Drømmen om ei bru over Langfjorden for å erstatte dagens ferjesamband Sølsnes-Åfarnes på fylkesveg 64, ligger mange år fram i tid.
Prosjektleder Jørn Arve Hasselø i Statens vegvesen har ansvaret for tre fjordkryssingsprosjekt i Møre og Romsdal: Vartdalsfjorden, Sulafjorden og Halsafjorden. På disse tre fjordkryssingene har det nettopp blitt avsluttet marine undersøkelser av bunnforholdene i fjorden. Før jul vil det foreligge sluttrapport fra grunnundersøkelsene.
Banebrytende brubygging
– Ingen lange flytebruer er bygget i Norge ennå. Vi må derfor ha full kontroll på forhold som handler om de marine grunnforholdene, vind, strøm og bølger. Dette er viktig for å kunne ha kontroll over svingningene, og for å kunne kalibrere ei bru tilpasset forholdene i den aktuelle fjorden, forklarer Hasselø.
Hengebru er kjent teknologi
I rapporten konsulentselskapet Rambøll har laget på oppdrag for Langfjordforbindelsen AS, anslås det at ei hengebru vil koste mellom 4 og 5 milliarder kroner. Ei flytebru vil trolig koste en halv til én milliard kroner mer.
Ei forklaring til prisforskjellene er at hengebru bygger på kjent teknologi. For flytebruer må det bygges ut fra ny teknologi.
Det er ikke bare å sette i gang å sveise stål og bygge flytebru over Langfjorden. Ved SINTEF Ocean i Trondheim foretas det testing av ulike flytebru-løsninger. Ei flytebru må tåle å bli utsatt for ekstreme bølgesituasjoner, for eksempel tåle en 100-årsstorm eller å bli påkjørt av et skip.
Flyter på pontonger
Ei flytebru holder seg flytende ved å bygges på pontonger. Brua bygges med en bueform for å kunne tåle belastningen av bølger, vind og strøm. For flytebrua på Bjørnafjorden snakker man om pontonger med størellse 58 meter lang og opptil 16 meter brei.
Prosjektleder Jørn Arve Hasselø forklarer prinsippene for ei flytebru slik:
– Egenvekta av konstruksjonene i stå og betong samt av trafikken, tas opp av flytepontongene. Brua konstrueres med en bue, og stålbuen tar opp i seg strøm, vind og bølger.
Krever grundige undersøkelser
Hasselø holdt for drøyt ett år siden en orientering for kommunepolitikerne i Rauma om mulige bruløsninger for Langfjorden. Siden da har Statens vegvesen fått foretatt grundige undersøkelser av vann-, vind- og grunnforhold i de tre store fjordkryssingene. Kryssing av Langfjorden har ikke vært noen bestilling så langt.
– Hvor lang tid trengs det for å planlegge bru over Langfjorden?
– Hvis jeg skyter fra hofta og tipper tidsbruk, vil det ta fem år. Vi starter på null, og må utføre grundige utredninger og planlegging. Hengebru er kjent teknologi, flytebru er ny teknologi. Etter at de tekniske løsningene er valgt, må de kvalitetssikres. Når konstruksjonene er valgt, kan kostnadsarbeidet starte. Det skal også kvalitetssikres. Prosessene slike store prosjekt skal gjennom, tar tid, sier Jørn Arve Hasselø.