringen inviterer de andre partiene til det man håper kan ende i et bredt skatteforlik i Stortinget.

Mindre skatt å betale

Regjeringens statsbudsjett for 2016 har et politisk blått vannmerke: Folk skal betale mindre skatt på inntektene, mindre skatt hvis man har formue, men i motsatt ende økes momsen. Neste år foreslår regjeringa at lavmomsen, som i dag er på åtte prosent når du overnatter på hotell eller går på kino, skal økes til 10 prosent. Altså: Lavere skatt på inntekter, høyere avgifter når du bruker penger. Velkjent Høyre-politikk og Frp-politikk.

For nøyaktig ett år siden mistet regjeringspartiene popularitet hos velgerne. Grunnen: Formuesskatten ble redusert. Karakteristikken «De rikeste skal få enda mer» festet seg ved regjeringens politikk. Den samme belastningen prøver regjeringa å unngå nå. Derfor foreslår de å gi skattelettelser til det breie lag av folket. Spørsmålet blir om opposisjonspartiene vil la regjeringa slippe unna med skatteskjerpelse på noen hundrelapper for folk med over to millioner kroner i inntekt?

Mer til pensjonistpar

Regjeringen har et godt øye til pensjonister som er gift eller samboere. De som i dag får grunnpensjonen redusert fra 100 til 85 prosent får neste år 90 prosent av grunnpensjonen. Det betyr fort tre-fire tusenlapper mer til hver av pensjonistektefellene.

Skatten selskaper betaler av overskuddet – selskapsskatten – vil regjeringen senke fra 27 prosent til 25 prosent. Norge følger dermed etter andre land som har senket selskapsskatten enda mer. Tanken er: Når bedrifter får lavere skatt, vil det bli mer attraktivt å investere penger i norske bedrifter.

Under 100 kroner i måneden

Summen av skattelettelser blir rundt 9,1 milliarder kroner når alt virker for fullt. Pengene finner finansminister Siv Jensen ved å hente milliardene fra oljefondet. Interessant, for da begynner vi å bruke av oppsparte midler i oljefondet – penger som var tenkt å komme kommende generasjoner til gode, brukes for at dagens velbeslåtte nordmenn skal få det enda litt romsligere økonomisk. Rundt tusen kroner mindre i skatt på hver av oss, antydet finansministeren.

Logikken: Når folk får litt mer å rutte med, vil sjansen være mindre for at folk handler mindre. Forbruket skal holdes oppe. Private investeringer likedan.

Det store ukjente

16. april i år satt jeg i landsmøtesalen under Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo. Der høstet Ap-leder Jonas Gahr Støre trampeklapp da han tok til orde for at Norge burde ta imot 10.000 flyktninger fra Syria. I regjeringspartiene ble forslaget møtt med hoderisting. Kanskje 8.000 flyktninger fordelt over de to-tre neste åra, var omkvedet.

Nå har knapt et halvt år gått. Tallet på mennesker som søker tilflukt i Norge kommer til å overstige Gahr Støres 10.000. Tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere har vært over 1.500 i uka. Tilstrømmingen er så overveldende at regjeringa har blitt tatt helt på senga av dimensjonene. Derfor vet ingen i dag hva det kommer til å koste Norge å ta hånd om og integrere de mange menneskene. Siv Jensen må gripe ned i oljeformuen igjen.