Det var under en MFK-kamp mot Ham Kam på Briskeby at tanken først slo Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten. Jan Petter Storetvedt var konserndirektør i Aker Eiendom og ble prosjektleder for byggingen av det som skulle bli Nye Molde stadion.
– Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten var på Hamar for å se Molde spille. Det regnet voldsomt den dagen, og de to karene ble klissvåte på tribunen. De tenkte at dette kunne like gjerne skje publikum i Molde, og at det måtte de gjøre noe med, forteller Storetvedt
Beliggenhet
Den som hadde den første dialogen med Røkke og Gjelsten, ble arkitekten Kjell Kosberg.
– Jeg begynte med de første skissene tidlig i 1995, men i første omgang handlet det jo om å finne ut hvor den skulle ligge i byen, forteller Kosberg.
Det var flere alternativ som ble vurdert i denne prosessen.
– Vi snakket om en ombygging av det som nå heter Molde Idrettspark, vi var i Retiroparken, på Lubbenes, på Reknesbanen og på arealene ved Bolsønes og Havneterminalen. Men Kjell Inge Røkke var bestemt på at Reknesfjæra var det eneste stedet stadion skulle ligge, forteller han.
Hissig debatt
Stedsvalget førte til en langvarig og hissig debatt i byen. Mange mente en slik koloss nede ved sjøkanten ville skjemme byen, og det var side opp og side ned både for og imot stadionbyggingen daglig i Romsdals Budstikke.
– Det var nesten «unntakstilstand» i byen, og mange av motstanderne var svært skriveføre folk. Jeg oppfattet det nesten som en aggressiv stemning til tider, forteller Kosberg.
Leide brannbil
Sjøl om all motstand ikke var like saklig, følte arkitekten at han også måtte si fra i debatten til tider.
– Det var jo noe som gikk på æra løs. Det ble påstått at det var feil i våre illustrasjoner – spesielt når det gjaldt høgden på stadion. Da følte jeg at jeg måtte si fra, det er tross alt yrket mitt, forteller han.
Løsningen for Kosberg ble å bruke brannvesenet og et nabobygg til det nye stadionet.
– Jeg leide en brannbil og fikk brannvesenet til å ha en svart tape på Forusbygget i Julsundvegen. Det skulle illustrere hvor høg stadion ble, der taket begynte å bue. Og mye av kritikken stilnet etter dette, følte jeg, forteller Kosberg.
La mer i potten
Samtidig ble denne debatten veldig viktig i arbeidet med Aker Stadion.
– Mye av debatten var saklig og nyttig i arbeidet, og det var veldig bra at vi hadde en debatt. Det gjorde jo at arbeidet ble enda viktigere, og vi som jobbet med det, var skjerpet hele tida, sier han.
Dette gjorde også at innsatsen ble høynet fra investorene.
– På grunn av debatten så la nok Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten mer i potten. Vi fikk bruke mer granitt og glass i fasadene, og det ble lagt ned store kostnader i natursteinsmurene rundt stadion.
Et bygg i byen
Stedsvalget gjorde at dette ble «et bygg i byen – for byen», og ikke bare et fotballstadion – noe som ble viktig for arkitekten.
– Tomta er jo eksponert fra alle kanter og ligger tett opp til sentrumsbebyggelsen i Molde. Det er jo snakk om et område på nesten 50 dekar. Derfor var utformingen av området rundt stadion viktig. «Portalen» er en stor del av dette som en slags henvendelse mot resten av sentrum, buene som står frittstående i hver sving på stadion, ble viktig for å skape både romfølelse og plass. Det ble lagt mye i kunstnerisk utsmykning både inne og ute, også betalt av investorene, for Kjell Inge og Bjørn Rune var opptatt av at dette anlegget ikke bare skulle være et fotballstadion, men et bygg som skulle gi opplevelser både ute og inne for folk i byen, forteller han.
Det var også viktig for Røkke og Gjelsten at det skulle være et fint uteanlegg rundt fotballstadionet.
– Det måtte jo fylles ut mye, og fjorden ble jo bare djupere og djupere jo lenger utover vi fylte. Vi skulle ha plass til et grøntområde rundt stadion mot sør, øst og vest. I de første skissene hadde jeg skråvegger på stadion, men disse ble endret til vertikale vegger i hovedsak slik at vi fikk et smalere bygg og reduserte fyllingen ut i sjøen. Samtidig fylte vi på med masse og laget grønne voller mellom gangvegen og stadionbygget. Dette har stor betydning for opplevelsen av stadion fra sjøsida. Vollene demper høgden mot sjøen med en hel etasje, og gir anlegget en sterkere parkmessig profil, sier han.
Europa rundt
Å få oppdraget med å tegne en fotballstadion var uvanlig for arkitekten. Det var mye som måtte tas hensyn til i arbeidet.
– Det er klart det er krevende å gjøre dette helt fra «scratch». Dette skulle være en liten, men likevel stor, stadion med alle fasiliteter. Det var mange krav fra NFF, FIFA og UEFA som måtte overholdes, og mange særskilte krav i norske bygnings- og brannforskrifter måtte oppfylles, sier han.
