Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gitt barnevernstjenestene i fylket klar beskjed, i løpet av året må alle ha beredskapsvakt utenfor ordinær arbeidstid. Det er langt fra alle som har en tilstrekkelig vakttjeneste i dag.
Barnevernet i Molde, Eide, Midsund og Aukra har hatt beredskapsvakt siden våren 2016 og har nå søkt Fylkesmannen om prosjektmidler til å utvide tjenesten. En rekke kommuner i Romsdal og på Nordmøre har meldt at de ønsker en felles vakttjeneste. Kristiansund vil samarbeide med Molde.
– Vi mener man bør styrke de vaktene som er, framfor å gi midler til små kommuner som skal drive hver sin vakt. Jeg er veldig klar på at det er bedre med samarbeid med Kristiansund enn at vi skal ha hver vår vakttjeneste, sier enhetsleder Yngve Brakstad Cappelen i barnevernstjenesten i Molde, Eide, Aukra og Midsund.
Mens i Fræna ønsker de å stå alene
Gjemnes, Averøy og Kristiansund har felles barnevernstjeneste. Det er ikke fattet noen vedtak i verken bystyret eller kommunestyrene i de tre kommunene, men barnevernsleder Elin Christine Melby sier det er en klar vilje for å få til et samarbeid med Molde og øvrige kommuner.
– Vi føler at vi med en større enhet kan få en mer stabil og robust bemanning. For at vi skal få en mer aktiv bemanning kreves det et visst antall henvendelser og ansatte.
Fræna alene
Nesset, Vestnes, Rauma, Sunndal, Tingvoll og Smøla har alle meldt at de ønsker å se på muligheten for et samarbeid med barnevernsvakta i Molde. Sandøy vil trolig samarbeide med Ålesund, før kommunene slås sammen. Fræna kommune står foreløpig alene i Romsdal om å ville ha en egen tjeneste.
Kommunestyret i Fræna vedtok enstemmig i februar at kommunen kan levere en lokal tjeneste som er tilstrekkelig administrativt, kvalitetsmessig og økonomisk. Ordningen skal evalueres i løpet av 2019.
Politiet er kritisk
Politiet har lenge sett behovet for en barnevernsvakt utenfor ordinær arbeidstid. De gleder seg over at det nå kommer på plass, men stiller seg kritisk til Frænas valg om å opprette en egen vakttjeneste. Også de ønsker seg en større enhet.
– Vi ønsker vaktordning som er såpass stor at en kan tilby gode tjenester og beredskap. Videre mener vi det vil være bedre om tjenesten kan nås på ett nummer. Det er ikke bare politiet som vil kontakte barnevernsvakta, det vil også være barn sjøl, foresatte, naboer som er bekymret, også videre. Vi ønsker en god beredskapstjeneste som vi kan nå på ett telefonnummer, sier stasjonssjef Per Karstein Røv i Molde, som også leder driftsenheten Romsdal (Molde, Fræna, Rauma, Aukra, Midsund, Nesset og Vestnes, journ.anm.).
– Fræna har tatt et valg om å stå alene. Fra politiets side må jeg si at vi er uenig i det valget. Sett fra utsida tror jeg Fræna kommune vil få problem med å etablere en god tjeneste. Da med tanke på faglig kvalitet og god beredskap. Vi ser et behov for et større fagmiljø for å sikre en god og profesjonell tjeneste.
– Når Fræna nå har tatt dette valget håper vi at det er tanken på barnas beste som er bakgrunnen.
– Krever egen kompetanse
I en egen evalueringsrapport peker barnevernet i Molde på at arbeidet i vakttjenesten skiller seg fra de vanlige oppgavene.
– Det er gjerne mer akuttpreget enn det ordinære arbeidet. Ofte kan sakene løses uten at det blir en «barnevernssak», for å si det på den måten. Uten at det fører til utredning eller annen handling fra barnevernet, sier Brakstad Cappelen.
Politiet er enig i at vaktarbeidet krever en annen type kompetanse.
– Barnevernsvakt blir en liten del av det totale barnevernsarbeidet. Her skal en reagere på hendelser der og da. Det ordinære barnevernsarbeidet vil foregå som før. Det er akutte tilfeller vakta skal håndtere, og det krever en egen kompetanse. Vi registrerer at flere og flere kommuner ønsker å gå sammen om en felles, større beredskap, sier Røv.
– Jeg håper at Fræna får til en god ordning sjøl, men vi ser helt klart utfordringer med å sikre forsvarlig døgnbemanning i små områder, sier enhetsleder Cappelen.
Kristiansund enig
Fræna kommune sikter på en mer passiv vakttjeneste enn man ser for seg i Molde og Kristiansund. En «beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet», det som tidligere het hjemmevakt. Kristiansund har hatt en liknende tjeneste i flere år.
– Vi har forsøkt med en slik bemanning. Vi ser at det fort kan føre til stor slitasje på kapasiteten. Det kan fort bli mange timer på de ansatte som er på vakt, og det kan fort bli en utfordring både i forhold til arbeidsmiljøloven og bemanningen på de ordinære tjenestene, sier Melby.
Geografiske utfordringer
Fræna peker på at en større vakttjeneste vil få geografiske utfordringer, og at det vil bli vanskeligere å ta i bruk kunnskap om lokale forhold. Både i Molde og Kristiansund er man imidlertid enig om at utfordringene kan løses på en god måte.
– Jeg er positiv til at vi kan løse de geografiske utfordringene og vi vil rekruttere fra de lokale barnevernstjenestene for å bemanne barnevernsvakta. En vil være avhengig av kjennskap til lokale forhold og utfordringer knyttet til de enkelte kommunene, sier Brakstad Cappelen.
– Det viktigste tilbudet vaktordningen skal gi er et tilbud der og da til barn i en akutt situasjon. Når det gjelder geografiske utfordringer som utrykningstid kan andre instanser, som politi, bistå fram til vi kommer til stedet. Det er barnevernstjenester i Norge med større geografiske utfordringer enn oss, så jeg er trygg på at vi kan finne en god løsning også her, sier Melby.