Hege Pilskog kommer opprinnelig fra Bærum, men familien flyttet til Molde i 1992. Hege bodde i byen fram til 2016, og hun føler seg som en moldenser, selv om østlandsdialekten stort sett er beholdt. Det store spørsmålet nå er om hun snart begynner å legge en smule om til nordmørsdialekt. Faktum er iallfall at 37-åringen nå bor i 6637 Flemma. Nærmere bestemt i Sørlandsvegen 1525. Helt nede ved Tingvollfjorden. I et hus som heter Pederstua. Bygd i 1916. Med et boligareal på rundt 90 kvadratmeter, fordelt på to etasjer. Smått er godt.

Mange som lurte

– Det er egentlig et eventyr at jeg og Nora har havnet her. Det var enkelte som lurte på hva i huleste det var jeg tenkte på. Å flytte fra blokkleilighet på Kviltorp til et eldgammelt tømmerhus langt ute på bygda i Flemma. Men jeg har absolutt ikke angret. Det kjennes ut som at jeg har kommet hit for å bli, sier Hege Pilskog til Romsdals Budstikke.

Hvordan var det så at hun kom på sporet av Flemma, ei lita Gjemnes-bygd med 200 innbyggere som ligger 55 kilometer øst for Molde?

– Tilfeldigheter. Jeg kom over Pederstua på Finn. Og forelsket meg i det jeg så. Så jeg tok meg en tur til Flemma for å utelukke det. Det gikk imidlertid stikk motsatt veg. Det ble to turer til. Så bestemte jeg meg. Her skulle jeg og Nora bo. Hun var med på planen. Det var sommeren 2016 vi flyttet. En av de første dagene sto det allerede unger på døra og lurte på om det var hit Nora hadde flyttet. Vi har følt oss veldig velkommen i Flemma, begge to, fastslår Hege.

37-åringen jobbet den tida hos Nav i Molde. Hun er alenemor og hadde ikke råd til å kjøpe en enebolig i byen. Man får ganske mye mer for pengene i Flemma, for å si det mildt.

Grisebinge på kjøpet

– 920.000 kroner var det jeg ga for Pederstua. Da inklusiv et uthus på 24 m2, med vedskjul, utedo og en liten grisebinge. He he, her er det alle muligheter. Og selve huset er jo bare så koselig å bo i. Tre soverom, to små stuer, kjøkken og bad. Hva mer trenger vi?

Hege ble ekstra fristet av Pederstua i og med at det var skiftet vinduer, dører, tak og elektrisk anlegg. Huset har nyere bordkledning. Og det er foretatt nyere drenering. Med andre ord var det ikke et oppussingsobjekt Hege kjøpte.

– Jeg har vel brukt 150 liter maling for å få bort panelfargen innvendig. Og så har jeg bygd 70 kvadratmeter med platting. Kjøkkenet kjøpte vi brukt fra Malmefjorden, og min bestefar på 88, Arne Hansen, gjorde monteringsjobben sammen med meg. Familie og venner hjelper til, men jeg gjør også mye sjøl, sier Hege.

Mye pendlerkjøring

Hun jobbpendler nå til Kristiansund, hvor hun jobber for Nav arbeid og ytelser. Det er cirka ti mil med kjøring hver dag. Det tåler Hege.

– Man må bare regne med å pendle når man bosetter seg på et sted som Flemma. Jeg stortrives her. Det er faktisk veldig gøy på landet. Og ikke minst veldig fint. Jeg bor rett ved Tingvollfjorden og har naturen på alle kanter. Jeg opplever en helt utrolig ro når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg hadde ikke lyst til å bo i blokkleilighet i byen resten av livet, sier 37-åringen.

Dessuten slipper hun å bo seg ihjel økonomisk siden valget falt på Flemma og Pederstua. Hun sier også at det er en stor fordel at det er fibernett i Flemma. En enda større fordel er det at alle kjenner alle og drar i flokk.

– Flemma er ei veldig aktiv bygd. Her foregår det mye mer enn man skulle tro. Sjøl er jeg aktiv i idrettslaget, som nylig feiret 90 år. Jeg var nestleder i fjor, nå er jeg kasserer. Det er bare å involvere seg, så blir man «integrert» i bygda fort som bare det, ler Hege.

Nora trives, hun også

For Nora sin del har også overgangen fra by til bygd gått veldig fint. Da hun begynte på skolen i Angvik var det 12 i klassen hennes. Det er en ganske mye mindre klassestørrelsen enn hun var vant til fra Molde. Nå går Nora på ungdomsskolen på Batnfjordsøra. Og hun spiller fotball på Reinsfjell sitt jentelag. Nora har mange gode venner i Flemma og i bygdene rundt.

Vi rusler rundt i det gamle trehuset. Det knaker og knirker litt her og der. Det er skeive gulv. Ei klinkekule klarer neppe å holde seg i ro her og der. Og så må man passe hodet, det kan være lavt under taket og enkelte dører er lavere enn hva man er vant til. Men det er lunt. Det er fint. Det er en god atmosfære i huset.

Gir en god følelse

– Jeg får sånn en god følelse av å være i dette huset! sier Hege Pilskog.

Så skal vi gå opp trappa til loftetasjen, der mor og datter har sine soverom. Det er nesten så vi må be om sikringsutstyr, så bratt er trappa. Og med de smaleste trappetrinn som tenkes kan.

– Brattere trapp skal du lete lenge etter! Kanskje ikke helt egnet for alderdommen. He he. Men ingen problem hittil. Jeg og Nora har «lært oss» trappa, fastslår Hege.

Katten Felix smyger seg inn på stua. Han kom inn i familien som musejeger. Det har nemlig vært ei og annen mus på ferde. Hunden Belle var med på flyttelasset fra Molde. Belle og Felix er kanskje ikke bestevenner, men det skjerper seg og stiller opp på bilde når Budstikka trenger det.

– Som jeg sa innledningsvis. Det er et lite eventyr at vi flyttet hit. Flemma er ei bra bygd!