I forarbeidet reiste Kosberg, sammen med byggherre, prosjektledelse og representanter for MFK, rundt i Europa for å lære både hva som var feil og riktig i andre stadionbygg.
– Problemet var at det fantes ingen stadion på den størrelsen som hadde gode løsninger vi kunne dra direkte nytte av. Spesielt var publikumsfasilitetene dårlige, forteller han.
– Men man lærer mye av de anleggene som ikke fungerer også, så disse befaringene var nyttige da vi planla logistikken og innholdet i stadionanlegget, legger han til.
Våt på tribunen?
I bestillingen fra Røkke og Gjelsten lå det et topp moderne stadion med plass til om lag 13.400 mennesker. – Vi måtte prøvde å skape et moderne anlegg, men samtidig lage en arkitektonisk utforming som ikke var for «motepreget», men som kunne «stå seg» over tid.
Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten var tett på undervegs i prosessen.
– De hadde et viktig krav om at alle plasser skulle være overdekt. Vi klarte det, men sjølsagt er også det vanskelig å unngå at noen kan bli våte i regnvær. Ei uke før åpningen ringte Kjell Inge meg fra stadion. Da sto han på nedre tribune mot nord, men ble likevel våt i sørvesten og regnværet. Han lurte på om jeg ikke hadde oppfattet kravet om overdekte sitteplasser? Jeg hisset meg litt opp og svarte at det dessverre ikke alltid regner «vertikalt» her i byen, noe Kjell Inge som Moldegutt også forsto, så han aksepterte forklaringen med et grynt og et smil, flirer Kosberg.
Strenge krav
Tribunene på Aker Stadion er bygd i to plan. Det har arkitekten flere viktige grunner for.
– At det er splittete tribuner, var viktig. Det ga et gjennomsyn i bygget, samtidig som stadion ble mer intim. Dessuten ga det plass til næringsareal og restauranter mellom øvre og nedre tribune, forteller han.
Noe av det som var vanskeligst, var kravet til rømningsveger.
– Dette er det veldig strenge krav på fra flere fronter, og vanskelig å beregne i et slikt bygg. Det var vel det jeg var mest nervøs for på åpningsdagen – å se hvor fort stadion ble tømt etter kampen, forteller Kjell Kosberg.
Prisregn
20 år etter bygget sto ferdig, framstår fortsatt Aker Stadion som et moderne fotballanlegg.
– Jeg husker at jeg sto i Storgata på åpningsdagen. Da kom en av de største stadionmotstanderne og tok meg i hånda og sa at han beklagde mange negative avisinnlegg og sa at han hadde tatt feil. Det betydde mye. I dag er det ingen klager på bygget, og det har vel bare vært ett tilfelle av tagging. Det viser seg alltid at om man legger ekstra i utsmykning og fasader på bygg, så blir det ikke så ofte tagget på, forteller han.
Og at bygget ble en suksess, har Kosberg fått flere håndfaste bevis på. I 1999 ble hans prosjekt nominert til «arkitekturens Oscar», Prix d´Excellence, og kom til finalen i Paris. Samme år mottok han den norske City-prisen for anlegget. I 2007 fikk også Aker Stadion og Kjell Kosberg Equalitas-prisen fra Likestilling- og diskrimineringsombudet for måten forholdene var lagt til rette for funksjonshemmete på.
– Det var en pris som betydde mye. Alt i alt så ble det jo et bra bygg, mye takket være debatten før stadion ble reist. Jeg synes også at plasseringen var riktig, og arkitektonisk ble den heller ikke så verst, smiler Kjell Kosberg.
Fått betalt for høg kvalitet
I mars 1997 ble byggearbeidet i Reknesfjæra igangsatt, og 13 måneder seinere sto stadionanlegget klart til bruk. Prosjektleder Jan Petter Storetvedt gir skryt til utbyggerne, arkitekten og Kjell Inge Røkke for at stadion ble slik den ble.
– Min rolle var for det meste den økonomiske kontrollen på prosjektet. Det var jo Kjell Kosberg som hadde den direkte dialogen med Kjell Inge Røkke. At stadion står slik den gjør i dag 20 år etter, er deres fortjeneste. For eksempel så krevde Røkke at der det var mye trafikk skulle det legges flis til brysthøyde. Alle ganger og trappeganger har dette. Hadde det vært gipsvegger så hadde det vært fullt av riper og hull. Kvaliteten på materialene var høg, og man har fått betalt for dette i ettertid, forteller Storetvedt.
Bygd for Champions League
Han forteller at det ikke var de største utfordringene rundt selve byggingen av anlegget.
– Et av de viktigste kravene fra Røkke og Gjelsten var at det skulle bygges et stadion som det kunne spilles Champions League på. Alle kravene for det skulle overholdes. Det viste seg jo å være lurt for det gikk vel ikke mer enn litt over et år så var det en realitet. Nå er ikke jeg noen ingeniør, men jeg synes å huske at det vanskeligste var at det var kort tid mellom fylling og bygging. Vi var litt redd for at massen ikke fikk satt seg ordentlig, men det gikk jo bra, forteller han.
