– Vi har et akutt-tilbud for dem som er utsatt for overgrep. Først og fremst får de noen å snakke med. De kan fortelle sin historie til oss, vi har taushetsplikt, sier Iren Koppen.
Hun koordinerer en gruppe sjukepleiere som jobber ved Akuttmottaket, og som har spesialkompetanse på seksuelle overgrep og traumer. Sammen med gynekologene utgjør de Overgrepsmottaket ved Molde sjukehus. Mottaket tjener ungdom og voksne i alle Romsdalskommunene og kan nås via telefonnummeret til Legevakta, 116117, eller ved oppmøte direkte i Akuttmottaket.
Politiet: – Mottaket er sentralt for etterforskninga
– Vi kan også ringe til de som ikke ønsker å komme. Man trenger ikke henvisning. Mottaket er åpent hele døgnet, alle dager, hele året, sier Koppen.
Skaffer hjelp
– Dette er et lavterskeltilbud, de som kommer bestemmer sjøl hvilke tjenester de vil benytte seg av. Vi kan sjekke ut om man har blitt skadet, ta prøver for kjønnssykdommer, og gi beskyttelse mot graviditet. Vi tilbyr oss også å foreta sporsikring av DNA i tilfelle noen vil politianmelde, sier Koppen.
Hun understreker at ingen som kommer til overgrepsmottaket er nødt til, eller blir presset til å anmelde forholdet.
– Å bli utsatt for overgrep, er det samme som å bli utsatt for en straffbar handling, og vi bistår gjerne. Enten ved å ringe politiet for de, eller ved å opprette kontakt med bistandsadvokat, som de kan drøfte saka si med. Vi utleverer ingen opplysninger til politiet før den som har blitt utsatt for overgrepet samtykker og signerer på at vi kan fravike taushetsplikten vår, sier Koppen.
Sjukepleierne oppfordrer alle til å komme så tidlig som mulig. Helst før de dusjer og skifter klær etter overgrepet.
Legger til rette
– Vi kan formidle kontakt med andre som kan hjelpe, for eksempel fastlege, psykisk helsehjelp i hjemkommunen, eller SMISO. Vi vil legge til rette for at hver enkelt får et best mulig tilbud, sier Koppen.
Mottaket holder kontakten inntil annen oppfølging er etablert. Ofte ringer de seinere for å høre hvordan det går.
– Noen synes det er fint å snakke med oss i ettertid, også, kanskje en måned eller et halvt år etter episoden. Ofte er vi de første de møter etter overgrepet, så vi får et spesielt forhold, sier sjukepleier Siren Søyland.
Hun sier at de som kommer er i en veldig sårbar situasjon.
– Det er overveldende. Vi er profesjonelle, og vi tåler å høre. Det er også viktig at vi har gode prosedyrer å forholde oss til, slik at ting blir gjort riktig, sier Søyland om møtet.
De som jobber i overgrepsmottaket blir også fulgt opp. Hver niende uke møtes de ansatte til intern kursing og faglig oppdatering.
– Jobben vår er å hjelpe de som er i krise. Vi er kurset i hvordan vi skal følge opp de som er utsatt for overgrep.
I 2017 var det om lag 25 personer, tre ganger så mange som året før. Avviket mellom antall overgrepssaker og antallet som oppsøker mottaket, samt faren for mørketall, viser at mange som ikke kommer.
Flere må komme
– Jeg tror det er mange som ikke kommer til oss etter at de er utsatt for overgrep. Skyld og skamfølelse kan være blant årsakene til det, sier Koppen.
– De som utsatt er ikke alltid i stand til å ta kontakt, fordi de er veldig preget av det som har skjedd. Derfor er det viktig at så mange som mulig vet om tilbudet, slik at man kan hjelpe de som har behov for å komme hit, sier Koppen.
– Ingen skal måtte håndtere overgrep alene, det finnes hjelp å få. De trenger ikke å ha klart for seg hva som har skjedd, for å ta kontakt med mottaket. Det holder at de merker at de har vært med på noe som ikke føles greit, sier Søyland.
Sjukepleier Miriam Aasheim sier det er ikke er tvil om hva som er overgrep.
– Man må ha et entusiastisk samtykke til seksuelle handlinger. Begge skal ha lyst, og et «tja» er ikke godt nok. Ungdommen er kanskje litt beskjeden, men i slike situasjoner må det være et rungende JA fra begge, sier Aasheim.
Snart er det russetid, og mange unge tester grenser, ofte i kombinasjon med alkohol. I den ferske Ungdata-undersøkelsen fra 2018 svarer nesten 10 prosent på videregående skole i Molde at de er utsatt for uønska seksuelle handlinger.
Over 40 prosent av jentene sier de er utsatt for seksuell trakassering. Nesten fem prosent har hatt sex mot sin vilje fordi de var for fulle til å si nei.
– Det er viktig at ungdommene ikke tror at det er greit, og at grensene flyttes, sier Aasheim.
– Dette viser at det må jobbes videre med holdningsskapende arbeid. Og det viser at det er behov for oss. Politiet og SMISO er ute og treffer russen, og de forteller også om vårt tilbud. Men i framtida bør også Overgrepsmottaket bli mer aktive på holdningsskapende arbeid og utadrettet profilering, sier Iren Koppen.