Motstanden var viktig
Også Storetvedt sto midt i den rasende debatten i byen.
– Jeg vil bare si at uten den motstanden som var, så hadde aldri stadion blitt så fin som det den er. Mye ble forandret undervegs på grunn av dette, og det var ikke bare fordyrende ting vi rettet på, forteller han.
At anlegget ble godt mottatt da det sto ferdig, fikk de fort svar på.
– Det ble jo langt mer enn et fotballstadion. De første åra var det fullbooket av folk som bare ville komme og se på stadion. Innvendig er det jo en av byens største kunstutstillinger, forteller han.
Gåsehud
I 1999 ble Storetvedt direktør i Molde Fotball ASA og har flere gode minner fra Aker Stadion.
– Jeg er en av dem som var så heldig å få være på Mallorca da klubben kvalifiserte seg til Champions League i 1999. Å få oppleve Champions League-hymnen på Aker Stadion samme år rangerer jeg høgere enn selve åpningsdagen. Det var en helt utrolig opplevelse som ga meg gåsehud på hele kroppen, forteller Jan Petter Storetvedt.
Ansvar i 20 år
Mannen som stort sett har hatt ansvaret for driften av bygget siden det sto ferdig i april 1998, er Aadne Orvik.
– Jeg har vært i klubben siden mars-april 1998, så jeg kom samtidig som Aker Stadion. Men jeg var i styret i daværende supporter klubb allerede i 1981, så forholdet går langt tilbake i tid. Fra 1990–2000 var jeg også i hovedstyret, forteller Orvik.
Hans første rolle var jobben som arrangementssjef, men han ble snart driftsleder på Aker Stadion.
– Jeg var med en del i planleggingsfasen av anlegget og deltok på flere byggemøter, og har vel kanskje hatt det øverste ansvaret for stadion i snart 20 år nå, forteller han.
Tilpasninger undervegs
Også Orvik synes det er utrolig at det var bare så vidt praktanlegget kom seg opp.
– Merkelig nok så var det slik at det var bare så vidt det kom gjennom bystyret. Det var vel bare en stemmes overvekt for å gi tillatelsen, sier han.
Men han kan fortelle om et anlegg som står seg godt 20 år etter.
– Det har jo vært noen tilpasninger undervegs både når det gjelder billettutsalg, kiosker og toalett. Men større problem har vi ikke hatt. Kvalitetsmessig er det et utrolig bra bygg, forteller han.
Optimalt med tak
Blant de største synlige endringene er fasaden mot sør, og sjølsagt underlaget det spilles fotball på.
– Det er bygd en større treningssal på sørsida som har gjort fasiliteten for spillerne bedre. Og så ble det lagt kunstgress før 2014-sesongen, forteller han.
Nettopp underlaget er han veldig komfortabel med.
– Det har fungert utmerket. Klubben har gått fra å bruke banen 150 timer i året til nå da den brukes 1400 timer i året. Det hever nivået på hele klubben, forteller han.
– Men for en som har levd med anlegget hele vegen – er det noe som kunne vært enda bedre med Aker Stadion?
– Det hadde jo vært en drøm å kunne ha et tak man kunne trekke over i dårlig vær. Det hadde vært optimalt. Vi opplevde det på Amsterdam Arena og gjorde også undersøkelser på det her. Men det er en investering i 100-millionersklassen, så det ble for drøyt, sier Orvik og forteller om sine største opplevelser på Aker Stadion.
– Det er uten tvil åpningsdagen, Champions League og Europaligaen. Men likevel synes jeg hver eneste kamp som spilles her er en stor opplevelse. Jeg blir aldri lei, forteller Aadne Orvik.
Fotballspilleren
Men et fotballstadion handler i bunn og grunn mest om fotball. Og den som kanskje har sprunget flest meter på selve banen, er Daniel Berg Hestad. Han husker godt overgangen fra den gamle til den nye stadion.
– Det var jo en helt annen verden. Fasilitetene, baneforholdene og intimiteten til publikum kunne ikke sammenliknes. Det var veldig få som hadde noe i nærheten i Norge – kanskje Brann og Ullevaal stadion kanskje, sier Berg Hestad.
Han mener både spillere og supportere fikk en ny inspirasjon da Nye Molde stadion sto ferdig.
– Jeg vil påstå at vi ble et bedre lag. Det kom litt flere midler og ble en større satsing på laget. Dermed ble det også større kvalitet på det vi gjorde, forklarer han.
Glemmer aldri åpningen
MFK-legenden ble den første MFK-spilleren som scoret på det nye stadionet. Åpningskampen glemmer han aldri.
– Det var helt fantastisk stort. Alle forventningene i forkant og den elektriske stemningen under kampen. Hele laget var supergira og Lillestrøm hadde ikke en sjanse, sier han.
– Men hva er det beste med Aker Stadion?
– Det er selvfølgelig beliggenheten. Jeg hører veldig mye skryt fra folk som har vært her – både utlendinger og nordmenn. Det er et stadion som folk husker. Men den er jo også laget slik at det er en fantastisk ramme rundt kampene som spilles her. Når det er fullt hus, er det en utrolig god stemning, sier Daniel Berg Hestad.